Følelser på avveie

TKW

Gift med forumet
Assistert-jentene
Septembergull'17
Sommerfuglene
Marshmallows2021
Februarhjertene 2025
Hvordan går det med følelseslivet i hormonkjøret?
Sist gråt jeg for den minste lille ting, og var kronisk på grinern. Denne gangen er det lite av det, heller tvert i mot. Jeg er så irritabel! Jeg kan fyre opp for den minste ting, og kjenner at jeg går og er sint på alt og alle, særlig sjefen(e) kunne jeg pælma ut et vindu om anledningen bød seg. Er det bare meg? Den eneste som slipper unna er treåringen, men uten barnehagen hadde jeg nok hatt rimelig kort lunte der også. Føler meg som en dårlig arbeidstager og et dårlig medmenneske som går rundt og synes alle andre er idioter.
 
Hvordan går det med følelseslivet i hormonkjøret?
Sist gråt jeg for den minste lille ting, og var kronisk på grinern. Denne gangen er det lite av det, heller tvert i mot. Jeg er så irritabel! Jeg kan fyre opp for den minste ting, og kjenner at jeg går og er sint på alt og alle, særlig sjefen(e) kunne jeg pælma ut et vindu om anledningen bød seg. Er det bare meg? Den eneste som slipper unna er treåringen, men uten barnehagen hadde jeg nok hatt rimelig kort lunte der også. Føler meg som en dårlig arbeidstager og et dårlig medmenneske som går rundt og synes alle andre er idioter.
Jeg har det også sånn!
Det går spesielt utover mannen her da, da det er "trygt". :hilarious: klarer heldigvis å være blid å hyggelig på jobb, men herregud såååå mange idioter det finnes - har mest lyst til å filleriste dem!
 
Jeg har det også sånn!
Det går spesielt utover mannen her da, da det er "trygt". :hilarious: klarer heldigvis å være blid å hyggelig på jobb, men herregud såååå mange idioter det finnes - har mest lyst til å filleriste dem!
Betryggende at det ikke er bare meg!
 
Du er absolutt ikke alene.... Jeg blir sint for en minste ting.
Gubben sier det å at på de 3 årene vi har vært sammen har jeg aldri vært så hissig og irritert som nå:woot: merker veldig på tolmodigheten når det kommer til han å ungene... Heldigvis går det mest utover han. Hjelper ikke akk på at jeg går hjemme hele dagen å er sykemeldt:facepalm:
 
Her får kjæresten kjenne på min irritasjon. Stakkars mann! Klarer å holde meg når det kommer til andre, men når jeg da kommer hjem er grensa for hvor mye idioti jeg klarer fylt.
Heldigvis skjønner han at jeg er hormonell, og har sagt at forståelsen for mine humørsvingninger er stor :p:oops:
 
Jeg blir litt lettere til sinns av at det er flere enn meg som er pissed, jeg håper det roer seg ned igjen snart.
 
Er mer lei meg og litt borte i mitt eget hodet denne gangen. Håper det også går over etter hvert..
 
Jeg bare gråter av alt... Er vanligvis ikke så lettrørt, men nå gråter jeg av musikk og av søte dyrevideoer på FB. Begynte også å gråte da kjæresten tilbød seg å sykle på butikken sent på kvelden fordi vi ikke hadde mer is i fryseren.
 
Ble på gråten i dag da jeg skulle velge en willow tree-figur i gave til en venninne

Før jeg visste at jeg var gravid hadde jeg et par dager på jobb hvor jeg snakket rett fra levra om ting jeg mente var galt. Ikke helt meg, jeg sa til mannen at enten så har jeg fått personlighetsforstyrrelse eller så er jeg gravid. Og det var jeg
 
Blir så fort sinna! Stakkars mannen :hilarious:
Prøver virkelig å skjerpe meg, noen dager går det, andre dager ikke i det heletatt :rolleyes:
 
Jeg er mer som konstant irritert for tiden...
Glefser og klager. Omg bra man driver med sosial distansering hahaha men synes litt synd på mannen stakkar. Men han ler av meg, så da fortjener han litt kjeft (^_-)
 
Back
Topp