Har 2 fødsler bak meg, veldig forskjellige også.
Nr 1: hadde termin 9. Mars 2017. Hadde i dagene opp mot termin mye kynnere, og som førstegangs var jeg usikker på "er dette noe". Jeg bor i nord og måtte reise til sykehuset og være der fra 1 uke før terminen. Tidlig morgen 9. Mars våknet jeg at at noe kjentes annerledes ut. Klokka var kanskje 5. Samboeren steinsov ved siden av meg
Jeg ble liggende og rett og slett bare kjenne på ting. Kjente relativt raskt at det var noe annet enn kynnere, men det var heller ikke vondt.
Min mor skulle være med på fødselen, fordi samboer er pinglete når det kommer til sykehus og gørr så rundt klokka 7 på morgenen så sendte jeg melding til mamma (hun bodde også på pasienthotellet) og spurte om vi skulle gå og spise frokost. Bare det at jeg sendte melding så tidlig tipset henne om at noe var annerledes enn de andre dagene.
Spiste frokost, ble sittende ganske lenge. Mamma merket hver gang jeg hadde en rie, og mente derfor at vi kunne gå innom føden etter frokost, bare for å sjekke hvor i løypa jeg var.
Hadde da 1-2cm åpning, fortsatt milde rier, og fikk med meg en stikkpille som jeg skulle ta når riene ble kraftigere, og når den ikke funka så kunne jeg komme tilbake. Tok stikkpilla rundt klokka 13 den dagen, klokka 15 mente samboer at jeg hadde så vondt at han mente vi skulle gå til føden. Vi kom oss dit, var i aktiv fødsel og fikk tildelt rom.
Hadde på forhånd skrevet fødebrev med mine ønsker (hvordan jeg ville jordmor skulle "takle" meg feks, liker ikke å bli dullet med når jeg har vondt blant annet).
Når jeg var kommet i senga så ba jeg om epidural (som jeg fortsatt tror jordmor med vilje bestilte sent) og fikk lystgass mens jeg ventet på epiduralen.
Jeg gikk inn i min egen boble, jeg husker ikke så mye av hva hverken mamma, samboeren eller jordmor sa. Men jeg vet at jeg sa "hvorfor vræler de i de andre rommene så voldsomt"
Anestesilegen kom inn rett før pressriene begynte, spurte om jeg fortsatt ville ha epiduralen, jeg takket pent nei til den.
Pressrier i nesten 1 time (er jeg blitt fortalt), og fødte en nydelig gutt. Fikk høre av jordmor etterpå at det var en tekstbok fødsel, og hvis studenter skulle fått sett en fødsel som ikke skremte dem vekk fra studiet, så var det min.
Ingen rifter, ingen komplikasjoner, var på føden i totalt 7 timer, så var det til barselavdelingen på pasienthotellet.
Nr 2: ble sendt til sykehuset 3 uker før termin. Det var veldig ustabilt med ambulanseflyene her rundt den tiden, og jeg hadde tegn til modning. Så lokalsykehusene turte ikke sende meg hjem og sendte meg derfor til Tromsø.
Der ble jeg gående i 2 uker og 6 dager før noe skjedde.
Det var kjedelige uker, for jeg gikk også på krykker pga bekkenløsning, og det var november, så snø, is og glatt føre overalt.
Dagen før termin spiste jeg frokost sammen med mamma, hun var med på andre fødsel også, da samboer ikke hadde mulighet til å være med og var hjemme med 2 åringen.
Klokka 12.16 fikk jeg første rie, den kom som et pang. Tenkte jeg skulle være flink, gikk derfor i dusjen for å prøve lindre riene (de var sterke og kom veldig tett), jeg skulle seriøst ikke fått hverken tørket meg eller fått på meg klær etter den 2 minutters dusjen. Vi ringte føden, mamma begynte å forklare, de ville høre fra meg, jeg klarte ikke snakke pga riene.
Så vi fikk beskjed om å komme rett bort til føden. Som regel tar det kanskje 5-6 minutter, men jeg klarte såvidt å gå, så når vi kom ned i resepsjonen fikk mamma lånt en rullestol, kom oss til føden, rett inn på et rom, jeg tryglet om lystgass (for det funket veldig fint gangen før), inn på et rom som hadde lystgass.
De neste 30 minuttene hadde jeg "ut av kroppen" opplevelse. Jeg hadde en oppfattelse av at hodet og kroppen ikke hang sammen, så jeg snakket med meg selv. Fortalte meg selv, inni meg da, "nå kommer neste rie", "nå kommer pressriene" "nå kommer ungen". Det var helt sykt.
Frisk gutt nr 2, ingen rifter, totalt tok fødselen under 1 time fra første rie.
Og jeg var i knallform etterpå
Men dagen deretter var jeg altså så støl i hele kroppen at jeg knapt klarte stå oppreist
Siden fødsel nr 1 var veldig fin, følte jeg hadde full kontroll, og fødsel nr 2 ble styrtfødsel med null kontroll, så følte jeg meg snytt for en fødsel en god stund etterpå.
Jeg har aldri følt meg så sterk og ovenpå som etter første fødselen, tenk hva kvinnekroppen klarer!
