Fødselshypnose?
- Trådstarter susy123
- Opprettet
Har ikke erfaring med akkurat fødselshypnose, men det går vell mye ut på at man skal lære seg pusteteknikker og slikt.
Pusteteknikk under fødsel var mye det som hjalp meg gjennom de første riene, og også videre i fødselen, klamra meg også fast i lystgassmaska, men det var mer fordi jeg følte at jeg fikk puste i den.
Å lære seg pusteteknikker før man står i det og har en jordmor og gjerne er partner som "forteller" deg hva og hvordan du skal/bør gjøre ting tror jeg er veldig lurt for alle. Om man har fødselsangst eller ikke...
Siden du har angst fra før av også, så ville jeg bedt om henvisning til fødselssamtale på sykehuset du skal føde på. Da kan du, i rolige omgivelser, fortelle hva det er du gruer deg mest til, hvilken frykt du har, og hva som tidligere har hjulpet deg med å komme gjennom angsten.
Vil bare ta et eksempel, som ikke har med angst å gjøre, men med sterke smerter.
Jeg skrev i fødebrevet mitt at når jeg har sterke smerter (menssmerter som gjorde at jeg måtte gå på samme smertestillende som blir gitt til kreftpasienter), så går jeg veldig inn i meg selv, vil helst ikke at noen hverken snakker eller tar på meg unødvendig.
Siden jeg hadde skrevet dette visste jordmoren jeg hadde under fødsel om dette, og jeg fikk lov til å jobbe meg gjennom riene alene, uten at det var noen som "heiet" eller roste meg for det.
Før vi kom på føden, prøvde derimot min mor (som var med på fødselen) å skulle massere korsryggen min under riene (for dette er visstnok noe mange synes lindrer), jeg hatet det, og det gjorde at jeg ikke klarte å fokusere på det JEG måtte gjøre. Hun fikk også da klar beskjed
Så be om henvisning til samtale, og skriv fødebrev også, fortell hva som kan funke for deg, for å gjøre fødselen best mulig for deg, du vil ha enormt mye igjen for det!
Pusteteknikk under fødsel var mye det som hjalp meg gjennom de første riene, og også videre i fødselen, klamra meg også fast i lystgassmaska, men det var mer fordi jeg følte at jeg fikk puste i den.
Å lære seg pusteteknikker før man står i det og har en jordmor og gjerne er partner som "forteller" deg hva og hvordan du skal/bør gjøre ting tror jeg er veldig lurt for alle. Om man har fødselsangst eller ikke...
Siden du har angst fra før av også, så ville jeg bedt om henvisning til fødselssamtale på sykehuset du skal føde på. Da kan du, i rolige omgivelser, fortelle hva det er du gruer deg mest til, hvilken frykt du har, og hva som tidligere har hjulpet deg med å komme gjennom angsten.
Vil bare ta et eksempel, som ikke har med angst å gjøre, men med sterke smerter.
Jeg skrev i fødebrevet mitt at når jeg har sterke smerter (menssmerter som gjorde at jeg måtte gå på samme smertestillende som blir gitt til kreftpasienter), så går jeg veldig inn i meg selv, vil helst ikke at noen hverken snakker eller tar på meg unødvendig.
Siden jeg hadde skrevet dette visste jordmoren jeg hadde under fødsel om dette, og jeg fikk lov til å jobbe meg gjennom riene alene, uten at det var noen som "heiet" eller roste meg for det.
Før vi kom på føden, prøvde derimot min mor (som var med på fødselen) å skulle massere korsryggen min under riene (for dette er visstnok noe mange synes lindrer), jeg hatet det, og det gjorde at jeg ikke klarte å fokusere på det JEG måtte gjøre. Hun fikk også da klar beskjed
Så be om henvisning til samtale, og skriv fødebrev også, fortell hva som kan funke for deg, for å gjøre fødselen best mulig for deg, du vil ha enormt mye igjen for det!
Takk for tilbakemeldingenHar ikke erfaring med akkurat fødselshypnose, men det går vell mye ut på at man skal lære seg pusteteknikker og slikt.
Pusteteknikk under fødsel var mye det som hjalp meg gjennom de første riene, og også videre i fødselen, klamra meg også fast i lystgassmaska, men det var mer fordi jeg følte at jeg fikk puste i den.
Å lære seg pusteteknikker før man står i det og har en jordmor og gjerne er partner som "forteller" deg hva og hvordan du skal/bør gjøre ting tror jeg er veldig lurt for alle. Om man har fødselsangst eller ikke...
Siden du har angst fra før av også, så ville jeg bedt om henvisning til fødselssamtale på sykehuset du skal føde på. Da kan du, i rolige omgivelser, fortelle hva det er du gruer deg mest til, hvilken frykt du har, og hva som tidligere har hjulpet deg med å komme gjennom angsten.
Vil bare ta et eksempel, som ikke har med angst å gjøre, men med sterke smerter.
Jeg skrev i fødebrevet mitt at når jeg har sterke smerter (menssmerter som gjorde at jeg måtte gå på samme smertestillende som blir gitt til kreftpasienter), så går jeg veldig inn i meg selv, vil helst ikke at noen hverken snakker eller tar på meg unødvendig.
Siden jeg hadde skrevet dette visste jordmoren jeg hadde under fødsel om dette, og jeg fikk lov til å jobbe meg gjennom riene alene, uten at det var noen som "heiet" eller roste meg for det.
Før vi kom på føden, prøvde derimot min mor (som var med på fødselen) å skulle massere korsryggen min under riene (for dette er visstnok noe mange synes lindrer), jeg hatet det, og det gjorde at jeg ikke klarte å fokusere på det JEG måtte gjøre. Hun fikk også da klar beskjed
Så be om henvisning til samtale, og skriv fødebrev også, fortell hva som kan funke for deg, for å gjøre fødselen best mulig for deg, du vil ha enormt mye igjen for det!
Jeg har gått til samtale på sykehuset/jordmor siden jeg var ca 8-9uker, ca 1gg i mnd.
Hun hjelper meg med fødebrevet, men problemet mitt er at jeg vet hva som er "galt" med meg, men jeg vet ikke hvilke verktøy jeg skal bruke når jeg står i det.
Selv om jeg tenker alle gode tanker og dette skal jeg få til osv. Så tar ofte frykten over, og jeg går i panikk og da hjelper ingenting..
For å gi deg noen tanker:Takk for tilbakemeldingen
Jeg har gått til samtale på sykehuset/jordmor siden jeg var ca 8-9uker, ca 1gg i mnd.
Hun hjelper meg med fødebrevet, men problemet mitt er at jeg vet hva som er "galt" med meg, men jeg vet ikke hvilke verktøy jeg skal bruke når jeg står i det.
Selv om jeg tenker alle gode tanker og dette skal jeg få til osv. Så tar ofte frykten over, og jeg går i panikk og da hjelper ingenting..
Vil det hjelpe deg å vite absolutt alt som skjer, eventuelt skal skje rett før det skjer? (tenker feks på når jordmor skal sjekke åpning, vil det være bedre for deg å vite at det skjer "om 10 minutter" eller at det skjer "nå")
Om det må et klipp til for å få lille ut, vil du vite om det før det skjer, eller holder det at de forteller det etterpå?
Vil dempet belysning hjelpe? Kanskje musikk?
Ønsker du å være litt mer tildekket, eller er dette noe du ikke tenker på?
Tror du at motivering kan hjelpe deg mens det står på, eller ønsker du helst ikke at noen snakker til deg?
Hvilken smertelindring tror du kan hjelpe deg? Det er jo mange forskjellige alternativ.
Slik jeg har lest om andre som sliter med angst, så er det følelsen av så mye kontroll som mulig som hjelper mest på. Derfor tenker jeg det kan være lurt å tenke gjennom hva du TROR (ikke bekymre deg for om det stemmer eller ikke) kan utløse angsten din.
Tenker at i tilfeller med angst så er det bedre å være føre var, å nevne flere ting som kanskje KAN utløse angst, istedet for å være for "forsiktig" i antakelsene sine på forhånd.
Har du forresten sett "jordmødrene" på NRK tv? Veldig fin serie, som både viser fødende med sykehus skrekk og hvordan det ble jobbet med henne før fødsel og under fødsel. Synes det er en veldig fin serie. Ser litt "gammel" ut, men jeg likte den veldig godt!