Fødselstraumer

[Carrie96]

Heihei!
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.

Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.

Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.

Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?


Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.

 

[AnnAnn]

Heihei!
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.

Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.

Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.

Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?


Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.

Venninnen min hadde en traumatisk første fødsel som ente i katastrofesnitt. Hun var bekymret for neste fødsel, men tok en del grep og fikk en drømmefødsel med neste! Hun heter Helene Ragnhild og har fortalt om det i noen podcaster, så du kan jo evt søke henne opp Tror også det er mye hjelp i informasjon. Sjekk ut konseptet Spinning Babies og kurset til Positiv Fødsel.

Første fødselen: https://podcasts.apple.com/no/podca...og-tiden-etterpå/id1541503092?i=1000552650058

Fødsel nr 2:

105 Fødselshistorie: Fra katastrofekeisersnitt til vaginal drømmefødsel

I episode 61 fortalte Helene Ragnhild sin første fødselshistorie, der hun delte hvordan et ønske og en plan om en naturlig fødsel på ABC ble til et katastrofeke

podcasts.apple.com

En til:

#22: Fra katastrofesnitt til drømmefødsel

Helene deler historien om da lille Sanne kom til verden og hvordan hun forberedte seg for å bli kvitt fødselsangst og få drømmefødselen. Denne episoden er ikke

podcasts.apple.com

 

[Marmil]

Heihei!
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.

Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.

Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.

Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?


Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.

Så fint at dere har det bra

Jeg har ikke barn nr 2, men fødsel nr 1 var lang (selv om den ikke var like lang som din. Hatten av til deg!). 35 timer og fikk pressrier på 6 cm som stoppet fremgangen en del da jeg måtte jobbe imot riene.. Fikk infeksjon, feber og lille hadde høy puls. Syntes det var vanskelig at epiduralen fjernet pressetrangen da det var full åpning. Følte derfor at jeg ikke fikk til å presse, og hadde derfor ikke mestringsfølelse etter fødselen (selv om han kom uten hjelpemidler, bare litt klipping).

Uansett… her syntes jeg at det hjalp å prate om det med litt jevne mellomrom. Det hjalp liksom litt med en gang jeg snakket med jordmor eller en annen.. så «glemte» jeg litt samtalen og tankene kom tilbake.
Det er ikke så lenge siden jeg sluttet å tenke på det som en negativ ting. Har nå en «kampvilje» for å få det til neste gang.
Alle sier hele tiden at det blir lettere med neste. Må jo bare tro på de som har sett så mange gå gjennom det samme
Min lille er forresten 7 mnd nå.

Masse lykke til

 

[Carrie96]

Så fint at dere har det bra

Jeg har ikke barn nr 2, men fødsel nr 1 var lang (selv om den ikke var like lang som din. Hatten av til deg!). 35 timer og fikk pressrier på 6 cm som stoppet fremgangen en del da jeg måtte jobbe imot riene.. Fikk infeksjon, feber og lille hadde høy puls. Syntes det var vanskelig at epiduralen fjernet pressetrangen da det var full åpning. Følte derfor at jeg ikke fikk til å presse, og hadde derfor ikke mestringsfølelse etter fødselen (selv om han kom uten hjelpemidler, bare litt klipping).

Uansett… her syntes jeg at det hjalp å prate om det med litt jevne mellomrom. Det hjalp liksom litt med en gang jeg snakket med jordmor eller en annen.. så «glemte» jeg litt samtalen og tankene kom tilbake.
Det er ikke så lenge siden jeg sluttet å tenke på det som en negativ ting. Har nå en «kampvilje» for å få det til neste gang.
Alle sier hele tiden at det blir lettere med neste. Må jo bare tro på de som har sett så mange gå gjennom det samme
Min lille er forresten 7 mnd nå.

Masse lykke til

Så flink du var! Hørtes forferdelig ut med pressetrang fra 6 cm.. Samme her, kjente pressetrangen første timen med pressing og så fungerte epiduralen plutselig så kjente ikke pressetrangen lenger... Men da skrudde dem av epiduralen og satte på drypp og da kom det tilbake heldigvis.. Jeg også følte at jeg hadde presset dårlig siden det tok så lang tid. Hadde ikke legen stoppet meg i korridoren og pratet med meg etterpå(og forklarte at hodet lå feil i bekkenet) så hadde jeg sikkert fortsatt trodd at jeg presset dårlig.. Ja, er mange som sier at andre fødsel går raskere, så håper at det stemmer for å si det sånn

Så bra at du begynner å kjenne på kampviljen for en neste gang nå! Håper det kommer her også etterhvert

Takk for svar! Håper vi begge får bedre fødsler neste gang når den tid kommer

 

[Carrie96]

Venninnen min hadde en traumatisk første fødsel som ente i katastrofesnitt. Hun var bekymret for neste fødsel, men tok en del grep og fikk en drømmefødsel med neste! Hun heter Helene Ragnhild og har fortalt om det i noen podcaster, så du kan jo evt søke henne opp Tror også det er mye hjelp i informasjon. Sjekk ut konseptet Spinning Babies og kurset til Positiv Fødsel.

Første fødselen: https://podcasts.apple.com/no/podcast/graviditet-fødsel-og-tiden-etterpå/id1541503092?i=1000552650058

Fødsel nr 2:

105 Fødselshistorie: Fra katastrofekeisersnitt til vaginal drømmefødsel

I episode 61 fortalte Helene Ragnhild sin første fødselshistorie, der hun delte hvordan et ønske og en plan om en naturlig fødsel på ABC ble til et katastrofeke

podcasts.apple.com

En til:

#22: Fra katastrofesnitt til drømmefødsel

Helene deler historien om da lille Sanne kom til verden og hvordan hun forberedte seg for å bli kvitt fødselsangst og få drømmefødselen. Denne episoden er ikke

podcasts.apple.com

Da skal jeg høre på de podcast-episodene Takk for tips!

 

[Akimdai]

Dessverre ingen solskinnshistorie herfra.
Hadde håpet på revansj og en god opplevelse på fødsel nr 2, men det ble dessverre en enda mer traumatisk opplevelse.
Man har jo ingen garantier for hvordan det går. Tror det er viktig å forberede seg på flere mulige utfall.

Men jeg vil anbefale deg å prøve å gjøre noe med følelsene og tankekjøret du har nå
Ikke vente til før neste fødsel med å bearbeide.
Jeg hadde (og har tidvis fremdeles) mange av det samme tankekjøret og flashbacks som du beskriver. Lå mye våken på natten.
Samtaleterapi er veien ut av det for min del. Er så heldig å få samtaler med jordmor som har videreutdanning som psykiatrisk sykepleier. Hun har hjulpet meg så mye. Og samboeren min (vi går til samtalene sammen).
Nå er det snart 4 mnd siden fødsel og de fleste nettene har jeg ikke tankekjøret lenger. Det går lengre og lengre mellom hver gang jeg får hjertebank, vondt i magen og gråter. Siste par ukene har jeg noen ganger faktisk kunnet tenke på og snakke om fødselen og tiden etter uten å begynne å gråte.
Har også fått mindre smerter i kroppen, hadde mye muskelspenninger jeg ikke skjønte hang sammen med følelsene og tankekjøret.

Stor klem til deg
Håper du får det lettere snart og at neste fødsel blir en god opplevelse

 

[Siri78]

Heihei!
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.

Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.

Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.

Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?


Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.

Hei

Ville bare si... jeg hadde 52 timer med min første, ganske likt som deg minus epiduralen, også lå hun mer "riktig", så jeg hadde kortere pressfase.

Nr. 2 tok 45 min fra jeg våknet med vondt til hun var ute.

Nr 3 hadde jeg rier i 12 timer, aktiv fødsel i 4 timer.

Mest sannsynlig får du ikke en så lang og tung fødsel igjen

 

[Carrie96]

Hei

Ville bare si... jeg hadde 52 timer med min første, ganske likt som deg minus epiduralen, også lå hun mer "riktig", så jeg hadde kortere pressfase.

Nr. 2 tok 45 min fra jeg våknet med vondt til hun var ute.

Nr 3 hadde jeg rier i 12 timer, aktiv fødsel i 4 timer.

Mest sannsynlig får du ikke en så lang og tung fødsel igjen

Åh, det var godt å høre! Tusen takk for svar Setter pris på det!

 

[M-40584480]

Hei, jeg hadde nesten likt forløp som deg og endte med store komplikasjoner pga at lille måtte forløse med vakum og et klipp. Vil også ha flere barn, men som deg sliter jeg veldig med tanken på en fødsel til. Psykolog og samtaler med sykehuset har hjulpet litt til å takkle alle triggerne til angsten, men det som hjalp meg legge det ordentlig bak meg var samtale med fastlegen som sa at nestegang så søker vi om planlagt keisersnitt. Fastlegen mener dette er noe de ikke kan nekte deg dersom du sliter med tanken på en ny fødsel etter et slikt forløp sist.

 

[HCS]

Heihei!
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.

Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.

Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.

Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?


Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.

Ikke samme som deg, men hadde også en spesiell fødsel, eller hva man skal si. Etterpå fikk jeg beskjed av jordmor at jeg måtte «prate det i hjel», og det gjorde jeg. Og det hjalp

 

[Carrie96]

Ja, har prøvd å dele så mye som mulig med venner Tenker ikke like mye på det nå heldigvis.. Men frykter det kommer tilbake til neste fødsel.. Men får håpe samtaler på sykehuset hjelper da. Takk for tips og bra det fungerte for deg!

 

[Carrie96]

Hei, jeg hadde nesten likt forløp som deg og endte med store komplikasjoner pga at lille måtte forløse med vakum og et klipp. Vil også ha flere barn, men som deg sliter jeg veldig med tanken på en fødsel til. Psykolog og samtaler med sykehuset har hjulpet litt til å takkle alle triggerne til angsten, men det som hjalp meg legge det ordentlig bak meg var samtale med fastlegen som sa at nestegang så søker vi om planlagt keisersnitt. Fastlegen mener dette er noe de ikke kan nekte deg dersom du sliter med tanken på en ny fødsel etter et slikt forløp sist.

Oi, beklager at jeg så dette innlegget så sent.. Så bra at du hadde en fastlege som tok deg på alvor Ja, eneste er at jeg kom meg så raskt etter forrige fødsel, altså fysisk sett, så vil liksom prøve vaginal fødsel hvis det er mulig.. Men får tenke på keisersnitt hvis angsten ikke slipper taket..Skjønte at flashbacks etter traumatiske fødselsopplevelser plutselig kan dukke opp igjen ved neste graviditet, så jeg får se hva jeg føler om det når den tid kommer.. Kjedelig at du var i så dårlig form i etterkant da Skjønner veldig godt at det er best med keisersnitt da.. Hørtes veldig vanskelig ut..

 

[Licath]

Ikke det samme i det hele tatt, jeg sliter med det motsatte (styrtfødsler)
Men har traumer mtp av en annen årsak, men gynekologen sa at det var bra jeg hadde en fødsel bak meg fordi da har livmorhalsen vært gjennom det en gang før og det gjør det lettere (hadde ingenting med min situasjon å gjøre, men kan kanskje hjelpe deg litt?)

 

[RABLE89]

Jeg hadde en veldig traumatisk fødsel med nr. 1. Fødsel nr. 2 derimot gikk som en drøm!

 

[Carrie96]

Jeg hadde en veldig traumatisk fødsel med nr. 1. Fødsel nr. 2 derimot gikk som en drøm!

Det var godt å høre at det kan bli bedre neste gang <3 Takk for svar!

 

[Carrie96]

Ikke det samme i det hele tatt, jeg sliter med det motsatte (styrtfødsler)
Men har traumer mtp av en annen årsak, men gynekologen sa at det var bra jeg hadde en fødsel bak meg fordi da har livmorhalsen vært gjennom det en gang før og det gjør det lettere (hadde ingenting med min situasjon å gjøre, men kan kanskje hjelpe deg litt?)

Ja, har hørt at dem sier det ja så vi får håpe at det stemmer Takk for svar!

 

[ChristineCarter]

Ikke helt det samme... var i fødsel i litt under et døgn. Begynte med rier dann og vann. Veldig håndertbart. Drog inn på sykehus i 8 tiden da der var mye, og ble inlagt med 5cm åpening. Fra deran gikk det til ca 6.30 med bare smerter. Det var ikke den klassiske bølge formate liksom, der det slutter å gjøre vondt når det ikke er rier. Det var veldig vondt hele tiden. Det tappet aldri av liksom. Spurte om smerte lindring i 3 tiden om natten, fikk ikke før kl.6.30. Fikk da en halv time pause. Kom ut med sugekopp ca.10.33.

Måtte ned på oprasjon pga morkaken ikke kom ut. Mistet 2.5l blod. Lå på observasjon i over 24 timer. Så kanskje baby i en 1 time time til sammen.
Etter fødsel var det mye blodprøver, målinger, også en helvete av en antibiotika kur.

I alt av alt. Så har hvor vondt det var gått ut av hodet. Det som var traumatisk var å bli tatt fra jenta mi. Å miste den første tiden, den første dagen med henne. Alle hennes første. Etterfølgt av hvor hjelpeløs jeg var dagene etter. Jeg kunne ikke plukke henne opp når hun gråt. Jeg kunne ikke engang trøste min egen datter.

Jeg søkte prof hjelp ganske med en gang, det hjalp veldig.

 

[Carrie96]

Uff, det hørtes helt grusomt ut med smerter hele tiden uten noe pause

Ikke helt det samme... var i fødsel i litt under et døgn. Begynte med rier dann og vann. Veldig håndertbart. Drog inn på sykehus i 8 tiden da der var mye, og ble inlagt med 5cm åpening. Fra deran gikk det til ca 6.30 med bare smerter. Det var ikke den klassiske bølge formate liksom, der det slutter å gjøre vondt når det ikke er rier. Det var veldig vondt hele tiden. Det tappet aldri av liksom. Spurte om smerte lindring i 3 tiden om natten, fikk ikke før kl.6.30. Fikk da en halv time pause. Kom ut med sugekopp ca.10.33.

Måtte ned på oprasjon pga morkaken ikke kom ut. Mistet 2.5l blod. Lå på observasjon i over 24 timer. Så kanskje baby i en 1 time time til sammen.
Etter fødsel var det mye blodprøver, målinger, også en helvete av en antibiotika kur.

I alt av alt. Så har hvor vondt det var gått ut av hodet. Det som var traumatisk var å bli tatt fra jenta mi. Å miste den første tiden, den første dagen med henne. Alle hennes første. Etterfølgt av hvor hjelpeløs jeg var dagene etter. Jeg kunne ikke plukke henne opp når hun gråt. Jeg kunne ikke engang trøste min egen datter.

Jeg søkte prof hjelp ganske med en gang, det hjalp veldig.

Uff, det hørtes helt grusomt ut med rier hele tiden uten noe pause.. + å miste så mye blod og måtte operere itillegg..

Ja, sett i etterkant synes jeg også at det verste for meg var at sønnen min ikke kunne være hos meg første kvelden/natten.. Tror ammingen har blitt veldig ødelagt pga det blant annet, og at vi ikke fikk denne kosestunden på brystet hvor han skulle prøve å amme for første gang osv.. og at det ikke var en rolig stund med partner, et par jordmødre i dempet belysning, men sikkert hvertfall 7 stk på rommet som skulle hjelpe til å få han ut, + undersøke meg etterpå osv.. Ble liksom veldig dramatisk og stress, og så hadde jeg sett for meg litt mer rolige og hyggelige forhold.. og å få tid til å beundre gutten vår og istedenfor måtte de løpe ut med han rett til nyfødtintensiven mens jeg lå der og måtte sy i en evighet Selvfølgelig veldig takknemlig for alt dem gjorde for å hjelpe oss.. Men må være lov å si st det ikke akkurat ble som jeg hadde forventet på forhånd