Føler avmakt i forholdet

[Bkno0186892]

Skal prøve å holde meg kort. Jeg har vært sammen med mannen i 4 år snart. Vi har det som regel veldig fint, men det har skjedd mye som gjør at jeg har begynt å miste gnisten og følelser i en periode. Disse har begynt å komme tilbake nå, men i takt med det merker jeg at han begynner å oppføre seg som han har gjort tidligere i forholdet.

Her om dagen skjedde det en hendelse på telefonen, det var en uenighet oss i mellom. Han mener jeg behandler han urettferdig og han går veldig på meg og mine feil, pga denne uenigheten. Jeg forsvarer meg med at jeg opplever det motsatt, og mer får jeg ikke si.
Derifra er historien lik som alltid. Han gjør det slutt, og slenger på røret. Han svarer ikke når jeg ringer opp igjen.
Når han tilslutt svarer, så er det med «hva vil du» og legger det over på meg å fikse opp i forholdet for å unngå at han skal forlate forholdet. Han lar meg ikke snakke ferdig, så fort jeg sier noe og han skjønner at jeg ikke følger oppskriften om å legge meg flat, si unnskyld og si meg enig i hans påstander, så skjer det samme. Han sier at han er ferdig med meg og slenger på røret. Han mener at jeg prøver å manipulere han, fordi jeg opplever det helt annerledes enn han, og han er ikke interessert i å snakke om hva som skjedde på en konstruktiv måte. Han slenger alt over på at jeg er den som skaper problemer.
Alltid er det jeg som kontakter han igjen senere for å ordne opp. Han bare sitter å venter på at det skal skje, så han kan legge kravene mot meg om hva jeg må gjøre for å beholde forholdet..
Vi har snakket om dette før, og jeg har gjort det tydelig at dette sårer meg veldig, og at det ikke er greit.

Det som er nytt med hendelsen i i helgen, er at han også blokkerte meg på alle sosiale medier og telefon. Når han tilslutt ringte opp senere, uten noen unnskyldning fra hans side; så sa jeg at jeg ikke kunne ha det slik som dette. Og at å blokkere noen man er sammen med er ikke greit og at jeg ønsket ikke å fortsette forholdet sånn. Han sier da at han mente det han sa om at det var slutt og det valget hadde han tatt. Også legger han på. Jeg ringte ikke opp igjen, å det er nå flere dager siden.

Jeg føler meg rett og slett ødelagt. Og tankene om at det faktisk er jeg som er problemet dukker opp. Jeg vet at jeg gjør feil, jeg kan være urimelig og vanskelig på lik linje med han, men så tenker jeg at hva har jeg gjort som fortjener å bli lekt med slik som dette.. Jeg truer aldri med å gjøre det slutt, eller driver med silent treatment. Noe jeg synes er vanvittig vondt, og det vekker utrolig vonde følelser i meg.

Trenger egentlig bare å lufte tankene og få noen råd..

 

[Miss_30]

Han venter på at du skal legge deg flat, men det er han som har store problemer her. Voksne personer oppfører seg ikke sånn som han. Dere har vel ikke barn sammen?

 

[Lil_sol]

Dette høres slettes ikke bra ut. Pakk sammen og reis er mitt beste råd. Det er vondt ei lita stund også merker du hvor godt det er å ikke bli manipulert sånn. Ingen vanlige voksne folk oppfører seg slik som det der, og gjør de det får det konsekvenser. Her virker det som det er vanskelig å få han til å innse at han slettes ikke er feilfri. Du har rett i at sånn her kan du ikke ha det. Løp!

 

[Lillafrosk]

Vifter litt med det røde flagget, jeg.

Dette er manipulerende oppførsel til de grader. Å mene på at kun du gjør feil, og at kun du skal gjøre alt for at han skal bli..?
Hvis forholdet hele tiden går ut på at han skal stille krav til deg og ikke gi noe tilbake, så er det ikke verdt det, uansett.
Ta "oppsigelsen" hans på alvor, gi faen i guttungen og lag deg et bedre liv uten ham.
Vet det er vanskelig når man står i det, men helt fra siden.. så tenker jeg det beste er at du bare unngår å kontakte ham noen gang igjen. Han har gjort det slutt, og du har det nok definitivt bedre uten ham (selv om det er tungt den første tiden etterpå).
Mulig han blir å angre seg etterhvert når han innser at du ikke orket bli manipulert mer; så med mindre dere har noe felles eie eller barn sammen og MÅ ha kontakt av den grunn, så kan det egentlig bare være like greit å slette ham fra alt. (Så slipper du se navnet hans på sosiale medier og tlf osv.). Blokker om han tar kontakt og blir plagsom eller ufin.

 

[Svartsol]

Skal prøve å holde meg kort. Jeg har vært sammen med mannen i 4 år snart. Vi har det som regel veldig fint, men det har skjedd mye som gjør at jeg har begynt å miste gnisten og følelser i en periode. Disse har begynt å komme tilbake nå, men i takt med det merker jeg at han begynner å oppføre seg som han har gjort tidligere i forholdet.

Her om dagen skjedde det en hendelse på telefonen, det var en uenighet oss i mellom. Han mener jeg behandler han urettferdig og han går veldig på meg og mine feil, pga denne uenigheten. Jeg forsvarer meg med at jeg opplever det motsatt, og mer får jeg ikke si.
Derifra er historien lik som alltid. Han gjør det slutt, og slenger på røret. Han svarer ikke når jeg ringer opp igjen.
Når han tilslutt svarer, så er det med «hva vil du» og legger det over på meg å fikse opp i forholdet for å unngå at han skal forlate forholdet. Han lar meg ikke snakke ferdig, så fort jeg sier noe og han skjønner at jeg ikke følger oppskriften om å legge meg flat, si unnskyld og si meg enig i hans påstander, så skjer det samme. Han sier at han er ferdig med meg og slenger på røret. Han mener at jeg prøver å manipulere han, fordi jeg opplever det helt annerledes enn han, og han er ikke interessert i å snakke om hva som skjedde på en konstruktiv måte. Han slenger alt over på at jeg er den som skaper problemer.
Alltid er det jeg som kontakter han igjen senere for å ordne opp. Han bare sitter å venter på at det skal skje, så han kan legge kravene mot meg om hva jeg må gjøre for å beholde forholdet..
Vi har snakket om dette før, og jeg har gjort det tydelig at dette sårer meg veldig, og at det ikke er greit.

Det som er nytt med hendelsen i i helgen, er at han også blokkerte meg på alle sosiale medier og telefon. Når han tilslutt ringte opp senere, uten noen unnskyldning fra hans side; så sa jeg at jeg ikke kunne ha det slik som dette. Og at å blokkere noen man er sammen med er ikke greit og at jeg ønsket ikke å fortsette forholdet sånn. Han sier da at han mente det han sa om at det var slutt og det valget hadde han tatt. Også legger han på. Jeg ringte ikke opp igjen, å det er nå flere dager siden.

Jeg føler meg rett og slett ødelagt. Og tankene om at det faktisk er jeg som er problemet dukker opp. Jeg vet at jeg gjør feil, jeg kan være urimelig og vanskelig på lik linje med han, men så tenker jeg at hva har jeg gjort som fortjener å bli lekt med slik som dette.. Jeg truer aldri med å gjøre det slutt, eller driver med silent treatment. Noe jeg synes er vanvittig vondt, og det vekker utrolig vonde følelser i meg.

Trenger egentlig bare å lufte tankene og få noen råd..

Jeg synes han virker ganske hensynsløs i sin fremferd, kanskje uten å mene det. Jeg kan se for meg at han ikke har hatt de beste eksemplene hjemmefra da han var liten angående det å forholde seg til konflikter. Det er ikke greit å true med å gjøre det slutt gjentatte ganger, og det er ikke greit å stonewalle noen (silent treatment). Hvis dere skal komme noen vei, vil jeg tro at hjelp utenfra vil være bra. Terapi? Og om han ikke gidder det, kanskje du skal ta ham på ordet neste gang. Sier han at det er slutt, ja så er det slutt for din del også. For sånn kan du i alle fall ikke leve.

 

[Bkno0186892]

Takk for svar, dere. Jeg har ikke tenkt å kontakte han igjen, nei.. Klarer ikke en runde til med å få ting i orden, å vite at jeg må sitte å ta i mot kjeft og kritikk. Han erkjenner forsåvidt sine feil, men legger liksom til at han er på vei å bli bedre på sine områder. Men at jeg ikke evner å bli bedre i forholdet. At det er utilgivelig, det jeg gjør. Og ofte tenker jeg over situasjonen i hodet mitt mange ganger, og finner ikke denne grunnen som han mener er utilgivelig.. Det er vel det som trigger meg mest, da jeg har tilgitt han utallige feiltrinn. At man kan være såret og skuffet over partner i en krangel forstår jeg, men å si at noe er utilgivelig, da burde det være veldig alvorlig tenker jeg. Han sier ofte at jeg hindrer han fra å bli en bedre person foreksempel.. og det i mine øyne er utilgivelig å si om partner..

Han har pakket sakene sine å forlatt leiligheten, så er ikke bundet til han videre på noe vis, annet enn følelsesmessig.

 

[Juny]

Når jeg leste dette måtte jeg tenke på ungdomsskolen med en gang. Dette hadde jeg ikke brukt ett sekund mer av på i mitt liv. Lykke til, det er så mye godt der ute!