Følelsen av å være alene...

[Juli17April19]

Syte innlegg...
Ønsker IKKE ufine kommentarer.. bare litt hjelp og råd.

Føler meg virkelig "alene"
Er godt gift, og har to barn ei 2år og snart ei på 4mnd.

Men utenom det, føler jeg en ensomhet...
Familien min bor 25mil unna. Her vi bor har vi kun svigerinna og familien hennes og svigermonster..
Jeg kjenner INGEN utenom...

Mannen jobber så og si 24/7 for at ting skal gå rundt. siden jeg ikke rakk og jobbe meg opp til permisjonspenger eller hva det kalles. Vi ser hverandre knapt.. snakker veldig lite sammen da vi først er under samme tak.

Føler meg så nedtrykket og deprimert...
Selvom ungene våres gjør hverdagen god.

Og når han først er hjemme , så stikker han til kamerater og ser fotball... helt fotballidiot for å si det sånn..

Kjenner at vi er så langt unna hverandre
Jeg elsker jo han og vil IKKE forlate han! Sånn at det er sagt.

Kjenner et stort savn og være nærmere min familie. Jeg og barna hos moren og faren min 4 uker sommer , det hjalp meg veldig.
Mannen jobbet så derfor ble vi der.

Føler at jeg ikke har noe glede i meg lenger.
Selvom ungene lyser opp da

Hva bør jeg gjøre?

Hilsen en sliten, ensom og trist mor og kone.

 

[Ønske.]

Har du prøvd å sette deg ned å snakke med mannen kanskje han ikke vet du har det slik?
Skjønner deg veldig godt.
Kan være at det og lage noe god middag rolig musikk og sitte å prate når mannen er hjemme kan gjøre det litt mer ok. Min jobber mye skift arbeid men vi prøver å kose oss.

Kanskje be foreldrene dine nedover en helg som mannen ikke jobber og la foreldrene dine passe barna på kvelden så dere kan gjøre noe hyggelig sammen.
Eller noe ønsker deg masse lykke til håper virkelig det løser seg

 

[Juli17April19]

Har du prøvd å sette deg ned å snakke med mannen kanskje han ikke vet du har det slik?
Skjønner deg veldig godt.
Kan være at det og lage noe god middag rolig musikk og sitte å prate når mannen er hjemme kan gjøre det litt mer ok. Min jobber mye skift arbeid men vi prøver å kose oss.

Kanskje be foreldrene dine nedover en helg som mannen ikke jobber og la foreldrene dine passe barna på kvelden så dere kan gjøre noe hyggelig sammen.
Eller noe ønsker deg masse lykke til håper virkelig det løser seg

Nei, har ikke det. Så fort han kommer inn døra så er det rett på tlf. Han jobber alt fra 07 til 21 på kvelden. Så han vil vel ta igjen det "tapte" for å surfe på tlf.. skjønner jo han må svare folk som har sendt meld osv.

Men neste helg da har han fri, så da skal vi på helgetur sammen med ungene ❤ og det ser jeg veldig frem til

Han vet at jeg ikke har det sånn, for er god på å skjule det.
Så får jeg gjøre noe koselig for oss to en kveld han kommer hjem ❤ han fortjener det, sånn som han står på å jobber.

Ja, vil gjerne be dem til oss sånn at dem kan passe ungene en kveld/natt, sånn at det kun er meg og mannen det er fokus på da❤

Tusen takk ❤ ja, det håper virkelig jeg også ❤

 

[Veivalsa]

Så leit at du kjenner det sånt
Jeg tenker det ene er at du ikke kjenner noen i nærheten og ikke har familie der heller - det må være veldig tøft når man er litt bundet hjemme med barn, selv om det såklart er fint å være hjemme med barna, gjør det jo at man ikke har noe tid til å danne nettverk på samme måte.

Men det med mannen din må du ta tak i, for om jeg skal være litt direkte er det ikke akseptabelt. Du har jo vært på jobb hele dagen med barna, men kan ikke akkurat si at du ikke skal mate og ta nattskift fordi du vil surfe på telefonen, samme hvor mange venner som sender melding. Når han jobber så mye, er fotvalllveøder med gutta et gode han ikke kan ha hver uke. Dere har begge fått barn, og må begge leve et mer innskrenket liv sosialt fremover. Dere trenger tid sammen og du kan vel også trege litt avlastning på kveldene.
Men dere må jo finne deres måte å snakke om det på og komme frem til løsninger, men sånn du legger det frem er det ikke helt rett av han selv om han sikkert også blir sliten av å jobbe så mye.

Håper dere finner ut av det

Og om man sliter litt med kommunikasjon, anbefaler jeg igså alltid samtaler med familievernkontoret. Det høres ut som et drastisk skritt, men hvis man ikke kommer til løsninger selv er det et lavterskeltilbud som de selv ønsker at folk skal benytte seg av lenge før de tenker på et brudd. Har vært der slev og vårt forhold er utrolig mye bedre nå som vi sammen fikk kommunikasjonsverktøy som vi kan bruke i en travel hverdag med lite søvn og mye som skjer.

Klem

 

[Juli17April19]

Så leit at du kjenner det sånt
Jeg tenker det ene er at du ikke kjenner noen i nærheten og ikke har familie der heller - det må være veldig tøft når man er litt bundet hjemme med barn, selv om det såklart er fint å være hjemme med barna, gjør det jo at man ikke har noe tid til å danne nettverk på samme måte.

Men det med mannen din må du ta tak i, for om jeg skal være litt direkte er det ikke akseptabelt. Du har jo vært på jobb hele dagen med barna, men kan ikke akkurat si at du ikke skal mate og ta nattskift fordi du vil surfe på telefonen, samme hvor mange venner som sender melding. Når han jobber så mye, er fotvalllveøder med gutta et gode han ikke kan ha hver uke. Dere har begge fått barn, og må begge leve et mer innskrenket liv sosialt fremover. Dere trenger tid sammen og du kan vel også trege litt avlastning på kveldene.
Men dere må jo finne deres måte å snakke om det på og komme frem til løsninger, men sånn du legger det frem er det ikke helt rett av han selv om han sikkert også blir sliten av å jobbe så mye.

Håper dere finner ut av det

Og om man sliter litt med kommunikasjon, anbefaler jeg igså alltid samtaler med familievernkontoret. Det høres ut som et drastisk skritt, men hvis man ikke kommer til løsninger selv er det et lavterskeltilbud som de selv ønsker at folk skal benytte seg av lenge før de tenker på et brudd. Har vært der slev og vårt forhold er utrolig mye bedre nå som vi sammen fikk kommunikasjonsverktøy som vi kan bruke i en travel hverdag med lite søvn og mye som skjer.

Klem

Tusen takk for godt svar! ❤
Sant mye i det du skriver her.

Mulig jeg er stygg som sier dette nå, men føler meg som alenemor egt. Selvom han tar av seg ungene når han kan ❤ bare sånn i dag tok han med hu på 2år for og hente storebror på SFO. Og det var kjempe egt sånne små ting hjelper meg.

Men ja, jeg å han må ta oss en prat. Og komme til bunns med dette, for vil ikke gå å ha det sånn. Det er ikke bra hverken for meg eller ungene
Har vurdert terapaut timer, men han vil liksom ikke høre på det. Og sier det går over, det går over. Vi må bare gå i oss selv...

Så til uken blir det og sette seg ned å snakke sammen ❤ da er han også hjemme på dagtid