Du kan hilse ham å si at:
under en fødsel (sånn jeg ser det ) Så er ting såååå spesielt.. det kan ikke helt forklares før dere har vært der.. MEN, når dere har gått i 9 mnd å ventet på en liten person, som er deres barn, som er laget av det beste fra dere begge.. som dere nå etter 9 mnd er så ufaaaattelig spente og har ett vanvittig savn etter og sjela deres skriker etter å møte denne lille fantastiske skapningen.. Når alle disse månedene er gått, så er både du og samboeren din så sprekkeklare på å møte denne skapningen at hele settingen er bare så utrolig spesiell.. Jeg var LIVREDD for at sambo skulle se der nede under fødselen og når hun kom ut, jeg gråt så jeg rista gjennom store deler av svangerskapet fordi det bekymret meg sånn at han skulle se noe.. men når den tid kom, så brydde jeg meg ikke i det hele tatt.. og tro det eller ei, men en uke etter fødselen sa jeg at jeg gjerne skulle gjort det igjen, rett og slett bare pga stemningen som var der i rommet, vi var to så vanvittig spente kommende foreldre som skulle få møte vårt første barn.. ting er bare veldig annerledes enn hva man klarer å forestille seg.. så blod å gørr og hos noen avføring har INGEN verdens ting å si akkurat der og da, for det er barnet all fokuset går til, man sitter å følger med hjerterytmen til den lille, ser med spenning at åpningen blir større og det nærmer seg osv.. ting er bare veldig spesielt, og veldig lite "sykehus aktig" , det er noe dere skal glede dere til, men det er vanskelig å "se det" nå så lenge før ;) Kos dere, dere har en fantastisk tid i vente :D
