Føler ingen glede

Miriam91

Betatt av forumet
Føler meg mislykket som ikke føler noe glede over barnet i magen. Har slitt med kvalme og oppkast i mange uker, og det tærer veldig på humøret. Håper jeg snart kan begynne å glede meg litt over å være gravid, da dette var veldig ønsket, og vi gikk gjennom Ivf for å få det til. Beklager all sytingen, men måtte bare få det ut en plass.
 
bare få det ut <3 det er LOV! det er derfor forum er til er det vel ikke? :D få det ut så mye du orker <3
 
og SELVFØLGELIG tærer den formen på humøret! hallo? Konstant dårlig? hvem ville IKKE blitt i dårlig humør? du er bare menneske du også, som alle oss andre! :) <3

GOD klem til deg! håper formen kommer seg raskt snart <3
 
Ååå, du er ikke alene.
Jeg har vært skikkelig nede og oppmuntrende ord som "kvalme er et regn på at alt er bra:)" og "Gevinsten er stor i den andre enden" har overhode ikke hjulpet.
Men, når formen din blir bedre er jeg sikker på at humøret også stiger og med stigende humør kommer også gleden :)
Jeg har vært så langt nede at jeg har spurt meg selv om det er verdt det.
Også bestemt meg for at jeg ikke får gjennom dette en gang til uanseyt resultat denne gangen, det var rett og slett forferdelig.
Men!! Alt er litt bedre nå som kvalmen har avtatt litt :)
 
Åh! Tro meg, jeg har angret! Og jeg angret med forrige også. Frem til uke 20!
Når en fra uke 7 ligger rett ut på mørkt soverom 20 av 24t i døgnet, og ikke jobber, ikke er sosial, ikke orker å være med min egen unge eller mann, og er konstant KVALM og enkelte dager ikke engang har fått skiftet eller vasket meg fordi jeg er så dårlig. -DA kommer tårene og en skulle ønske en kunne trykke på nødstopp knappen. Du er virkelig ikke alene.
Men , det som holder meg oppe av og til, er at for hver dag som går er det en dag mindre igjen å være dårlig. Og nå er vi snart over det værste, jeg er i uke 9, og for de aller fleste er dette værste mnd.
 
Om jeg kan gi dere litt håp så har jeg blitt sakte men sikkert bedre, er i uke 13 nå. Kaster ikke opp lenger, har ikke konstant hodepine, klarer å dusje uten altfor mye pes, og er på jobb 40 pr, men etter en halv dag er jeg sliten og ødelagt. Men er hvertfall ikke så sykt kvalm og annet shit hele tiden :)
 
Føler meg mislykket som ikke føler noe glede over barnet i magen. Har slitt med kvalme og oppkast i mange uker, og det tærer veldig på humøret. Håper jeg snart kan begynne å glede meg litt over å være gravid, da dette var veldig ønsket, og vi gikk gjennom Ivf for å få det til. Beklager all sytingen, men måtte bare få det ut en plass.
Skjønner deg godt!!! Helt jævlig med den spyingen og kvalmen over lang tid. Kjenner ikke mye glede jeg heller, og skrev et innlegg om det tidligere. Det kommer!!! :):) god bedring
 
Forstår deg veldig godt. Jeg tåler ikke all den hormonelle forandringen i kroppen og humør og sinnstilstand er deretter. Jeg begynte og føle meg bedre i midten av 2 trimester sist. Håper det skjer litt før denne gangen! Selv om jeg er glad for barnet i magen er jeg allikevel påvirket og det daler lett mellom glede anger sorg bekymring og gruing. Tror mange opplever dette. Det er en enorm omveltning for kroppen
 
Jeg sliter med det samme som deg, jeg spyr hver dag og er konstant kvalm. Merker godt at det tærer på energien og humøret. Vi får håpe kvalmen slipper nå snart
 
prøv alle hjelpemidler jenter! akupunktur, seaband, afipran, ingefær osv. jeg var helt ræva, men jeg ble bedre å det er så godt! tanken på abort var tilstede ja!
 
Hvor mange behandlinger tok du , eller har du tenkt å ta? Hva med denne trøttheten / utmattelsen, kan akupunktur funke mot det og?

tok en behandling med nåler. skulle en til men har ikke rukket det, men kvalen er vekk, og har fått mer energi, så ja det kan hjelpe ☺
trøtthet må man gjennom, prøve å hvile å sove når man kan, kroppen jobber jo på spreng ☺
 
Jeg er sååå glad dette er siste gangen!!! Det er ikke på langt nær så ille som sist, men formen er ikke på topp heller. Trodde jeg skulle slippe å spy, men de siste ukene har jeg hatt noen runder over doskåla...har bare lyst å sove og spise. Har på det verste vurdert abort også(men den tanken forsvant heldigvis da jeg så knøttet på UL)...oppi alt dette så har jeg en super trassen 3 åring, juleforberedelser og ja:depressed:....Gi meg styrke til å komme igjennom jula.

Håper virkelig at 2. trimester blir bedre. Akkurat nå ser jeg sykemelding i sikte :(

I dag knekte jeg sammen fordi duotesten først blir til neste år...:sad010
 
Back
Topp