Fødselshistorier?

Fint med fødsels historier, men fint om dere gir en advarsel om det var vel tøft. Jeg ønsker helst å ha fokus på de gode historiene nå frem til fødselen.

Historien min ligger ute her allerede på egen tråd. Samboeren min har begynt å kalle meg litt gal og rar, kanskje ikke så rart siden jeg savner smertene og fødselen. Selv når det sto på som verst trivdes jeg ubeskrivelig mye som fødende, noe jeg aldri trodde jeg skulle si!! Det var en helt ny form for lykke, og jeg som trodde jeg kom til å bli den bitcha var visst en engel som lo og tøysa.
De dagene rett etter gråt jeg fordi jeg savna de timene og jordmora.

Tror det viktigste er å finne ei jordmor som passer deg, noe jeg fikk. Skal sies at jeg var på Ullevål noen dager og ble kjent med flere, noe som ga meg mulighet til å uttrykke hvem jeg ikke ville ha :-)

Jenta mi er 10 dager nå og jeg gleder meg masse allerede til neste kommer :-)
 
Torsdag 24 mars kom eg inn på sjukehuset med ei blødning. Eg var då 35+1, og hadde ingen smerter, bare blødning. Dei fann ikkje ut av det på ultralyd, så dei ville ha mg inne te observasjon. Natt til fredag tok blødningen seg opp att, og eg fekk litt mensmurring. Hadde då 2cm, mn fekk beskjed om at det ikkje trong å bety at eg gjekk i fødsel. Fin heile fredagen, og søv super godt nått til laurdag. Fekk meir murringar på dagen, og blei skjekka att kl 12.09 hadde då 4cm. Hadde masse murringar, mn ikkje vondt. Kl. 17.30 hadde eg framleis 4cm, og dei tok vatnet, og då gjekk d fort. Fra 4-10 cm på 1 time. Pressrier i 45 min før vesla kom ut kl. 19.40 26. Mars Pga. Eg hadde svangerskapsdiabetes, va ho heldigvis stor for «alderen», med sine 3110g og 48 cm. fin og kort fødsel, gjer det gjerne om att :-)
 
Back
Topp