Følelser. Berg -og dalbane.

[Mamma til 3 :)]

Hei! Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Er vel mest for å få luftet tankene litt.

Har de siste ukene hatt ei småtøff tid.
Først var jeg/vi overlykkelig over å få en lillebror/søster til de vi har fra før. Gledet oss masse, og alt var bare fryd og gammen

Men når vi var på Kreta mistet vi en liten spire når jeg var 10+5 (som mange har fått med seg) verden falt i grus akkurat der og da. Aldri mistet før dette. Så alt var skremmende og forferdelig, når det skjedde.

Når vi kom hjem, fikk snakket med lege,så henvist til ul,så viser det seg å være en til der. Vi ble igjen superlykkelig og det er jeg enda !!

Jeg har fremdeles ikke kommet over SA'en.
Så når jeg tenker glade tanker om den i magen, er det noe som sier meg at jeg kanskje skulle vært mer trist for den som ikke er med videre.
Og når jeg føler sorg,får jeg dårlig samvittighet for den i magen. Pluss at jeg er superbekymret for den som er igjen.

Og med lite symptomer siste dagene,hjelper ikke det noe særlig på.

 

[LykkeligGift]

Huff jeg skjønner deg godt! Du har vært gjennom noe tøft og jeg tror det er viktig at du gir deg selv "lov" til å sørge over den lille du mistet Det er også helt normalt at symptomene avtar litt, men det er nok ikke lenge til både magen og sparkene kommer. Og noen ganger hjelper det å rett og slett få satt ord på følelsene dine slik du har gjort nå Får inntrykk av at vi er mange her inne som har det litt tungt og/eller er frustrerte og da er det flott at vi kan støtte hverandre

 

[Mamma til 3 :)]

Huff jeg skjønner deg godt! Du har vært gjennom noe tøft og jeg tror det er viktig at du gir deg selv "lov" til å sørge over den lille du mistet Det er også helt normalt at symptomene avtar litt, men det er nok ikke lenge til både magen og sparkene kommer. Og noen ganger hjelper det å rett og slett få satt ord på følelsene dine slik du har gjort nå Får inntrykk av at vi er mange her inne som har det litt tungt og/eller er frustrerte og da er det flott at vi kan støtte hverandre

Jo, jeg skjønner det. Men når jeg sørger, blir jeg redd for den lille i magen. At det ikke er bra, på en måte. :/ skal ikke være enkelt bestandig... Det er godt å ha en plass å blåse ut ihvertfall

 

[Solblom]

Sniker fra februar her..
Jeg forstår godt (iallefall litt) hvordan du har det. Jeg har ikke opplevd SA, men vi var i Tsjekkia for å få satt inn egg ved hjelp av egg- og sæddonor. De satt inn 2 egg, med beskjed om at det var 75% sjanse for 1 og 25% sjanse for tvillinger. Jeg og vi håpet inderlig på tvillinger. Barna vi har fra før er 14 og 8 år og vi nærmer oss 40. Med tvillinger hadde vi ikke fått nok et "enebarn", på en måte. HCG-nivået var skyhøyt, så jeg begynte faktisk å spekulere i om det var 3 stk inni der, hehe. Men tidlig ul viste 1 bankende hjerte. Min mor, som var med, gråt av glede. Jeg ble bare veldig lei meg. Både mannen og jeg følte at vi mistet et liv. Jeg gledet meg over den lille, men i starten var jeg bare lei meg. Og hadde naturligvis dårlig samvittighet overfor den lille i magen og skamfølelse over at jeg følte slik jeg gjorde. Men jeg valgte å være ærlig om følelsene mine. Ringte min mor og gråt over "tapet". Det gjorde godt. Jeg tenker fortsatt på det når jeg ser tvillinger; "hvorfor ikke meg?". Men jeg håper og tror at den sorgen vil forsvinne helt etterhvert i svangerskapet og iallefall når jeg får denne lille skatten min i armene mine! Dette ble et langt og veldig personlig svar, men kanskje det kan hjelpe. Alle følelser er lov

 

[Gutt2015Jente2016Lille2019]

Forstår deg veldig godt. Sørg over den du mistet, men gled deg og over den som spirer i magen din <3

 

[Oh Dear]

Tror nok det aller meste av følelser er normalt, og jeg kan ikke tenke meg at det skader babyen at du sørger. Tror heller det er viktig for det at du faktisk kan få gjøre det! god klem til deg.

 

[Mamma til 3 :)]

Sniker fra februar her..
Jeg forstår godt (iallefall litt) hvordan du har det. Jeg har ikke opplevd SA, men vi var i Tsjekkia for å få satt inn egg ved hjelp av egg- og sæddonor. De satt inn 2 egg, med beskjed om at det var 75% sjanse for 1 og 25% sjanse for tvillinger. Jeg og vi håpet inderlig på tvillinger. Barna vi har fra før er 14 og 8 år og vi nærmer oss 40. Med tvillinger hadde vi ikke fått nok et "enebarn", på en måte. HCG-nivået var skyhøyt, så jeg begynte faktisk å spekulere i om det var 3 stk inni der, hehe. Men tidlig ul viste 1 bankende hjerte. Min mor, som var med, gråt av glede. Jeg ble bare veldig lei meg. Både mannen og jeg følte at vi mistet et liv. Jeg gledet meg over den lille, men i starten var jeg bare lei meg. Og hadde naturligvis dårlig samvittighet overfor den lille i magen og skamfølelse over at jeg følte slik jeg gjorde. Men jeg valgte å være ærlig om følelsene mine. Ringte min mor og gråt over "tapet". Det gjorde godt. Jeg tenker fortsatt på det når jeg ser tvillinger; "hvorfor ikke meg?". Men jeg håper og tror at den sorgen vil forsvinne helt etterhvert i svangerskapet og iallefall når jeg får denne lille skatten min i armene mine! Dette ble et langt og veldig personlig svar, men kanskje det kan hjelpe. Alle følelser er lov

Skjønner at det må føles slik, når det tross alt ble satt inn to egg. Jeg håper det blir å gå over til begge når vi har fått hver vår skatt i armene Men må innrømme at det stikker litt i hjerte, når jeg ser tvillinger jeg og-og hva som faktisk kunne vært.

 

[Mamma til 3 :)]

Tror nok det aller meste av følelser er normalt, og jeg kan ikke tenke meg at det skader babyen at du sørger. Tror heller det er viktig for det at du faktisk kan få gjøre det! god klem til deg.

Ja,håper det ikke er skadelig på noen måte. Værste er når man ikke kan føle glede, uten dårlig samvittighet. Takk for klemmen :*

 

[Mamma til 3 :)]

Forstår deg veldig godt. Sørg over den du mistet, men gled deg og over den som spirer i magen din <3

<3

 

[Oh Dear]

Ja,håper det ikke er skadelig på noen måte. Værste er når man ikke kan føle glede, uten dårlig samvittighet. Takk for klemmen :*

Men det har du jo ingen grunn til å ha! Vet det er vanskelig å fortelle hodet dette da...

Du er vel ikke mindre glad i den du har selv om du sørger for den dere mistet! Akkurat nå krever kanskje den lille lite og ikke får du så mange signaler derfra, og aborten er enda ganske fersk, så dette må jo være perfekt tidspunkt til å sørge, selv om det kanskje kommer i flere omganger senere. Slipp løs følelsene og sørg. Følelser vil ut, og du gjør ingen en tjeneste ved å holde på dem. Og du kan jo tenke at babyen har jo også mistet noen, så hadde dere kunne snakket sammen hadde nok babyen også tatt del i sorgen. Det er ikke feil å sørge, og man er i stand til å ha mange følelser samtidig. At sorg nå kanskje må være en stor/størst følelse en stund er helt lov! Det er enda god tid til å glede seg

 

[Solblom]

Jeg har imidlertid følt meg alene i sorgen, bortsett fra med min mor da. Flere av mine venner vet at vi har vært i Tsjekkia og satt inn 2 egg, men jeg blir "arrestert" når jeg åpner opp om sorgen over tapet av det ene egget. Men sist "arresterte" jeg tilbake - sa at jeg hadde behov for å kjenne på (ikke dyrke) disse følelsene, for meg er dette reelt. Men det gjør meg ikke mindre glad for skatten i magen!

 

[Mamma til 3 :)]

Men det har du jo ingen grunn til å ha! Vet det er vanskelig å fortelle hodet dette da...

Du er vel ikke mindre glad i den du har selv om du sørger for den dere mistet! Akkurat nå krever kanskje den lille lite og ikke får du så mange signaler derfra, og aborten er enda ganske fersk, så dette må jo være perfekt tidspunkt til å sørge, selv om det kanskje kommer i flere omganger senere. Slipp løs følelsene og sørg. Følelser vil ut, og du gjør ingen en tjeneste ved å holde på dem. Og du kan jo tenke at babyen har jo også mistet noen, så hadde dere kunne snakket sammen hadde nok babyen også tatt del i sorgen. Det er ikke feil å sørge, og man er i stand til å ha mange følelser samtidig. At sorg nå kanskje må være en stor/størst følelse en stund er helt lov! Det er enda god tid til å glede seg

Klarer å glede meg litt men blir så man tenker på den andre, etter ei lita stund. Takk for gode ord. Selv klarer jeg ikke å skrive så mye tilbake nå. Skal prøve å gi meg selv lov til både det ene og andre.

 

[Mamma til 3 :)]

Jeg har imidlertid følt meg alene i sorgen, bortsett fra med min mor da. Flere av mine venner vet at vi har vært i Tsjekkia og satt inn 2 egg, men jeg blir "arrestert" når jeg åpner opp om sorgen over tapet av det ene egget. Men sist "arresterte" jeg tilbake - sa at jeg hadde behov for å kjenne på (ikke dyrke) disse følelsene, for meg er dette reelt. Men det gjør meg ikke mindre glad for skatten i magen!

Uff, du har all rett til å føle sorg du også! Godt du har din mor i denne tiden da!

 

[Lykkegutt]

Ikke lett å miste.. Og man skal bruke den tiden man trenger til å sørge over noe man har mistet uansett når man mister og uansett om man fortsatt har noe å glede seg over
Mistet selv i september, noe jeg fort fortrengte og fikk problemer med etter en måneds tid. Da lot jeg meg selv sørge over det og viste seg at mannen sørget minst like mye, vi ville bare ikke "plage" hverandre med det. Vi vil alltid tenke at vi mangler et barn, men glede oss over han vi har og den lille mageboeren som er på vei

 

[Mamma til 3 :)]

Ikke lett å miste.. Og man skal bruke den tiden man trenger til å sørge over noe man har mistet uansett når man mister og uansett om man fortsatt har noe å glede seg over
Mistet selv i september, noe jeg fort fortrengte og fikk problemer med etter en måneds tid. Da lot jeg meg selv sørge over det og viste seg at mannen sørget minst like mye, vi ville bare ikke "plage" hverandre med det. Vi vil alltid tenke at vi mangler et barn, men glede oss over han vi har og den lille mageboeren som er på vei

Takk for forståelsen samboeren min er ikke den som snakker så mye om følelser,men merker at han reagerer han og. Tror han og føler han inne skal "plage "meg med det. Skal prøve å snakke mer med han om det. Er ikke bare bare dette.

 

[Lykkegutt]

Takk for forståelsen samboeren min er ikke den som snakker så mye om følelser,men merker at han reagerer han og. Tror han og føler han inne skal "plage "meg med det. Skal prøve å snakke mer med han om det. Er ikke bare bare dette.

Nei, er absolutt ikke lett og det skal det heller ikke være tenker jeg, aldri gøy å miste noe man er blitt glad i eller man vet man ville elsket over alt på jord... Jeg er ikke god på å snakke om følelser, bygger det heller opp inne i meg, men det hjelper mye å snakke om det. Tror man gjør hverandre en tjeneste hvis man snakker om det, hvertfall det jeg har erfart!

 

[Mamma til 3 :)]

Nei, er absolutt ikke lett og det skal det heller ikke være tenker jeg, aldri gøy å miste noe man er blitt glad i eller man vet man ville elsket over alt på jord... Jeg er ikke god på å snakke om følelser, bygger det heller opp inne i meg, men det hjelper mye å snakke om det. Tror man gjør hverandre en tjeneste hvis man snakker om det, hvertfall det jeg har erfart!

Da er vi ca like god på å ikke snakke så mye om følelser.
Ja,det er noe med å vite at man hadde elsket det over alt på jord. Det ble bare så brått slutt for den.. Mest sjokk,tror jeg egentlig. Det hjalp egentlig ganske mye å bare skrive bed tankene,å få kommentarer tilbake.istedenfor å sitte å gruble alene også

 

[Lykkegutt]

Da er vi ca like god på å ikke snakke så mye om følelser.
Ja,det er noe med å vite at man hadde elsket det over alt på jord. Det ble bare så brått slutt for den.. Mest sjokk,tror jeg egentlig. Det hjalp egentlig ganske mye å bare skrive bed tankene,å få kommentarer tilbake.istedenfor å sitte å gruble alene også

Ja, hjelper å høre om andre og som du sier ikke gruble alene. Håper alt ordner seg for dere med tida

 

[Sviima]

Jeg har mistet 2 ganger før, og det er helt forferdelig vondt! Jeg tenker at du burde ta deg tid til sorgen nå, og ikke vente til den lille kommer til verden, da trenger den deg <3