Født i uke 36. Forventning til utvikling?

[mymy]

Som overskriften sider. Lille ble født i uke 36+1 med haste keisersnitt.
Stor og fin jente på 2990g og 48cm men droppet 9% av vekten. ble helt slått ut av gulsott som de ikke behandlet. Jeg tror hun burde hvert behandlet da hun lå i grenseland hele tiden og ble så utrolig slapp og klarte ikke spise omtrent.
Etter vi kom hjem ble hun selvsagt forkjølet. Smittet av brødrene sine.
Så hennes første 4 uker har egentlig bare gått til å spise og sove. Dette er så motsat av hva jeg e vant til. Hun går i i tillegg litt tregt opp i vekt og hjalp ikke på at vi fikk overproduksjon av melk i tillegg så hun bæsjet jo sykt mye og grønt i flere dager før vi fikk det under kontroll.
Når jeg kan en forvente at hun begynner utvikle seg mer? Hun er begynt bli litt mer våken men forsatt ikke på samme måtte som brødrene som var til termin. Ingen anntydning til å feste blikket. Virker ikke interessert lyd eller noe. Bare stirre ut i luften. Synes dette er ganske kjipt og vanskelig å vite ha jeg skal forvente. Hu er jo heller ikke spe prematur da hun bare var en liten uke fra å være ute av grensen for prematur. Noen som har litt erfaring? Vet alle barn er forksjellig og utvikler seg i ulik grad.

 

[Lillafrosk]

Jeg har ei født 35+4, som også hadde litt gulsott.. men det var min førstefødte, så jeg hadde ikke erfaring eller sammenligningsgrunnlag.. og det er snart 14 år siden. Men såvidt jeg vet, utviklet hun seg ikke noe særlig senere enn normalen i alle fall.

Forøvrig, jeg har ei på snaaart 4 uker (f. 39+1) og hun gjør ikke stort annet enn å stirre mot lyset, sove og spise. Og gråte. Hun fester blikket da, men er jo ikke akkurat så veldig interessert i noe. Ser ikke så mye på ansikter, fargerike leker, eller viser interesse for lyder. Hun stirrer for det meste bare mot vinduet, eller gråter, om hun er våken. Det er ikke så mye mer hun gjør.
Tror det bare kan være individuelle forskjeller; ikke nødvendigvis det faktum at hun er født litt før..

 

[M-40229578]

Lille her ble også født i uke 36. Brukte de første ukene på å sove døgnet rundt. Måtte vekkes for å ammes, sovnet på brystet hele tiden og måtte stimuleres konstant for å suge.
Tok godt over 2 uker før fødselsvekten ble nådd igjen, men plutselig våknet lille litt mer til liv og gikk mye opp i vekt etter det. Har nå passert 8 uker, er mye mer oppmerksom, fester nå blikket og virker mer tilstede. Sover fortsatt veeeeldig mye. Har fått et par antydninger til smil, men det er ikke mye å skryte av. Fikk beskjed av barnelegen at det kan ta tid og at utvikling vil være noe senere og at det ikke er noe å bekymre seg for.
Tenker spesielt at feks. blikkontakt og smil også er sent ute fordi lille stort sett har brukt livet på å sove og vi derfor ikke har hatt noe tid til å snakke, stimulere, leke med osv...
Jeg er ikke bekymret for utviklingen, tenker at alle barn er så forskjellige og at man må se det an over tid.

 

[mymy]

Jeg har ei født 35+4, som også hadde litt gulsott.. men det var min førstefødte, så jeg hadde ikke erfaring eller sammenligningsgrunnlag.. og det er snart 14 år siden. Men såvidt jeg vet, utviklet hun seg ikke noe særlig senere enn normalen i alle fall.

Forøvrig, jeg har ei på snaaart 4 uker (f. 39+1) og hun gjør ikke stort annet enn å stirre mot lyset, sove og spise. Og gråte. Hun fester blikket da, men er jo ikke akkurat så veldig interessert i noe. Ser ikke så mye på ansikter, fargerike leker, eller viser interesse for lyder. Hun stirrer for det meste bare mot vinduet, eller gråter, om hun er våken. Det er ikke så mye mer hun gjør.
Tror det bare kan være individuelle forskjeller; ikke nødvendigvis det faktum at hun er født litt før..

Takk for svar. Er ikke så bekymret enda men er så uvant siden de to brødrene var sykt tidlig ute med alt. Litt godt høre hva andre har opplevd og opplever selv med barn førdt til normal tid. Har ikke fått beksjed at hun er forsinket, men at jeg gjerne må være litt mer tålmodig med henne. Kos deg med lille!

 

[mymy]

Lille her ble også født i uke 36. Brukte de første ukene på å sove døgnet rundt. Måtte vekkes for å ammes, sovnet på brystet hele tiden og måtte stimuleres konstant for å suge.
Tok godt over 2 uker før fødselsvekten ble nådd igjen, men plutselig våknet lille litt mer til liv og gikk mye opp i vekt etter det. Har nå passert 8 uker, er mye mer oppmerksom, fester nå blikket og virker mer tilstede. Sover fortsatt veeeeldig mye. Har fått et par antydninger til smil, men det er ikke mye å skryte av. Fikk beskjed av barnelegen at det kan ta tid og at utvikling vil være noe senere og at det ikke er noe å bekymre seg for.
Tenker spesielt at feks. blikkontakt og smil også er sent ute fordi lille stort sett har brukt livet på å sove og vi derfor ikke har hatt noe tid til å snakke, stimulere, leke med osv...
Jeg er ikke bekymret for utviklingen, tenker at alle barn er så forskjellige og at man må se det an over tid.

Takk for svar!! Høres ut som en ganske lik start som oss. Får bare smørre meg med tålmodighet skjønner jeg. Men godt høre andres erfaringer med baby født rundt samme tid. Kos deg med lille!!

 

[Margrethe]

Fødte 35+0. Masse gulsott og også b12-mangel som var ferdig behandlet 5 uker etter fødsel. Sonde de første 6 ukene. Mye soving. Husker ikke når første smil kom, men cirka da det «skulle» ihht korrigert alder. Det er det du skal ta utgangspunkt i for all utvikling

 

[Lillafrosk]

Takk for svar. Er ikke så bekymret enda men er så uvant siden de to brødrene var sykt tidlig ute med alt. Litt godt høre hva andre har opplevd og opplever selv med barn førdt til normal tid. Har ikke fått beksjed at hun er forsinket, men at jeg gjerne må være litt mer tålmodig med henne. Kos deg med lille!

Det heter seg uansett at barn født etter uke 32 har like forutsetninger som terminfødte barn in the long run, selv om de KAN være litt etter (og trenge bittelitt ekstra) helt i starten. Men unger er jo uansett ulike, og gulsotten i seg selv gjør jo gjerne at barna blir litt ekstra slappe i starten. Så kan jo være bare det. Gi henne litt ekstra tid det jevner seg nok ut etterhvert uansett

 

[mymy]

Det heter seg uansett at barn født etter uke 32 har like forutsetninger som terminfødte barn in the long run, selv om de KAN være litt etter (og trenge bittelitt ekstra) helt i starten. Men unger er jo uansett ulike, og gulsotten i seg selv gjør jo gjerne at barna blir litt ekstra slappe i starten. Så kan jo være bare det. Gi henne litt ekstra tid det jevner seg nok ut etterhvert uansett

Ja jeg er nok bare litt utålmodig siden jeg fikk smil og blikk kontakt med brødrene så tidlig. Men stakkersen her har jo hvert helt utslått av gulsotten og forkjølelse så er jo ikke så rart at hun ikke responderer like tidlig som de to andre og. Så er ikke bekymret på langtids perspektivet bare utålmodige mamma !

 

[Starflower]

Min første ble født 35+3, hun var bare 1,9kg da, så en del mindre enn din. Jeg hadde ikke noe å sammenligne med, men husker det var ekstremt lite kontakt på en god stund, men etterhvert så løsnet det. Vår hadde også masse grønne bleier med slim, men hun gulpet og gråt ekstremt mye også. Hos oss var det melkeproteinallergi. Hvis det bare er bleiene per nå ville jeg bare avventet.

Jeg har ikke registrert når hun festet blikket og sånt, men noterte første smil til 9 uker og 5 dager og så neste ordentlige smil 11 uker og 4 dager som var 6 uker korrigert. Nå er hun en hyper 3 åring som klatrer og sykler og hopper.

Jeg tror ikke nødvendigvis det har med gulsotten å gjøre, men hvis dere føler det blir verre så må dere jo gi beskjed. Eventuelt ha henne en del ute i lys selv, men ikke direkte solsteik. Vi fikk beskjed om at hvis vi følte hun sov mye og ble gulere så skulle vi ta kontakt.

 

[mymy]

Fødte 35+0. Masse gulsott og også b12-mangel som var ferdig behandlet 5 uker etter fødsel. Sonde de første 6 ukene. Mye soving. Husker ikke når første smil kom, men cirka da det «skulle» ihht korrigert alder. Det er det du skal ta utgangspunkt i for all utvikling

Takk for svar! Ja jeg må bare være litt mer tålmodig. Bare ikke så lett

 

[Starflower]

Takk for svar! Ja jeg må bare være litt mer tålmodig. Bare ikke så lett

Skjønner det, jeg var ganske utålmodig jeg også, følte meg litt misslykket når alle andre barn på samme alder utviklet seg og gjorde ting utenom mitt. Hun har hengt litt etter hele tiden, men vi har blitt fulgt av fysio og friskmeldt, så nå vil de si at hun følger normalen, bare den nedre scalaen, men hun klarer så sykt mye mer nå og det at det faktisk gikk fremover var jo det beste.

 

[mymy]

Min første ble født 35+3, hun var bare 1,9kg da, så en del mindre enn din. Jeg hadde ikke noe å sammenligne med, men husker det var ekstremt lite kontakt på en god stund, men etterhvert så løsnet det. Vår hadde også masse grønne bleier med slim, men hun gulpet og gråt ekstremt mye også. Hos oss var det melkeproteinallergi. Hvis det bare er bleiene per nå ville jeg bare avventet.

Jeg har ikke registrert når hun festet blikket og sånt, men noterte første smil til 9 uker og 5 dager og så neste ordentlige smil 11 uker og 4 dager som var 6 uker korrigert. Nå er hun en hyper 3 åring som klatrer og sykler og hopper.

Jeg tror ikke nødvendigvis det har med gulsotten å gjøre, men hvis dere føler det blir verre så må dere jo gi beskjed. Eventuelt ha henne en del ute i lys selv, men ikke direkte solsteik. Vi fikk beskjed om at hvis vi følte hun sov mye og ble gulere så skulle vi ta kontakt.

Takk for svar! Vi ble sendt ut fra sykehuset når verdiene sank med oppfølging på barneklinikken. Men har tatt sin tid og hun var helt gul i øyene.
Bleiene er blitt normal etter vi fikk kontroll på melkeproduksjonen. De var først gule som de skulle være så ble de grønn og sykt hyppige og no normal igjen!
Godt høre at du er en hyper 3 åring. Akkurat som de skal være!!
Skal på helsetjenester neste uke så får høre litt hva de sier om utviklingen hennes. Men er nok bare jeg som er utålmodig pga tidligere erfaring.

 

[Starflower]

Takk for svar! Vi ble sendt ut fra sykehuset når verdiene sank med oppfølging på barneklinikken. Men har tatt sin tid og hun var helt gul i øyene.
Bleiene er blitt normal etter vi fikk kontroll på melkeproduksjonen. De var først gule som de skulle være så ble de grønn og sykt hyppige og no normal igjen!
Godt høre at du er en hyper 3 åring. Akkurat som de skal være!!
Skal på helsetjenester neste uke så får høre litt hva de sier om utviklingen hennes. Men er nok bare jeg som er utålmodig pga tidligere erfaring.

Rart de ikke behandlet for gulsotten da, min jente var ikke gul i øynene og ikke veldig gul i huden heller, men de hadde en «febermåler» lignende sak de målte huden med også hadde de en scala de brukte for når de behandlet eller ikke. De tok også blodprøve og sjekket bilirubin nivåene. Hun fikk lysbehandling fordi hennes nivåer var for høye, og da var hun ikke veldig synlig gul.. Hun var i grenseland og gikk akkurat over. Så set høres ut som om deres skulle ha hatt behandling.

 

[LilleUllsokk]

Født uke 37 her, så akkurat ikke prematur. Likevel ikke noe magisk som skjer natten man bikker 37 uker, så ikke helt ulikt din situasjon. Født med hastesnitt, var en halv kg mindre enn din. Slet litt med spising, litt gulsot og ikke behov for sonde eller pustehjelp. Utviklet seg meget bra på alle områder utenom vekst. Snakket bl.a i lange setninger ved 1,5 års alder, gikk ved 10-11 mnd alder, motorisk kjempeflink til å sykle, hoppe, turne, god sosialt og flink til «skole» ting som lesing og skriving (starter på skolen neste år)

 

[mymy]

Rart de ikke behandlet for gulsotten da, min jente var ikke gul i øynene og ikke veldig gul i huden heller, men de hadde en «febermåler» lignende sak de målte huden med også hadde de en scala de brukte for når de behandlet eller ikke. De tok også blodprøve og sjekket bilirubin nivåene. Hun fikk lysbehandling fordi hennes nivåer var for høye, og da var hun ikke veldig synlig gul.. Hun var i grenseland og gikk akkurat over. Så set høres ut som om deres skulle ha hatt behandling.

Ja skjønner ikke det jeg heller men men hun r noe kvitt det no men tror hun kunne verdt fortere kvitt det med Lysbehandling Hun var jo så trøtt at det var vanskelig maten henne med flskse også men gjort er gjort. Nå får jeg vente i sepnnig på. t og jobbe med at hun legger på seg nok

 

[Starflower]

Ja skjønner ikke det jeg heller men men hun r noe kvitt det no men tror hun kunne verdt fortere kvitt det med Lysbehandling Hun var jo så trøtt at det var vanskelig maten henne med flskse også men gjort er gjort. Nå får jeg vente i sepnnig på. t og jobbe med at hun legger på seg nok

Min var også helt sykt vanskelig å få i mat for hun bare sovnet, men hun var jo så liten at hun fikk ekstra proteiner og fett blandet i melka jeg pumpa. Hun hadde også sonde i 2 uker. Så hun gikk fint opp. Så det har ikke nødvendigvis bare med gulsotten å gjøre det heller.

 

[mymy]

Min var også helt sykt vanskelig å få i mat for hun bare sovnet, men hun var jo så liten at hun fikk ekstra proteiner og fett blandet i melka jeg pumpa. Hun hadde også sonde i 2 uker. Så hun gikk fint opp. Så det har ikke nødvendigvis bare med gulsotten å gjøre det heller.

Ikke lett start på dere. Men godt alt ordnet seg for dere!! Her er det nok mest jeg som er utålmodig og litt ekstra bekymret siden det føles som min feil at hun måtte ut før hun selv ville men det er jo bare min idiotiske tanke gang!

 

[Starflower]

Ikke lett start på dere. Men godt alt ordnet seg for dere!! Her er det nok mest jeg som er utålmodig og litt ekstra bekymret siden det føles som min feil at hun måtte ut før hun selv ville men det er jo bare min idiotiske tanke gang!

Det er helt naturlig, jeg følte også på skyld, at svangerskapsforgitningen var min feil. Jeg var også veldig utålmodig på at ting skulle skje, men det var min første så jeg hadde ikke sett for meg at nyfødte var fullt så sov hele tiden, jeg visste ikke at de ikke kunne feste blikket eller smile osv, så jeg tror nok jeg forventet litt mer Det blir bedre uansett! Det er fort gjort å bli litt deprimert nå det blir litt mer heavy enn man ser for seg, så ta vare på deg selv og snakk med partner eller helsesykepleier om du føler det oppstår et behov

 

[Stolt mamma]

Har to premature barn født i begynnelsen av uke 36. Begge to var mye mindre enn din (rett i underkant av 2 kg). De sov døgnet rundt omtrent i starten og var veldig vanskelige å få i mat, de veide rundt 1,5 kg på det laveste). Ble reinnlagt med den ene to dager etter utskrivelse fordi vi ikke fikk i henne mat og til slutt var hun så slapp og svak at vi ikke klarte å vekke henne. Var også store utfordringer med å holde oppe kroppstemperaturen. Den ene av de to, den har utviklet seg helt normalt motorisk og den andre litt sent ute motorisk, men er langt foran akademisk.

 

[Margrethe]

Det er lett å bekymre seg og lett å være utålmodig når man sammenligner med de som er født til termin. Da mini ble skrevet ut av NFI sa barnelegen at dette kommer til å gå bra og at hun forventer at han tar igjen de andre innen åtte måneder, og at det ikke kommer til å være noen følger av de 5-6 ukene for lite i magen. Hun hadde helt rett. Han tok igjen P3 ved åtte måneder og ut fra hans korrigerte alder er han foran utviklingsmessig. Han er et sted mellom korrigert alder og alder fra fødselsdato.

Jeg skrev oppe at det var vanskelig å få mat i ham pga gulsott og b12-mangel. Sistnevnte er noe de ikke sjekker med mindre det påpekes av barnet sover veldig mye. Vi fikk det sjekket etter vi var kommet hjem, så det er ikke noe som ville blitt et tema om vi ikke uttrykte bekymring. Jeg tenker det er verdt å spørre om.

Jeg har ikke fått klart svar på hvorfor det ble prematur fødsel her og jeg har ikke fått vite noe om morkaken. Men, jeg hadde høyt blodtrykk på en kontroll og jordmor på privat UL sendte henvisning for lite blodgjennomstrømming i navlesnoren to dager før fødselen startet. Barnet var også dysmaturt. Det kan ha vært en svangerskapsforgiftning som ikke ble oppdaget. Hvorfor er ikke så viktig, men jeg har kjent mye på at barseltiden ikke ble slik jeg forestilte meg og nå, åtte måneder etter, har jeg grått etter å ha besøkt venninne med nyfødt fordi de har det akkurat slik jeg håpet. De går trilleturer, går på kunstutstilling, reiser på hytta, osv. Vi hadde ikke besøk de første to månedene og alt dreide seg om mat (veie, amme, veie, sonde, pumpe, sterilisere). Det er jo ikke at jeg ikke unner henne tiden, men jeg er lei for at vi ikke fikk oppleve det. For meg har det å føde et prematurt og dysmaturt barn gjort at jeg ikke klarer å slappe helt av.

Fremdeles er jeg bekymret for at han ikke spiser nok og er redd for at han ikke legger godt nok på seg. Selv om jeg rasjonelt sett vet at han, som andre, har dager med god og dårlig appetitt, vekker de dagene med mindre matlyst uroen i meg. Det er vanskelig å slippe taket, rett og slett, selv om jeg vet at innen han er to år, er det ikke lengre mulig å se forskjell på han og hans jevngamle.

Slike tanker tror jeg det er veldig vanlig å ha. Om du ønsker å lufte tankene dine, er du alltid velkommen til å sende meg en melding