Jeg skal innrømme at jeg ikke er komfortabel med gravidkroppen min. Puppene er vulgært store, og jeg føler jeg må dekke de med skjerf e.l. (Er vant med å være ganske flat til vanlig...) Ingen klær sitter pent, og jeg føler meg bare stor og klossete. Magen er i veien, og det føles tungt og ubehagelig. Jeg skulle ønske jeg følte meg flott og strålende, slik som mange sier at de gjør, men jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å få bort den store magen, og at brystene etterhvert går tilbake til normal størrelse. (Men det blir jo ikke før om et års tid eller noe, når jeg ikke skal amme mer. Håper at ammingen går bra, slik som sist!)
Når det er sagt, så synes jeg absolutt det er verdt det. Jeg skulle gjerne ha gått gravid i to år dersom det skulle til for å få barn, og puppene kunne godt ha vært store i mye lengre tid uten at det hadde gjort noe. 9 mnd med mage og to år med store bryst er ikke noe offer, altså! Det er helt fantastisk å kjenne lillemann i magen, og datteren jeg allerede har er det beste som har skjedd meg. Strekkmerker, ubehag under graviditet, smertene ved fødsel, det betyr ingenting! Jeg elsker å være mamma, og er utrolig takknemlig for at jeg får bli det igjen!
Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
