Følelser jeg aldri har kjent på

LeneK

Andre møte med forumet
Hei!
Er i dag 6+4, og det skjer så mye i kroppen min som jeg aldri har opplevde før.
Til vanlig er jeg en person som er veldig tålmodig og blir sjeldent sint.
Men nå, er det like før jeg eksploderer av alt og ingenting! Jeg tåler absolutt ingenting! Jeg er så sint hele tiden, så sint at jeg har lyst å rope og grine.. har også null tålmodighet.
I tillegg så takler jeg ikke at kjæresten tar på meg. Blir faktisk dårlig. Alt blir for mye hele tiden!

Er det noen som har opplevde dette? Er det normalt? Vil det gå over?
Tar også i mot råd om hvordan jeg skal klare å takle dette.

Hilsen J******g frustrert [emoji24]
 
Hei!
Er i dag 6+4, og det skjer så mye i kroppen min som jeg aldri har opplevde før.
Til vanlig er jeg en person som er veldig tålmodig og blir sjeldent sint.
Men nå, er det like før jeg eksploderer av alt og ingenting! Jeg tåler absolutt ingenting! Jeg er så sint hele tiden, så sint at jeg har lyst å rope og grine.. har også null tålmodighet.
I tillegg så takler jeg ikke at kjæresten tar på meg. Blir faktisk dårlig. Alt blir for mye hele tiden!

Er det noen som har opplevde dette? Er det normalt? Vil det gå over?
Tar også i mot råd om hvordan jeg skal klare å takle dette.

Hilsen J******g frustrert [emoji24]
Jeg kjenner at jeg sliter spesielt med det der med tålmodigheten og sinnet. Tror det handler om alle hormonene.. I tillegg er jeg innmari følsom om dagen og gråter for ingenting :hilarious:

Sist svangerskap takla ikke jeg heller å ha mannen min for nært. Han måtte fint finne seg i å holde litt avstand.. Heldigvis har jeg en forståelsesfull mann som forsto at det ikke var han det var noe galt med men at det var sånn det måtte være for at jeg skulle ha det bra.

Mitt eneste tips er å prate med kjæresten din og kanskje be om litt ekstra hjelp i hverdagen så du får muligheten til å slappe av litt ekstra og kanskje kan få litt tid for deg selv om det kan hjelpe for deg:happy:

Jeg håper personlig at det går litt over når jeg slutter å være så innmari trøtt og kvalm..
 
Ja, jeg tror det kan være lurt å snakke med han om det, slik at han skjønner at dette ikke nødvendigvis har med han å gjøre, men at graviditeten gjør en del ting med kvinnekroppen (og -sinnet). Jeg er helt sikker på at han forstår, og at det kan gjøre ting lettere for deg. Ikke bra å holde ting inne, så om du er sint, så se om du finner en måte å få utløp for det. F.eks en punchingball eller noe :D
 
Nå kaaan jeg kanskje være litt hissig fra før av da.. Dvs, mannen merker det stort sett dagen før mens. Og jeg har også sykt kort lunte om dagen.... Mye værre enn vanlig, og mye mer vanskelig å holde i sjakk..
 
Jeg er veldig hissig om dagen. :shifty: Og blir like fort nedstemt og lei meg. Men reagerer mye på hormonendringer i kroppen og har slitt en del med Prevansjon også pga dette. :p Gleder meg til stabiliserer litt mer!
 
Jeg har det akkurat på samme måten! Er opp og ned, alle veier. Hulkegråter utstoppelig over bagateller, og har fått en sånn utrolig stahet - jeg klarer ikke å gi meg selv om jeg vet at jeg tar feil. Det koker inni meg av raseri og jeg føler meg også veldig ensom og alene. Som en fremmed i leiligheten vår, i byen jeg bor i og blant vennene mine. Isolerer meg mer, og synes verden er skummel og kjip å føde et barn inn i for tiden.
 
Back
Topp