Hei, jeg er ikke en av de mest aktive her inne, men akkurat denne tråden klarte jeg ikke å la være å svare på.
Jeg hadde en grusom fødsel med førstemann, som var både lang og ekstremt vond og endte med tang og store blødninger. Jeg skal helt klart til fødselsforberedende samtale på SiV når den tid nærmer seg. Kommer til å ta det opp med dem på mandag når vi skal på sykehuset for ord. UL også og høre litt hva de sier.Jeg har helt siden førstemann sagt at jeg skal ha KS med neste, men nå, 3 år etter vet jeg ikke lenger.
Jeg ble ekstremt dårlig sydd etter fødsel og fikk flere polypper i arret. Var vel hos gyn i hvertfall 1 gang i mnd for å fjerne disse og hele tiden fikk jeg bare beskjed om at det ikke var noe å gjøre. Jeg hadde vondt når jeg gikk, trente osv, et non-existing sexliv og tilslutt etter klaging i nesten et år og bytting av gynokolog så fikk jeg endelig en ny lege. Han kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke var operert og at det var eneste løsningen. Etter å få grini meg til å komme inn på sykehuset igjen fikk jeg tilslutt komme inn der etter 6 ukers venting og på konsultasjonstimen så fikk jeg et hespetre av en lege som sa at det ikke var noe håp for meg og at det var lite sansylig at jeg ble bedre. Noen fikk bare varige skader og sånn var det, hun ville i hvertfall ikke anbefale å operere igjen. Jeg ble fly forbanna og klikka i vinkel, hun måtte tilslutt kalle overlegen på avdelingen. Han var på min side og etter enda mer om og men så fikk jeg time til operasjon. Den fikk jeg heldigvis ganske tidlig og kun fordi jeg tvang han overlegen til å squeeze meg inn fordi jeg nektet å komme tilbake til jobben for så å forklare til alle der hvorfor jeg skulle være sykemeldt rett etter at jeg kom tilbake. Ikke videre gøy å forklare til de 80% av mannfolk jeg jobba med at "musa var litt gåen" et år etter fødsel lissom.
Fikk tilslutt operere 1 mnd før perm var over. Var vondt i starten, men har gått over og i dag er jeg mer eller mindre helt fin igjen. Men frister ikke for gjenntagelse for å si det sånn! Har allerede begynt å skrive ned spørsmål til sykehuset som jeg vil ha med både på samtalen og under fødsel/innleggelse.
I dag vil jeg egentlig føde igjen, for det er ikke fødselen som skremmer meg. Kan umulig bli værre en den jeg hadde, men det er den vonde tiden etterpå som egentlig bare burde være fin. men tenker jo også sånn at et KS vil tære på kroppen også. kjipt å ikke kunne løfte 3 åringen min etc pga KS.
