Følelsesmessig bergogdalbane...

Marian87

2012❤️2016❤️2020❤️2023❤️
Aprillykke 2016
September 2012
Junilykke 2020 ♡
...ugh, har hatt to skikkelig kjipe dager med mange tårer og bekymringer og lurer nå på om de neste 6 månedene skal være like bekymringsfulle som de første 12 ukene??? 
I går hadde jeg litt misfarget utflod etter sengekos, noe alle sier er helt normalt, men kombinert med endel "voksesmerter" og menssmerter begynner de små grå å kverne på om noe kan være galt. Løper på do i ett sett og studerer papiret for å sjekke at det har riktig farge, er det mulig å være så hysterisk??? Så jo et bankende hjerte for en uke siden, så mest sannsynlig er vel alt i orden, men hjernen vil ikke høre på fornuften og hormonene hiver seg med på bølgen så tårene triller i ett sett...skikkelig slitsomt! Mannen er ute å reiser, så er alene hjemme i tillegg med tankekverna! Noen som opplever det samme innimellom? Har hatt sikkert 5-6 slike bekymringsrunder de siste 11 ukene. Trenger tips til måter å snakke seg selv til fornuft på, kan jo ikke løpe til legen og ultralyd i ett sett heller! 
 
Eneste jeg kan si: Jeg er helt lik!

Men jeg tror at dersom vi tror det går bra, så går det nok bra
 

Det er ikke godt å være så bekymret. Jeg har heldigvis sluppet "billig" unna til nå, har ikke bekymringer. Har vært på en UL, til fastlegen og jordmor, og det har vært trygt og godt. 

Håper du finner en løsning på bekymringene dine...for deg spiren sin del... 

 
har jo vært til 2stk UL og alt står bra til der inne, sist var den lille 9+3, for 1,5 uker siden, og alt var helt fint! Men den irrasjonelle frykten for at hjertet skal slutte å slå vil liksom ikke slippe taket helt. Menmen, heldigvis er det kun noen dager hvor jeg er skikkelig bekymra mens stort sett går det bra, hver gang jeg er kvalm priser jeg meg lykkelig! Så må vel bare jobbe med meg selv for å virkelig tro på at den lille har det fint og kommer til å bli en stor fin baby! 
 
Lykke til på UL i morgen!
Synes det er så godt å dele bekymringene med andre i samme situasjon! Har ei venninne som også er gravid og hun skjønte ikke hva jeg snakket om når det kom til bekymringer, hun har blitt gravid to ganger på første forsøk og bært fram friske barn begge gangene, nå i 20.uke. Nesten så jeg ble litt frustrert på henne pga bekymringsløsheta hennes! Menmen, man er forskjellig, og jeg er en tenker og bekymret av natur  Jeg blir roligere av å legge hendene på magen og snakke litt til den lille, på jobb/skolen bare gir jeg han/hun gode tanker, men synes det gjør meg mer avslappet! 
 
Back
Topp