disse er tatt fra piczoen min, så det står navn å greier.. fjerner historiene etterhvert, så ikke qoute..
storesøster sin:
fredag 09.06.2006 våknet jeg klokken 11, litt betutta av at ingenting skjedde, ingen rier ikke noen ting. så jeg satte meg forran PC-en å chattet litt, kjenner litt murring i ryggen, men bryr meg ikke for det hadde jeg jo hatt i en måned snart.. men så klokken 10 på ett om dagen begynner jeg å skjønne hva som er på ferde å blir lettere desorientert, så jeg ringer til svein som er på arbeid, å han ble jo ikke noe mindre desorientert enn meg. men jeg tenker som så at det er jo ikke vondt å riene holder jo bare på i 20sek hvert 2.min. hadde tette rier, men ikk e smertefulle eller lange, så de gjorde ikke så mye nytte av seg. jeg ringte til pappa, så pappa å Alfhild kom opp til vågå ved 3 tiden eller noe. de kjøpte med pizza så jeg skulle få spist litt. klokken 18.00 ringte jeg til jordmor Elin Kjølgård, så jeg skulle komme til otta så hun skulle sjekke åpningen, men der var det bare 2 cm, samme som på kontrollen dagen før. men jeg ble sendt med sykebil, uten blålys da, å jeg satt selv, hadde ikke noe vondt ennå. jeg var på sykehuset ved 21.00 tiden å fikk utdelt fødestue. jordmor Elisabeth Hals tok i mot meg på sykehuset. jeg fikk klyster, å dusjet før Svein Erik å Martin kom etter i bil til sykehuset ved 23.00-24.00 tiden.
riene var ikke noe jevnere eller lengere, så jeg var oppe å gikk rundt. Svein å Martin reiste på besinstasjonen får å kjøpe seg mat. jeg ringte etter Svein for jeg syntest det drog ut, å da var de på tur inn på sykehuset. akkurat da jeg la på begynte det å renne nedover beina mine, vannet gikk klokken 01.00 på natten. svein kom bortover gangen da jeg fortalte jordmoren at vannet hadde gått, da tok han en pen u-sving å gikk pent ut igjen uten å si et ord. hihi:p
etter at jordmoren hadde sjekket åpningen(som ikke var forandret) fikk jeg paralgin forte, og petidinsprøyte i rævva så jeg skulle sove. nei å nei så lykkelig som jeg ble av det:p
sov til klokken 08.00 på morgenen. da kom en svensk jordmor inn til meg for å sjekke åpningen, men ingen stor framgang.. 3cm bare. klokken 10 gikk jeg for å finne meg mat, 2 knekkebrød med bringebær syltetøy faktiskt:p det skjedde ikke stort før klokken 11.30, da hadde jeg missfarget fostervann, så babyen måtte få en sonde på hodet som skjekket hjerteslagene å sånn. jordmoren gjorde feil to ganger, før hun fikk festet den tredje gangen. det var det som utløste de skikkelige riene. klokken 12 var det bare 3 cm. jeg lå bare på sengen å prøvde så godt jeg kunne å takle riene, men da klokken var kvart på 3 klarte jeg ikke mer. smertene virket uutholdige, å JEG bad om eupidural!! å da e det fælt når jeg med den værstesprøyteskrekken i manns historie gjør det.. jordmoren ringte på annestisilegen, å han ga klarsignal for eupidural. jeg fikk en petidinsprøyte til imenst. jordmoren måtte skjekke åpningen før eupiduralen kunne settes, å da fant hun ut at det var ingen vits med eupidural, for jeg hadde alt 9 1/2 cm åpning. jeg hadde så vondt å fikk ikke med meg noe av det jordmoren sa, å jeg klarte ikke si noe selv omtrent. jordmoren ville ha meg til å stå på kne, men det var jo ønsketenkning! klarte ikke å holde balansen eller noe, så jeg byttet bare rett til fødesenga, hvordn jeg klarte å komme meg over i den er fortsatt et mysterium, jeg husker ikke noe før jeg plutelig er i fødesenga. klokken var da litt over 3, å det var vaktskifte. da kom jordmor Elisabeth Hals å barnelege Kristin Jensen. jeg begynte å presse, men pressriene var så korte å det var så lang tid mellom dem, så jeg fikk ikke presset så mye på hver rie, så jeg låg i godt over en time å presset, å jeg sovnet nesten mellom riene pga petidinen. jeg kjente hodet kom lengere å lengere ned. når toppen av hodet var ute sa jordmore "nei,så hårete hun var på hodet, vil du kjenne??" neei takk! jordmoren satte lokalbedøvelse på toppen av en rie, å klippte meg i toppen av en annen rie. kjente ingenting av det. jordmoren holdt hodet inne menst jeg presset, så hele jenta skulle komme på en rie, så jeg måtte ikke presse så hardt, men det var jo også ønsketenkning, det går ikke an å ikke presse på en pressrie.. men plutselig så var hun der, vannet fosset ut idet de tok ut Michelle, å da må jeg si jeg følte meg som en ku.. jeg var lysvåken igjen, å hele fødselen var glemt, Michelle låg på magen min å hylte. hun skåret 9/10 på agarscoren, så hun var heelt frisk å fin. jeg fikk sprøyte i låret å Michelle fikk en sprøyte, men det merket ikke jeg noe av for jeg var i lykkerus. Michelle låg på magen min mens jeg ble sydd, å hun fikk klippet navlestrengen. hadde igjen en liten rie får å få ut morkaka å jordmoren var med å klemte på magen min, hun holdt den opp så jeg fikk se den..:/ blæ!
de tok Michelle for å vaske å stelle henne, å det var ikke før da tårene mine flommet, for da såg jeg hele henne. jordmoren hjalp meg ned av fødesengen, å i det jeg stte beina på gulvet sa jeg "detta va da kje så galle, skul jort dæ en gång te e". jordmoren å barnepleieren såg bare dumt på meg. hihi:p jeg hoppet over i andre sengen, å Michelle ble lagt til får å prøve å suge, å man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet, hun tok puppen med en gang.
svein erik kom inn igjen lettere forstyrret å skjønte vel egentlig ikke hva som hadde hendt mens han satt på gangen å ventet, men blid var han. pappa, Alfhid og Martin kom inn å gratulerte oss, å Hege og Ane kom med en bamse til Michelle. så tok barnepleierene Michelle får å vaske henne å få på henne klær, å de knyttet rosa sløyfe i håret hennes. Michelle ble født lørdag 10.06.06 klokken 16.09. på lillehammer sykehus. hun veide 3220gram å var 48 cm lang.
lille(snart store)bror sin:
onsdag 16. april, skulle jeg på ultralyd for å sjekke at lillemann ikke var for stor for å bli født vanlig.
våkna om morgenen med svake regelmessige kynnere, så tok med meg bagen på sykehuset sånn i tilfelle rottefelle;)
hadde time på lhmr klokka 14. var temmelig sikker på at ting var i gang til nå. tusla inn til jordmor å hun satte i gang
med ultralyden.. hun spør om jeg har kjent noe, å jeg sier at jeg har vel egentlig svake rier nå ganske fornøyd.
heeelt til hun utbryter at lillegutt er 4300g å for stor til å bli født vanlig, å ettersom at jeg har rier, så blir jeg
lagt inn for å ta keisersnitt. stakkars svein blir helt bleik å svett der han sitter. jordmora flyr ut å henter to
fødselsleger som skal se på størrelsen, å etter litt om og men finner de ut at han ikke er sor stor likevel.. hm..
ble temmelig skeptisk på å føde vanlig nå!!
jeg blir dratt med på et nytt rom, å en gynekolog stripper meg for å få fortgang i ting:-§ knapt 2 cm åpning.
føder jeg ikke innen fredag blir det keisersnitt for jeg vite..
blir satt på fødestue 5, å får på ctg som måler riene og bebisen.. bare så vidt riene syntes på maskina.. så springer
litt rundt omkring på sykehuset å i trappene, å det funka nok litt.. får sterkere rier.. å de gir meg smertestillende så jeg skal sove..
men det funka ikke, de kommer veldig ofte nå.. å klokka 23.30, får jeg vite at epiduralen bør settes før riene kommer for tett.. jordmor setter saltvannsdrypp på meg..
begynner å bli temmelig vondt nå, blir sjekka, å har 5 cm..
klokka 24. kommer verdens sureste anestesilege å skal sette epiduralen, han huffer å bærer seg å mister utstyret i gulvet..
å jeg som ikke grudde meg til epiduralen nok fra før!
han knøvler å dytter meg i ryggen å svein erik må holde meg fast.. så kommer lokalbedøvelsen! OMG.. kjente nåla langt
inni ryggen å at væska forsvinner nedover ene sida på ryggraden, så kommer åepiduralen.. kjenner det knaser i ryggen,
å jeg blir dårlig å besvimer nesten.. men fikk jo ikke legge meg før han var ferdig så de streva litt for å holde meg våken..
men det gikk akkuratt.. får lagt meg å får på meg ctg aparat som skal sjekke riene bebisen.. ser at jeg har rier, men kjenner ikke noe til dem.
de skrur opp epiduralen når de skjønner at riene har dabbet av, så jeg skal få sovet før siste etappe.
sover fra klokka 3-6 ca.. de er inne hele tida å sjekker da så sov ikke så bra.. har nå 7 cm åpning å finner nå ut at
epiduralen funker bare på høyre side.. begynner å få sterke smerter i ryggen på ventsre side, men de er fortsatt
overkommelige.. klokka 8 eller noe sånn er det vaktskifte, å jeg blir liggende å små duppe til neste jordmor kommer inn.
det var samme jordmora som jeg gikk til kontroll hos når jeg skulle ha michelle, så ble veldig glad over å se henne der:D
hun skrudde ned epiduralen, å jeg fikk drypp så riene skulle bli mer effektive.. nå begynner mitt lille smerte helvete.
å jeg ligger å strever med smertene i flere timer.. klokka 10-11, har jeg fortsatt 7 cm å vannet vil ikke gå, å de
kunne ikke ta det pga at det er setefødsel, jordmor har vært å strippa meg flere ganger siden klokka 6 på morgenen,
å jeg blir like fortvila hver gang å gråter mine tapre tårer på et kort tidspunkt.
riene var intense pga dryppet å jeg var sikker på å ikke klare dette! ved halv 12-12 tida ble jeg kateterisert til min
store fortvilelse! men kjente heldigvis ikke noe til det. klokka 20 over 12 ca, kom jordmora å en gynekolog inn.. de
hadde bestemt seg for å ta vannet mitt likevel.. rompa satt langt oppi enda.. så, midt i en rie tok de vannet å smertene
ble virkelig uutholdige! i løpet av 10 sekunder satt rompa helt i åpningen å pressriene kom fortløpende! jordmor tilkalte
forsterkninger, for dette kom til å gå fort, å hun begynte å finne til utstyret.. det kom inn en barnepleier, en fødselslege
som skulle forløse lille snupp, en gynekolog og en sykepleier student.. så var temmelig folksomt inne der ei stund.. svein erik hadde nå forsvunnet
fra fødestuen, blek, men fattet:p det tok 3-4 rier å få ut rompa, ble satt lokalbedøvelse og jeg ble klipt temmelig mye.
da rompa kom kjente jeg de dra ut føttene, å på neste rie vred de hele gutten for å få ut skuldrene, å vred han tilbake
på neste ri, å plopp sa det så var han her:D
fra 7 cm å fra de tok vannet å til gutten var født tok det ca 15- 20 min. det gikk så fort at jeg klarte liksom ikke skjønne noe som helst før på en lang stund
det var en av de raskeste setefødslene de hadde hatt på sykehuset, å det var første gangen jordmor hadde trengt å stresse
for å få klart alt til en setefødsel:D
mens de drev å sydde beklaget de seg for at de hadde klipt så masse, for det var visst ikke nødvendig, men jeg kunne ikke
brydd meg mindre akkuratt da! Joachim ble født 17.april(på termindato) klokka 12.43. han var 4000g å 34 cm fra rompe til
hode(kunne ikke måle hele han pga at han er født "dobbelt":p så de kan ikke strekke han) 37cm rundt hodet.
en helt fantastisk fødsel selv om det drog litt ut.. å det var absolutt vært all smerte!
å NEI, det var ikke værre enn en vanlig fødsel! bare dryppet som jeg fikk for riene.. skulle absolutt gjort det en
gang til:D
Tenkte egentlig ikke så mye på at det kunne være i gang, for kvelden før hadde jeg sammentrekninger med 15 min mellomrom, men de ga seg etter 2-2,5 time... Men det ga seg ikke denne gangen, så jeg ringte føden for å fortelle hvordan stå var. Fikk beskjed om å ta tida på riene og ringe tilbake om en time.
Ringte til kjæresten min og sa at nå var vi i gang, og ikke lenge etter kom han og hentet meg og sykehusbagen! Han stresset litt med å bli ferdig med foringen av kyrne før vi evt måtte dra, og mens han løp rundt for å rekke alt, ringte jeg til føden for 2.gang. Fortalte hvordan ståa var,med 9-17 min mellom riene, og de konkluderte med at det var bare å komme innover..
DA ble kjæresten min stressa! Vi satset på å rekke siste ferja, og hadde 45 min til avgang..
For en forskjell! Riene var ikke uovervinnelige lenger, jeg kunne faktisk greie dette!
"Nå skal du legge vekk gassen, for nå skal du ikke puste deg gjennom riene lenger, nå skal du PRESSE!" NEEEII, ikke ta fra meg gassen, da blir det jo uhyggelig vondt da jo!!! Men det var ingen bønn... På dette tidspunktet hadde jeg også fått drypp med riestimulerende middel, og nå ble dette satt på maks... Både jeg og livmora mi var veldig slitne, for riene hadde vært hyppige og sterke fra starten av, så vi måtte ha hjelp... Og det hjalp!!! Fikk etterhvert dreisen på den pressinga, og fikk høre at jm så hodet når jeg presset! "JESS, snart ferdig!", tenkte jeg da... Jeg visste jo ikke bedre!
"På neste ri kommer hodet til babyen, så nå skal du presse som du aldri har presset før!" Jeg presset jeg, men fant fort ut at det hodet skulle ut gjennom en LITEN åpning!!!
Ble bare liggende og se på henne, hun var jo bare nydelig!
Hun ble født kl 07.53, og kjæresten min klippet navlestrengen... 
Og da de begynte å sy, fikk de beskjed om å fylle på mer bedøvelse, for jeg kunne kjenne at de sydde!!!! Der og da fant jeg ut at piercing neddi der kommer jeg aldri til å ta....