føler ikke noe glede over graviditeten

T

tante_tabitha

Blir kjent med forumet
Er 20 uker på vei nå og har enda ikke fått den følelsen det virker som alle får når de er gravide. Føler absolutt ikke at det er en nydelig tid man koser seg i.
Jeg har vært mye kvalm, kjenner hormonene sprute og er plaget med ryggen, så jeg merker jo at jeg er gravid. Men magen vokser så sent og jeg føler ikke noen tilknytting til den lille gutten som er der inne. Det er nesten som han ikke er min.
Har de siste ukene slitt mye med at jeg ikke trives noen steder og alt bare er negativt. I går følte jeg bare at alt rant over etter en kjedelig dag på jobb hvir sjefen har sluttet å snakke med meg pga noen uenigheter oss i mellom, og jeg har bare grått etterpå.

Er nesten enda mer trist å se hvordan andre gleder seg over graviditeten, for jeg ønsker så veldig jeg og kunnne ha det sånn. Misforstå ikke, jeg unner dere alle den tiden!!

Er dewt fler som har det slikt. Synes det er veldig vanskelig å forklare for alle rundt meg.
 
Hei[:)]Det kommer nok skal du se..du er jo halvveis og det er ikke for lenge igjen...Du er nok inne i en litt dårlig periode..det går jo opp og ned..Og det påvirker ikke akkurat positivt å være uenig med sjefen[:-]Så morsgleden kommer den[;)]Finn på noe med noen venninner og fokuser på noe annet du..så plutselig så skinner verden igjen skal du se[;)]
 
[:)] takk. Har sykemeldt meg litt nå for å samle meg. jobber hele dagen, fra12-8. så det er det eneste jeg gjør om dagen. Prøve å bruke tiden fornuftig!
 
noen ganger har jeg tenkt at det å bli gravid er det værste som har skjedd meg.. men det er fordi kroppen min har forandret seg, klærna mine passer ikke lenger, jeg kan ikke trene som jeg gjorde før etc.. var også mye dårlig i begynnelsen, men nå har ting hjulpet på..
 
lykke til, tror det er lurt av deg å sykemelde deg!!
 
arg! var hos legen nå, som ba meg sykemelde meg fra i går. Fikk ikke sykemeld likevel. Ho hørte ikke noe av hva jeg sa og trakk den konklusjonen at det kun var jobben som plaget meg. Jeg var bare ung og uerfaren og ble sammenlignet med de i unge mødre. Fortalte at det kan jeg ikke si at jeg kjente meg igjen i det. (takk for komplimentet) Sliter veldig med å fungere om dagen og trengte ikke den timen der. Men i papirene skrev ho at jeg har fødselsdepresjon. Lurer litt på min journal, der må det stå mye rart... jeg skjønner ikke at ho ikke kan fortelle meg det samme som hun skriver i papiret. Føler virkelig ikke at jeg får noe hjelp der. Tvert i mot. Trengte ikke høre at jeg er ung og uerfaren, er usikker nok fra før her.
 
jeg også hadde det veldig vanskelig fra straten av egentlig..
ble gravid midt oppi en kjempe konflikt på arb. plassen hvor de hadde sagt meg opp i sykmld perioden og heller ikke sagt noe[&:] så det ble mye om og menn med nav, lege, fagforbund, lønningskontor og ikke minst arb giver....
og når dette var "ferdig" så ble det diskusjon men min andre sjef for hun nekta å tilrettelegge sånn at jeg kunne være i jobb så jeg måtte ringe arb.tilsynet.
også nå i ettertid som det har ordna seg mellom meg og arb.giver tuller nav med pengene mine så det har bare hvert rot siden jeg fant ut at jeg var gravid... nå er jeg i uke 35 og det er fremdeles rot hos nav...
 
så jeg kan si at jeg har ikke klart å være veldig entusiastisk over graviditeten og ønsket en periode at det ikke hadde skjedd selv om det var planlagt.
men jeg tror det hjelper å få litt avstand og litt ro.
sortere litt tanker å følelser og ikke minst ha noen å prate med.
 
Det virker ikke som de rettighetene vi har på papiret ikke gjelder i praksis når jeg leser det du skriver. Du har krav på tilrettelegging uansett hva arbeidsgiver sier. Var nettopp i kontakt med fagforb. ang. det. klipper inn:

For øvrig sier arbeidsmiljøloven at en kvinne som har et arbeid som blir for tungt for henne på slutten av svangerskapet bør ta dette opp med arbeidsgiver slik at vedkommende kan få noe annet å gjøre i denne perioden. Arbeidsgiver har plikt til å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt også under svangerskapet.

Henvisning: Arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 2-1.

Men det hjelper lite for deg nå[&o]
Håpe det ordner seg for deg nå, og at du får en fin tid når den lille kommer[:)]
 
nei det er rart det der når det står svart på hvitt at det har du krav på... men dette skjedde for en stund siden og jeg kontaktet arb.tilsynet så hun fikk en refs der i fra så ordnet alt seg på arb. plassen.
nå mangler det bare at nav rydder opp å gir meg de pengene jeg har krav på...
men har det mye bedre nå selv om det med nav sliter litt men det er ikke så ille... det blir ille hvis de kommer å sier at jeg ikke får penger alikevell... men har lært nå at det ikke hjelper å ta sorgene på forskudd... så jeg venter i spenning[:)]
 
NAV er jo ikke kjent for å være raske[;)] Men tilslutt må de jo bare. Men da får du vel tilbakebetalt hvis det tar lang tid, det er jo iallefall deilig. Men får det som regel til å gå rundt i mellomtiden, selv om det er kjedelig å aldri ha noe ekstra. Håpe de får fart på seg så det er klart når den lille kommer da:)

Merker allerede nå at jeg har litt mer overskudd etter bare noen dager hjemme, får jo sove dobbelt så mye og:) Jobber på kundeservice, så er en krevendes jobb psykisk. Men snart skinner nok sola til oss:)
 
Ikke ha dårlig samvittighet fordi du ikke gleder deg! Å være gravid er ofte en tung, ensom og utakknemlig jobb. Det er ikke alltid man føler seg som en lykkelig glansbilde-gravid, men kanskje i steden tjukk, deprimert og fremmedgjort for din egen kropp og barnet du har inni deg, men ikke helt klarer å forholde deg til? Jeg hadde nok litt av de samme de samme følelsene under det første svangerskapet - klarte ikke helt å forholde meg til at jeg var gravid og hadde mange tunge stunder.
 
Men det kommer! Ikke forvent deg noen lykkefølelse når du ser barnet heller med en gang. Husk at dette er en person du aldri har møtt før, og det ofte tar tid å bli kjent med og begynne å elske en person.
 
ORIGINAL: *Bajas*



Jeg hadde det akkurat som du har det, jeg fikk aldri noen følelse av å være gravid..Gutten inni meg var helt fremmed! Jeg gledet meg ikke til og få ham ut... For min del hadde det mye å gjøre med at det var et uventet svangerskap og bf ville ikke ha noe med oss å gjøre...
Men etter fødselen kom morsfølelsen sakte men sikkert... Og idag hadde jeg dødd uten sønnen min..
Så selv om du ikke føler tilknytning til barnet under svangerskapet, vil det endre seg når barnet  er der....[;)]  


godt å høre. Har det ganske likt slik lille raring forteller det selv.
 
ORIGINAL: TonjeJenta

ORIGINAL: *Bajas*



Jeg hadde det akkurat som du har det, jeg fikk aldri noen følelse av å være gravid..Gutten inni meg var helt fremmed! Jeg gledet meg ikke til og få ham ut... For min del hadde det mye å gjøre med at det var et uventet svangerskap og bf ville ikke ha noe med oss å gjøre...
Men etter fødselen kom morsfølelsen sakte men sikkert... Og idag hadde jeg dødd uten sønnen min..
Så selv om du ikke føler tilknytning til barnet under svangerskapet, vil det endre seg når barnet  er der....[;)]  


godt å høre. Har det ganske likt slik lille raring forteller det selv.

 
VELDIG godt å høre ja.
 
"alle andre" virker liksom å være helt oppi skyene, og så sitter man der da.. med dårlig samvitttighet ordi man ikke gleder seg.[&o] slitsomt. Og jeg har begynt å stresse noe vanvittig med det, ettersom jeg er over 30 uker på vei.
 
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp