Fødte du vaginalt eller keisersnitt?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Irene
  • Opprettet Opprettet
Vaginalt. Vært lite øm, og alt bra her! [emoji16]
 
Vaginalt med vakuumpropp, men morkaken hadde begynt å løsne litt, så det kunne ha blitt keisersnitt. Ble klippet, så har en del smerter!
 
Her ble det hastekeisersnitt [emoji26] Har heldigvis gått veldig fort fremover fysisk med tanke på snittet osv. Har litt smerter i og rundt såret, men mest fordi klærne gnisser. Har gått trilleturer siden lillemor var 5 dager gammel, så har ingenting å klage over [emoji4] Bearbeidelsen av fødselsopplevelsen psykisk er kanskje det jeg må jobbe mest med [emoji169]
 
Her ble det hastekeisersnitt [emoji26] Har heldigvis gått veldig fort fremover fysisk med tanke på snittet osv. Har litt smerter i og rundt såret, men mest fordi klærne gnisser. Har gått trilleturer siden lillemor var 5 dager gammel, så har ingenting å klage over [emoji4] Bearbeidelsen av fødselsopplevelsen psykisk er kanskje det jeg må jobbe mest med [emoji169]

Samme her!
Hva er d du sitter igjen med i etterkant? Jeg føler helt oppriktig at jeg ikke har født! Jeg føler d var rimelig groteskt å ta KS, og håper jeg slipper noe sånt igjen! D å føle alt de drev med, men ingen smerte er bare ekkelt! Å ikke få ungen til puppen etterpå, samt å miste de dyrebare opplevelsene var vondt!
 
Samme her!
Hva er d du sitter igjen med i etterkant? Jeg føler helt oppriktig at jeg ikke har født! Jeg føler d var rimelig groteskt å ta KS, og håper jeg slipper noe sånt igjen! D å føle alt de drev med, men ingen smerte er bare ekkelt! Å ikke få ungen til puppen etterpå, samt å miste de dyrebare opplevelsene var vondt!
Ja, det ble en nokså heftig og traumatisk opplevelse [emoji26]

Fra de første riene holdt jeg på rundt 27 timer med forholdsvis regelmessige rier, men hadde kun 1cm åpning.. Ble indusert pga lite fremgang og vannavgang, og kom først inn på føden med 3cm åpning etter totalt 35 timer med rier og på det tidspunktet ekstreme medisinske rier som omtrent ikke var pause mellom. Fikk lystgass og etter hvert epidural og nådde da 10cm åpning i ekspressfart (tok rundt 1,5-2 timer fra jeg kom på føden). Ventet på å få presse, men jenta mi stod fast og kom ikke ned i bekkenet slik hun skulle..

39 timer fra første rie og med nesten en fullverdig vaginal fødsel bak meg, begynte lillemor og gi beskjed om at hun trengte å ut (fosterstress) og hastekeisersnitt ble bestemt i huj og hast før hun var ute under 20 minutter etterpå..

Alt skjedde så fort og jeg kjente på at jeg plutselig var helt uten kontroll med stor frykt for om jenta mi hadde det bra. Var nokså i sjokk når snittet ble utført og synes det var helt forferdelig å kun høre et lite babyskrik og se jenta mi i 2 sek før hun ble tatt med ut av rommet. Heldigvis fikk pappa'n være med henne. Så henne i 2 min da de kom innom igjen mens jeg ble sydd, og så gikk det nesten 5-6 timer før jeg så henne igjen uten noen informasjon om hvordan det gikk med henne. Hun måtte nemlig på nyfødtposten en tur grunnet vann i lungene.. Helt forferdelig! Var liksom blitt mor, men visste ingenting om jenta mi før de endelig kom ned til meg på barsel etter de 5-6 timene [emoji22]

Hadde jeg bare fått litt mer informasjon underveis, tror jeg at opplevelsen i det minste hadde vært endel bedre.. Men ganske misfornøyd med akkurat det. Ellers er jeg veldig glad for at de fikk henne ut i god behold selvsagt [emoji169][emoji169]

Har også kjent på det at jeg ikke fikk henne på brystet.. Hun ble i tillegg foret opp på mme på nyfødt slik at amming osv har vært helt håpløst. Nå pumper jeg og gir både mm og mme, da det er det eneste vi har fått til som ikke tapper meg helt..

Har du fått noen samtale på sykehuset etter opplevelsen? Jeg har blitt anbefalt å be om det..
 
Ja, det ble en nokså heftig og traumatisk opplevelse [emoji26]

Fra de første riene holdt jeg på rundt 27 timer med forholdsvis regelmessige rier, men hadde kun 1cm åpning.. Ble indusert pga lite fremgang og vannavgang, og kom først inn på føden med 3cm åpning etter totalt 35 timer med rier og på det tidspunktet ekstreme medisinske rier som omtrent ikke var pause mellom. Fikk lystgass og etter hvert epidural og nådde da 10cm åpning i ekspressfart (tok rundt 1,5-2 timer fra jeg kom på føden). Ventet på å få presse, men jenta mi stod fast og kom ikke ned i bekkenet slik hun skulle..

39 timer fra første rie og med nesten en fullverdig vaginal fødsel bak meg, begynte lillemor og gi beskjed om at hun trengte å ut (fosterstress) og hastekeisersnitt ble bestemt i huj og hast før hun var ute under 20 minutter etterpå..

Alt skjedde så fort og jeg kjente på at jeg plutselig var helt uten kontroll med stor frykt for om jenta mi hadde det bra. Var nokså i sjokk når snittet ble utført og synes det var helt forferdelig å kun høre et lite babyskrik og se jenta mi i 2 sek før hun ble tatt med ut av rommet. Heldigvis fikk pappa'n være med henne. Så henne i 2 min da de kom innom igjen mens jeg ble sydd, og så gikk det nesten 5-6 timer før jeg så henne igjen uten noen informasjon om hvordan det gikk med henne. Hun måtte nemlig på nyfødtposten en tur grunnet vann i lungene.. Helt forferdelig! Var liksom blitt mor, men visste ingenting om jenta mi før de endelig kom ned til meg på barsel etter de 5-6 timene [emoji22]

Hadde jeg bare fått litt mer informasjon underveis, tror jeg at opplevelsen i det minste hadde vært endel bedre.. Men ganske misfornøyd med akkurat det. Ellers er jeg veldig glad for at de fikk henne ut i god behold selvsagt [emoji169][emoji169]

Har også kjent på det at jeg ikke fikk henne på brystet.. Hun ble i tillegg foret opp på mme på nyfødt slik at amming osv har vært helt håpløst. Nå pumper jeg og gir både mm og mme, da det er det eneste vi har fått til som ikke tapper meg helt..

Har du fått noen samtale på sykehuset etter opplevelsen? Jeg har blitt anbefalt å be om det..

Oi, såpass hos deg ja!!!
Vi skjønte heldigvis at d ble KS en god stund før d ble besluttet! De vurderte d 2 ganger før de faktisk gjorde d! Så jeg rakk å være rolig nok når de kuttet i meg!

Ja, jeg fikk en samtale på sykehuset, men syntes d var vanskelig å snakke med en ung og uerfaren jordmor (som virkelig var verdens søteste og blideste) om opplevelsen av å ikke ha født! Og hvor ekkelt d var å bli herjet så sjukt med og kjenne d de gjorde, men uten at d var vondt! Ekkelt!!
Da var samtalen med legen om en evt neste fødsel bedre, hvor han lovte meg vanlig fødsel med god oppfølging!
 
Fødte vaginalt. Går veldig fint, ikke noe smerter eller slikt etterpå, men er nr 3, så det har nok litt å si:)
 
Oi, såpass hos deg ja!!!
Vi skjønte heldigvis at d ble KS en god stund før d ble besluttet! De vurderte d 2 ganger før de faktisk gjorde d! Så jeg rakk å være rolig nok når de kuttet i meg!

Ja, jeg fikk en samtale på sykehuset, men syntes d var vanskelig å snakke med en ung og uerfaren jordmor (som virkelig var verdens søteste og blideste) om opplevelsen av å ikke ha født! Og hvor ekkelt d var å bli herjet så sjukt med og kjenne d de gjorde, men uten at d var vondt! Ekkelt!!
Da var samtalen med legen om en evt neste fødsel bedre, hvor han lovte meg vanlig fødsel med god oppfølging!
Så bra du har fått litt oppfølging allerede [emoji106] Jeg har snakket så vidt med jordmor og helsesøster ved helsestasjonen om det.. De anbefaler meg begge å kontakte sykehuset for en samtale der. De synes det var rart at jeg ikke hadde fått tilbud om det før jeg ble sendt hjem..
Håper du får oppfølgingen du trenger før en eventuell neste fødsel [emoji169] Lykke til [emoji8]
Dette var min første, så har ikke en gang orket å tenke på en eventuell nr. 2 enda. Da må nok jeg også få endel ekstra oppfølging.. Hvis jeg i det hele tatt tør [emoji29]
 
Så bra du har fått litt oppfølging allerede [emoji106] Jeg har snakket så vidt med jordmor og helsesøster ved helsestasjonen om det.. De anbefaler meg begge å kontakte sykehuset for en samtale der. De synes det var rart at jeg ikke hadde fått tilbud om det før jeg ble sendt hjem..
Håper du får oppfølgingen du trenger før en eventuell neste fødsel [emoji169] Lykke til [emoji8]
Dette var min første, så har ikke en gang orket å tenke på en eventuell nr. 2 enda. Da må nok jeg også få endel ekstra oppfølging.. Hvis jeg i det hele tatt tør [emoji29]

Dersom du tørr nr 2, så får du full overvåkning fra du går inn dørene på sykehuset til baby er ute [emoji4] d var d første jeg spurte om etter keisersnittet nemlig "jeg får lov til å føde vaginalt neste gang?" Legen var veldig glad for å høre de ordene visstnok, for han opplevde at de fleste ønske KS på nr2. For meg er d da nesten mer ønskelig med narkose dersom jeg må ha KS på nr 2! D er helt utenkelig å gå gjennom et inngrep til som dette våkent! Det er nesten værre den tanken enn en ny graviditet og fødsel med rifter og alt som kan komme!!

Men ja, ta kontakt med sykehuset!! En samtale der inne hjelper veldig mye!!!
 
Er heldig å ha to vaginale fødsler uten komplikasjoner bak meg. Både meg selv, søsken og en av foreldrene mine er tatt med keisersnitt, pluss at fødslene mine er igangsatt, så oddsene var imot meg..[emoji4] er også under 160 cm og får store barn med store hodemål[emoji85] vet ikke om jeg tar sjansen på tredjemann!
 
Vaginalt. Går mye bedre enn forventet!
 
Hastekeisersnitt pga morkakeløsning. Var overraskende rolig under operasjonen og innså at det var det beste for oss begge. Har ikke hatt noen problemer med såret i ettertid :happy: Trist å miste den første stunden med lille, men kan ikke gjøre noe med det så prøver å ikke tenke på det! Skal ha samtale med jordmor om noen uker, blir nok bra å få bearbeide det med henne.
 
Planlagt ks pga seteleie. Fikk god informasjon i forkant og hadde tid til å mentalt innstille meg på at det ble som det ble. Jeg var rolig og avslappa på bordet og det var ei herlig, spøkefull tone på operasjonsstua. Lillesnupp satt delvis fast under ribbeina mine så de måtte jobbe og presse en del for å få henne ut. Utrolig ubehagelig for det presset så på lungene at jeg fikl skikkelig åndenød, men de informerte underveis og jeg følte meg godt passa på. Fikk henne bort til meg med én gang så vi fikk se og ta på hverandre, før pappa og jordmor tørka av og veide. Jeg fikk henne tilbake på brystet mens jeg ble sydd sammen, og hun lå på brystet mitt hele veien mens vi ble trillet til oppvåkninga og de neste timene. Det ble ikke en normal fødsel slik som jeg hadde sett for meg, men jeg sitter allikevel igjen med en god opplevelse av det hele. Siden hun satt fast hadde en vaginal setefødsel med all sannsynlighet endt i haste ks, og derfor er jeg glad vi gikk for planlagt snitt..
 
Vaginalt, og har ikke hatt noen plager i etterkant [emoji4] mista to timer med lillegullet etter fødsel pga komplikasjoner, og det har vert sårt og vanskelig [emoji22] Har snakka med jordmor og helsesøster om det, så kjenner at det begynner å "løsne" litt [emoji4]
 
Endte med hastekeisersnitt her også i full narkose.
Hadde rimelig mye vondt de første 5 dagene og knasket smertestillende rimelig heftig. I dag er han 8 dager, og de to siste dagene har jeg klart å komme opp i (og ut av) senga på egenhånd. Wohoo [emoji38]
Det går stadig fremover, men jeg klarer nok ikke komme meg på trilletur før over helga, antar jeg..

Bare jeg har husket å ta smertestillende jevnlig har det ikke vært så gærent altså :-)
Sliter ikke med noen tanker rundt det, da det er andre gangen jeg ender opp med hks, selv om jeg var veldig innstilt på vanlig fødsel.
 
Vaginalt. 4 pyntesting og mistet lite blod[emoji4] i de forrige fødslene mine har jeg mistet mye blod, det har utrolig mye å si for formen i etterkant.
 
Planlagt keisersnitt som ble et hastesnitt siden fødselen startet av seg selv [emoji5]
 
Back
Topp