Følelsene utenpå huden..
- Trådstarter Spinam
- Opprettet
Jeg griner av hva som helst for tia. Så ja. Den hormonbomba.Flere enn meg som kjenner på følelsene utenpå huden for tiden? Er så veldig nærtagende for alt, blir veldig fort lei meg og føler ikke jeg mestrer noe som helst..
Uff ja. Konstant i dårlig humør. Tror det er fordi det er umulig å sove, kroppen er vond over alt, bekkenet er helt grusomt og nå har jeg blitt forkjølet i tillegg... har liksom ikke energi til godt humør. Men det er så dumt, fordi da blir jo alt egentlig bare verre. Mannen min blir jo ikke akkurat noe mer hyggelig mot meg når jeg bare er sur
Uff ja. Konstant i dårlig humør. Tror det er fordi det er umulig å sove, kroppen er vond over alt, bekkenet er helt grusomt og nå har jeg blitt forkjølet i tillegg... har liksom ikke energi til godt humør. Men det er så dumt, fordi da blir jo alt egentlig bare verre. Mannen min blir jo ikke akkurat noe mer hyggelig mot meg når jeg bare er sur
Er også mye sur... det er kjipt for alle i familien.
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Jeg fikk såvidt hikste frem navnet til legen som tok vekstestimering av meg idag, og jeg gråter aldri offentlig, gråt ikke i min egen bror sin begravelse en gang. Men nå? Fyyyy alså.
Jeg griner av julesangene. Og ikke de som er triste en gang. Sist nå gråt jeg av "All I want for christmas". Fordi jeg kom til å tenke på at jeg kanskje får en julebaby. Blæh, klarer ikke å skrive det en gang her nå før jeg kjenner tårene komme igjen. Såååå lettrørt!
. Enn så lenge har jeg sluppet unna barseltårer også
Jeg blir veldig fort rørt av ting.... og griner fort av å se at andre har det bra eller blir glade.... gjerne av ting på TV...
Gråt faktisk i går av klassisk musikk og det er jo bare en melodi. Veldig fin da.
Barseltårene meldte sin ankomst igår kveld.. slapp unna med nr2, fått det igjen med nr3.. tuta 3-4 ganger idag allerede.. slitsomt.
Har gått bra helt til de siste ukene. Nå blir jeg sint eller rørt eller lei meg for den minste ting..
Var nettopp inne på UNICEF for å finne symbolske gaver. Begynte å hyltute da jeg innså at man kan gi et barn en trygg start med mat, vaksiner, myggnett og mye mer for bare 240,-
De siste to dagene har virkelig vært en Berg og dalbane... jeg føler på alt og vet ikke helt hva som er reelt. Værst av alt er at jeg føler at jeg har mistet mange venner fordi jeg har vært så dårlig og ikke kunnet være med på ting. I går fant jeg ut at den faste vennegjengen hadde invitert på middag uten å spørre oss. Det var veldig sårt... spesielt siden de la det ut på Snapchat så jeg kunne se. Føler alt som har eksistert de siste 6 mnd er husets fire vegger. Før hadde jeg tenkt at jeg skulle annonsere fødselen og ankomsten av lillemor på Facebook og til nære venner på Snapchat. Men nå føles det usikkert på om de faktisk bryr seg å da føler jeg virkelig for å krype inn i eremittskallet mitt og bli der. Det blir nok ingen annonsering av fødsel... kjenner jeg takler dårlig å være så sårbar og ha følerene så langt ute.. plutselig har jeg tatt feil og lagt drama bare fordi hormonene mine spiller meg et puss... er langt ifra så følsom til vanlig men nå kom plutselig følelsen av å være «helt alene» :/
Det synes jeg hørtes kjipt ut da, av vennene dine. Ingen virkelige venner «dropper» folk sånn bare fordi de ikke har kunnet delta så mye på ting de siste 6mnd. At de sender snap til deg av at de har møttes uten deg, det hadde jeg også reagert på. Men kanskje det var uplanlagt og spontant at de møttes og at snappen til deg var et forsøk på å inkludere deg?
Jeg tror jeg ville tatt litt avstand til følelsene har roet seg, og så kanskje spørre hvorfor du ikke ble invitert med og si det som sant er: at det var sårt.
Men igjen, du skal ikke miste venner av å ha vært litt usosial pga graviditet eller barn. Ekte venner står klare til å ta opp kontakten når du er i bedre form. Og selv om man nok møtes sjeldnere når man får barn, så tåler vennskap det. Så ikke vær lei deg for det <3