Fødselshistorier

Mamii 27

Glad i forumet
Synes det er interessant å høre om andre fødsler og erfaringer rundt det jeg, er det flere som deler denne tanken?
Eller om man har noen tanker om sin fødsel, om det er første gang?

(Jeg blir ikke skremt av fødsler som har gått annerledes, tatt land tid eller noe, så kom med det for min del)
 
Har ikke tid nå, men jeg kan godt legge ut fødselshistorien min senere. Har allerede begynt å glede meg til en ny fødsel, så da tenker jeg en del på den forrige nå.[:)]
 
ORIGINAL: Sukkertopp

Har ikke tid nå, men jeg kan godt legge ut fødselshistorien min senere. Har allerede begynt å glede meg til en ny fødsel, så da tenker jeg en del på den forrige nå.[:)]

 
Signerer denne...[:D] Er hos svigers nå på påskeferie, så er bare kjapt innom...[8D] Klarer ikke holde meg unna vettu...[;)]
 
Juhu, elsker fødselshistorier!

Blir ikke redd, tvert i mot [:D]
 
Kan også legge inn senere når vi har fortalt det til de nærmeste.
Vet ikke når det blir, men det kommer. [;)]
 
ORIGINAL: *Krokosnillen*

Kan også legge inn senere når vi har fortalt det til de nærmeste.
Vet ikke når det blir, men det kommer. [;)]

Det har jeg egentlig lurt på, hvorfor? hehe. Er det fordi noen kan se det her inne, som du kjenner? Flere som sier det
 
Mamii 25's fødselshistorie

29.03.06:
Det var en måned igjen til termin, da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått svangerskapsdiabetes. De sendte meg til Riksen for å sjekke det ut, og der fikk jeg beskjed om at jenta mi allerede var 4 kg, de tok ultralyd.
Jeg fikk bare beskjed om å spise sunt, for så å komme tilbake på mitt lokale sykehus senere igjen for å sjekke hvor jenta mi gikk opp i vekt.

12.04.06:
Jeg var to uker etter, og hun hadde gått opp litt, samtidig fikk vi først DA vite hvilket kjønn hun var. Spesielt, vi som hadde ventet så lenge med å få vite noe, da de ikke så noe på ultralyden i uke 17 eller på riksen to uker tidligere.
De ville vente og se hvordan det utviklet seg, så jeg måtte vente en uke til for å ta enda en ny ultralyd og se. jeg fikk time 19.april kl. 08.30.

19.04.06:
Klokken var 02.00 på natta og jeg sendte meldinger med mamma om at jeg var ganske bekymret for hva som kom til å skje. Jeg hadde utrolig sprøyteskrekk på den tiden, så jeg gruet meg veldig i tilfelle det skulle bli keisersnitt, samtidig så var jeg redd for å føde i og med at vesla var blitt så stor.

Denne natta gikk vannet 04.30, så med andre ord sov jeg omtrent bare 2 timer. Hele dagen (18/04) hadde vært litt rar, jeg orket ikke gå i trappa og kjente at noe var annerledes.
Ja, vannet gikk, og jeg og pappaen ringte sykehuset i fem tiden. De spurte om det var kommet noen rier enda, men det var det ikke. Jeg forklarte min situasjon i og med at jeg var i forhandling om keisersnitt, og at jeg var 9-10 dager før termin, og at jeg skulle ha time på sykehuset samme dag. De ba meg ringe etter en time, for så å komme opp på sykehuset. Riene kom jo.

Jeg kom på sykehuset og de koblet meg til maskinen som måler rier og hjertelyden hos vesla. Der satt jeg i timer frem til kl. 08.30 da den egentlige timen min var :) De kjente på åpningen, som bare var 3 cm på det tidspunktet, og jeg fikk tatt en ultralyd til. Der regnet de ut at vesla antakeligvis var rundt 4 700 g. Jeg fikk jo litt sjokk :D Så måtte legene ha allmøte, noe de hadde to ganger, for å finne ut om det ble keisersnitt eller ikke. Klokka 10.30 kom de inn til meg igjen og sa: "Om en time blir dere foreldre". jeg lyste opp, jeg skulle ta keisersnitt! :) Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til :)

Da var det i gang. De barberte meg nedentil, ja helt opp til navelen (ikke det at det var så mye hår på magen da, hehe). Så satte de kateter, helt greit, selv om jeg gruet meg til det :P
De satte veneflon, noe som var GRUSOMT fordi jeg hadde så sprøyteskrekk på det tidspunktet.

Så trillet de meg ned på operasjonssalen, løftet meg over på "operasjonsbordet". Jeg satt på kanten mens de satte spinal, FYTTI KATTA! Det er det som sitter mest igjen fra keisersnittet, for det var vondt. De bommet noen ganger, for man må sitte helt i ro, pain! Men så begynte det å krible i beina, og de ble "borte". Det var spesielt.
Da svingte de meg opp på bordet, og tok en test på om jeg kjente noe. De tok en bomullsdott med sprit på, og tok den ulike steder på kroppen min. Der bedøvelsen ikke var ble det kaldt, mens der jeg ble bedøvet var den varm, litt rart :)

Så satte de på et blodtrykksapparat på armen min, og satte opp forheng så vi ikke skulle se noe. Kjæresten min (på den tiden) kom inn og holdt meg i hånda. De begynte å skjære, og jeg kjente ingenting av det, før de begynte å dra ut jenta mi. Det var rart, jeg ristet, mens jeg lo litt fordi det var merkelig :) Var vel mest opptatt av blodtrykksapparatet som klemte så sinnsykt hardt under operasjonen, hehe.
Da de dro ut vesla, føltes det ut som en ballong med vann gikk tom. Hehe. Rar følelse. Jeg hadde på forhånd lest at de fleste unger slet med væske i luftveier og sånt, så de gråt skjelden i de første sekundene. Det gruet jeg meg litt til, men vesla gråt med en gang, det var GODT. Da begynte jeg å gråte, og de bar vesla frem til meg så jeg fikk sett henne før de tok henne med ut. Wow, der var babyen min! [:D] 11.27 ble hun født :)

Da de tok med vesla ut, og pappaen ble med, begynte de å sy igjen såret. Jeg merket jo ikke noe til det, men jeg ble utrolig kvalm, så jeg brakk meg masse.
Det som skjedde videre herfra er nesten borte for meg. Jeg må ha sovnet eller noe, for jeg husker egentlig ikke at de trillet meg ut eller la meg i sengen igjen. Jeg hadde jo bare sovet 2 timer den natta, så var vel helt i svime :)

Da jeg våknet var klokka 14.00, og jeg våknet på intensiven/overvåkningen, eller hva det heter :) Ved siden av meg satt pappaen til barnet vårt og gliste :) Jeg våknet av at jeg frøys så innmari på beina, skikkelig kald etter bedøvelsen. Hakket tenner, skalv og ristet, så kald var jeg.
Pappaen gliste og begynte å lese alle gratulerer meldingene vi hadde fått, han hadde sendt en "Da var dattera vår født...."-melding til venner og familie.
Idet han leste opp meldinger, kom en sykepleier inn og sa "det er ikke lov til å ha mobiltelefon her inne!!", så gleden var kort :) Hehe. Men så kom de med dattera mi, da de så jeg var våken. Det var et vakkert øyeblikk, jeg hadde jeg bare sett henne full av vernix og blod ;)
De skøv ledninger og diverse til side, og fant frem puppen min. hehe. Hadde oksygen i nesa, og diverse ledninger som målte ulike ting og tang :) Men så tok hun puppen, og det var helt fantastisk (selv om hun bare tok nippelen).

Etterhvert ble vi trillet opp på enkeltrom, i og med at jeg hadde tatt keisersnitt, og der fikk vi etterhvert besøk av familie. Tror de første besøkende kom i 17.00 tiden.

Før de besøkende kom, hadde de allerede dratt meg opp av senga, da jeg hylte av smerte fordi det var så vondt i magen. Man må visst opp å gå så fort for å forhindre blodpropp ol. Det var uansett helt grusomt, og det var fryktelig vondt å gå på do.

Dette er da min fødselshistorie, som jeg syns gikk ganske greit. :) Jeg fødte en onsdag, og fikk ikke komme hjem før mandagen etter. Da var jeg hjemme to dager, før jeg fikk 40 i feber, og ble sendt rett tilbake. Da hadde jeg fått infeksjon i såret (antakeligvis pga en kirurgs sprukne hanske), og var skikkelig dårlig. De satte veneflon og jeg gikk da på flytende antibiotika de første dagene. jeg hadde fortsatt skikkelig sprøyteskrekk, noe som gikk over etter dette fordi de tok blodprøver hver dag, satte sprøyte med blodfortynnende i magen min, og byttet veneflon hver dag. Så nå i dag eier jeg ikke skrekk for sprøyter, hehe!!

Pga min dårlige erfaring med dårlig form etter keisersnittet, ønsker jeg egentlig føde vaginalt neste gang (des.10), men tanken på at jeg kan få stort barn igjen skremmer meg litt. Jeg har fått diabetes 2 siden forrige svangerskap, så det spørs.. Men spinal-bedøvelse og min dårlige form etter operasjonen, frister ikke mye!

Her var min historie, nå gleder jeg meg til å lese andres :)
 
ORIGINAL: 2barnsmor21

Så kjekt å lese historien din!!![:)] Takk for at du ville dele den med oss.

Så hyggelig å høre :D Takk for at du ville lese :)
 
Ok, her er min fødselshistorie med storebror. Jeg hadde en planlagt hjemmefødsel.[:)] Hadde avtale med to hjemmejordmødre, og fikk en fantastisk god fødselsopplevelse.[:)]

Fødselen startet 02.30 natt til mandag med masrier. Fikk rier med 10 minutters mellomrom, og blødde en del. Var overlykkelig, endelig skulle babyen komme, og til og med 5 dager før termin.[:D] Ventet og ventet på at riene skulle bli hyppigere, men da det ikke skjedde, så måtte jeg bare sende mannen min på jobb til morgenen.[>:] Syntes riene var ganske vonde, og jobbet hele dagen med smertemestringsteknikkene jeg hadde øvd på i svangerskapet.

Dagen gikk, og ingenting forandret seg. Jeg var hele tiden veldig kvalm, og kastet opp alt jeg prøvde å spise og drikke. På ettermiddagen snakket jeg med den ene jordmora mi, fortalte henne at det var noe på gang, men at det ikke hadde tatt seg opp, og at jeg ikke trengte hjelp ennå. Var sliten og lei til kvelden, og alt fortsatte uforandret hele natten. Klarte heldigvis å sovne innimellom takene, men ble jo vekket hvert 10. minutt. Tror mannen min ble trøttere enn meg, han måtte presse en varmeflaske mot ryggen min på hver ri, men han greide ikke å sovne igjen for hver gang.

Tirsdag formiddag var jeg utslitt, og klar for å gi opp. Hadde kastet opp alt jeg hadde spist på 1 ½ døgn, og hadde aldri vært så tørst i hele mitt liv. Ringte etter jordmor, som kom og ble hos oss hele dagen. Hun lokket meg til å prøve å drikke brus og spise litt druer, og utrolig nok gikk det bra.[:)] Jeg var fremdeles lei og oppgitt, men fikk masse ekstra krefter av at både jordmor og mannen min var der og støttet meg hele tiden. Hun undersøkte meg første gang kl 15, og jeg ble kjempeoverrasket over at det allerede var 8cm åpning, selv om det fortsatt var ti minutter mellom riene.

Det blir jo kjempeforskjell i stemning mellom en hjemmefødsel og en sykehusfødsel, og mesteparten av fødselen satt vi rundt stuebordet og drakk brus og kaffe. Etter hvert kom den andre jordmora også, og det hele ble nesten som et lite kaffeselskap.[;)][:D] Eneste forskjellen var at jeg fikk ri hvert tiende minutt, og måtte reise meg opp fra stolen mens mannen min fremdeles trykket varmeflasken mot ryggen min.

Med så sjeldne rier tok det hele selvfølgelig lang tid, men ca kl 21 kjente jeg at noe var annerledes, og da var det full åpning.[:D] Jordmor tok vannet for å prøve å få hyppigere rier på slutten, og det virket. Ikke lenge etterpå begynte jeg å få trykketrang. Lille Felix ble født på badet kl 22.40, 4000g tung og 52cm lang. Det ble en lang fødsel over to dager, men likevel en helt fantastisk opplevelse, som jeg gleder meg til å gjøre igjen. At også neste fødsel skal være hjemme er det ingen tvil om.[:)][:D]
 
ORIGINAL: Sukkertopp

Ok, her er min fødselshistorie med storebror.........

Takk for at du delte, spennende å lese :D Hørtes ut som en flott fødsel :D Lykke til neste gang :D
 
Da Tobias kom til verden:
 
17 juni-08: Termin! Ingen tegn til at noe skulle skje.. Var på kontroll hos jordmor som heldigvis har UL. Hun reagerte på at det var veldig lite fostervann igjen i magen..[&:] Ble sendt videre til gynekolog samme dag, og han mente også det var litt lite vann.. Men så lenge babyen hadde det bra så TRODDE ([&o]) han ikke det var såå farlig..
 
20 juni.08: Fortsatt ingen tegn på at fødselen snart var igang.. Begynte å bli passe nervøs for dette fostervannet... Og dumme meg begynte å google det! Driiit...ble jo ennå mer bekymret! Gikk opp og ned trapper heeele helgen i håp om at noe skulle skje...[:)]
 
23 juni-08: Time hos jordmor. Fortsatt lite fostervann, og hun strippet meg for å få litt fortgang i sakene...(auauau[:o]) Tilbake til gynekologen igjen for sjekk.. Han begynte å bli litt engstelig, så han ringte sykehuset for å få meg satt igang.. Neida...sykehuset hadde så mange fødseler denne perioden, og de synes det var best fødselen startet av seg selv!![:'(] Hjem igjen for å vente...
 
24 juni-08: Endelig!! Rier!! Ble vondere og vondere og til slutt dro vi på føden.. Men neida...plutselig stoppet de opp![:'(] Så etter sjekk ble jeg sendt hjem med beskjed om å vente.. De ville sette meg igang på torsdag 26 juni dersom ikke noe skjedde før..
 
26 juni-08: 9 kjipe dager over termin...[&:] Dro på sykehuset for å bli satt igang... Men nok en gang...neida...var så mange andre fødsler der denne dagen sååå jeg måtte vente til dagen etter!! IKKE FAEN!! Denne ungen skal ut NÅÅÅ!! Både jeg og sambo eksploderte! Er det mulig?![:@] Jeg forlangte en modningspille umiddelbart, og etter en stund fikk jeg det...puh...[:)] Og et eget rom..
 
27 juni-08: Ved midnatt startet riene! Tok ikke lang tid før de ble vonde! Fikk lystgass, men det funket ikke en dritt..[>:] Ble bare kvalm... Så kom de med dopet fra himmelen: epidural!! OMG! Snakk om befrielse!![8D] Alt ble en lek etter dette..
Kl 0900 fikk jeg beskjed om å begynne å presse.. 5 press så var babyhode nede i åpningen! Vil du kjenne, sa jordmor og førte hånda mi ned.. MASSE hår!![:D]
Kl.09.26 ble verdens vakreste Tobias født![:D]
 
Og jeg gjør det med glede en gang til!![:D]
 
 
ORIGINAL: RonjaR

Da Tobias kom til verden:
 
17 juni-08: Termin! ................

Takk for at flere deler sin historie :D Høres ut som mye styr med venting og sånn, men ellers hørtes det ut som det gikk ganske greit :) Vakker sønn :)
 
Min fødselshistorie:[:)]

Da jeg var 36 uker på vei steg blodtrykket mitt kraftig og jeg fikk utslag på urinprøven og ble hoven i beina så hadde time hos jordmor kl 1200 den 29.09.2008. Jeg va da 37+5. Vi ble enig om at jeg måtte følges nøye opp og skulle til kontoll hver 2. dag fram til jeg fødte.

Jeg dro hjem litt deppa var øm i ryggen og kjempesulten. Lå i sofaen og omtrent spiste hele ettemiddagen. Ble liksom aldri mett.

Jeg gikk å la meg tidelig kvelden 29.09.2008 for følte meg så sliten i ryggen.

Begynte å småvåkne etter midnatt den 30.09.2008 og ved 0330 tiden merket jeg at jeg hadde "mensvondt" og måtte på do hele tiden (løs avføring). Kom i tak ca hver 30 minutt men ikke vondere enn kraftige menssmerter. Husker jeg tenkte "skulle ønske jeg ikke var gravid for da kunne jeg tatt ibux" hehe[:)]. Tenkte enda ikke tanken at jeg skulle føde for var jo lenge til termin og jeg var innstilt på overtid.

I 5 tiden begynte det å bli tettere og vondere men klarte å slappe av i senga mellom dogåingen. Huske jeg frøs veldig.

Ca kl 08 vekket jeg samboer siden han skulle på jobb og sa "jeg har litt vondt jeg men skal ikke føde enda altså" så sendte jeg han på jobb kl 09. Han gikk motvillig på jobb stakkars men turde ve ikke noe annet.

Kl 0930 va det noen minutter mellom "menssmertene" og de var vonde og jeg tenkte å "shit det komme til å bli vondt å føde, jeg griner nesten nå før fødselen har startet" Men det begynt å bli så vondt og jeg kastet opp. Jeg ringte sykehuset og jordmoren og fikk samboeren min til å komme hjem. Han kom 0945 og da va det så vondt at jeg slet med å stå så ringte jordmoren opp igjen å sa nå kommer vi de kommer hele tiden.

Sørget for å kaste ferdig opp før jeg satte meg i bilen. Ble en lang (20 minutters) og vond kjøretur med konstant rier.

Var framme ved føden 1045 klarte nesten ikke stå oppreist ble sjekka og hadde 8 cm åpning. JIPPI!!

Rundt kl 11 var det full åpning og kunne starte å presse ( fikk oksygen i lystgassmasken mellom pressriene). Det var godt. Presset og presset og presset. Vondt men var jo så nær og hadde den supre snille jordmoren og barnepleieren. Sambo strøk på håret mitt. Vannet gikk først etter endel pressrier.

kl 1222 ble vakre gutten min født i uke 37+6, 48 cm, 3130 gram og 34 cm rundt hodet. Samboer klippet navlestrengen. Vi var så stolte og kunne ikke fatte at det gikk ann å være så nydelig. Fikk vondt av å se på han for han var så liten og fin. Vi var såååååååå stolte og glade[:)]

ps hadde selvsagt IKKE pakket noen sykehusbag og rakk aldi å få på meg den berømte sykehus skjorta[;)]
 
ORIGINAL: lilleknøttene

Min fødselshistorie:[:)]

Da jeg var 36 uker på vei ...............................

Så fin historie, hørtes ut som en grei fødsel da :D må ha vært utrolig å høre at det var 8cm åpning :D

Venter på flere historier folkens [:D]
 
disse er tatt fra piczoen min, så det står navn å greier.. fjerner historiene etterhvert, så ikke qoute..


storesøster sin:
fredag 09.06.2006 våknet jeg klokken 11, litt betutta av at ingenting skjedde, ingen rier ikke noen ting. så jeg satte meg forran PC-en å chattet litt, kjenner litt murring i ryggen, men bryr meg ikke for det hadde jeg jo hatt i en måned snart.. men så klokken 10 på ett om dagen begynner jeg å skjønne hva som er på ferde å blir lettere desorientert, så jeg ringer til svein som er på arbeid, å han ble jo ikke noe mindre desorientert enn meg. men jeg tenker som så at det er jo ikke vondt å riene holder jo bare på i 20sek hvert 2.min. hadde tette rier, men ikk e smertefulle eller lange, så de gjorde ikke så mye nytte av seg. jeg ringte til pappa, så pappa å Alfhild kom opp til vågå ved 3 tiden eller noe. de kjøpte med pizza så jeg skulle få spist litt. klokken 18.00 ringte jeg til jordmor Elin Kjølgård, så jeg skulle komme til otta så hun skulle sjekke åpningen, men der var det bare 2 cm, samme som på kontrollen dagen før. men jeg ble sendt med sykebil, uten blålys da, å jeg satt selv, hadde ikke noe vondt ennå. jeg var på sykehuset ved 21.00 tiden å fikk utdelt fødestue. jordmor Elisabeth Hals tok i mot meg på sykehuset. jeg fikk klyster, å dusjet før Svein Erik å Martin kom etter i bil til sykehuset ved 23.00-24.00 tiden.
riene var ikke noe jevnere eller lengere, så jeg var oppe å gikk rundt. Svein å Martin reiste på besinstasjonen får å kjøpe seg mat. jeg ringte etter Svein for jeg syntest det drog ut, å da var de på tur inn på sykehuset. akkurat da jeg la på begynte det å renne nedover beina mine, vannet gikk klokken 01.00 på natten. svein kom bortover gangen da jeg fortalte jordmoren at vannet hadde gått, da tok han en pen u-sving å gikk pent ut igjen uten å si et ord. hihi:p
etter at jordmoren hadde sjekket åpningen(som ikke var forandret) fikk jeg paralgin forte, og petidinsprøyte i rævva så jeg skulle sove. nei å nei så lykkelig som jeg ble av det:p
sov til klokken 08.00 på morgenen. da kom en svensk jordmor inn til meg for å sjekke åpningen, men ingen stor framgang.. 3cm bare. klokken 10 gikk jeg for å finne meg mat, 2 knekkebrød med bringebær syltetøy faktiskt:p det skjedde ikke stort før klokken 11.30, da hadde jeg missfarget fostervann, så babyen måtte få en sonde på hodet som skjekket hjerteslagene å sånn. jordmoren gjorde feil to ganger, før hun fikk festet den tredje gangen. det var det som utløste de skikkelige riene. klokken 12 var det bare 3 cm. jeg lå bare på sengen å prøvde så godt jeg kunne å takle riene, men da klokken var kvart på 3 klarte jeg ikke mer. smertene virket uutholdige, å JEG bad om eupidural!! å da e det fælt når jeg med den værstesprøyteskrekken i manns historie gjør det.. jordmoren ringte på annestisilegen, å han ga klarsignal for eupidural. jeg fikk en petidinsprøyte til imenst. jordmoren måtte skjekke åpningen før eupiduralen kunne settes, å da fant hun ut at det var ingen vits med eupidural, for jeg hadde alt 9 1/2 cm åpning. jeg hadde så vondt å fikk ikke med meg noe av det jordmoren sa, å jeg klarte ikke si noe selv omtrent. jordmoren ville ha meg til å stå på kne, men det var jo ønsketenkning! klarte ikke å holde balansen eller noe, så jeg byttet bare rett til fødesenga, hvordn jeg klarte å komme meg over i den er fortsatt et mysterium, jeg husker ikke noe før jeg plutelig er i fødesenga. klokken var da litt over 3, å det var vaktskifte. da kom jordmor Elisabeth Hals å barnelege Kristin Jensen. jeg begynte å presse, men pressriene var så korte å det var så lang tid mellom dem, så jeg fikk ikke presset så mye på hver rie, så jeg låg i godt over en time å presset, å jeg sovnet nesten mellom riene pga petidinen. jeg kjente hodet kom lengere å lengere ned. når toppen av hodet var ute sa jordmore "nei,så hårete hun var på hodet, vil du kjenne??" neei takk! jordmoren satte lokalbedøvelse på toppen av en rie, å klippte meg i toppen av en annen rie. kjente ingenting av det. jordmoren holdt hodet inne menst jeg presset, så hele jenta skulle komme på en rie, så jeg måtte ikke presse så hardt, men det var jo også ønsketenkning, det går ikke an å ikke presse på en pressrie.. men plutselig så var hun der, vannet fosset ut idet de tok ut Michelle, å da må jeg si jeg følte meg som en ku.. jeg var lysvåken igjen, å hele fødselen var glemt, Michelle låg på magen min å hylte. hun skåret 9/10 på agarscoren, så hun var heelt frisk å fin. jeg fikk sprøyte i låret å Michelle fikk en sprøyte, men det merket ikke jeg noe av for jeg var i lykkerus. Michelle låg på magen min mens jeg ble sydd, å hun fikk klippet navlestrengen. hadde igjen en liten rie får å få ut morkaka å jordmoren var med å klemte på magen min, hun holdt den opp så jeg fikk se den..:/ blæ!
de tok Michelle for å vaske å stelle henne, å det var ikke før da tårene mine flommet, for da såg jeg hele henne. jordmoren hjalp meg ned av fødesengen, å i det jeg stte beina på gulvet sa jeg "detta va da kje så galle, skul jort dæ en gång te e". jordmoren å barnepleieren såg bare dumt på meg. hihi:p jeg hoppet over i andre sengen, å Michelle ble lagt til får å prøve å suge, å man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet, hun tok puppen med en gang.
svein erik kom inn igjen lettere forstyrret å skjønte vel egentlig ikke hva som hadde hendt mens han satt på gangen å ventet, men blid var han. pappa, Alfhid og Martin kom inn å gratulerte oss, å Hege og Ane kom med en bamse til Michelle. så tok barnepleierene Michelle får å vaske henne å få på henne klær, å de knyttet rosa sløyfe i håret hennes. Michelle ble født lørdag 10.06.06 klokken 16.09. på lillehammer sykehus. hun veide 3220gram å var 48 cm lang.



lille(snart store)bror sin:
onsdag 16. april, skulle jeg på ultralyd for å sjekke at lillemann ikke var for stor for å bli født vanlig.
våkna om morgenen med svake regelmessige kynnere, så tok med meg bagen på sykehuset sånn i tilfelle rottefelle;)
hadde time på lhmr klokka 14. var temmelig sikker på at ting var i gang til nå. tusla inn til jordmor å hun satte i gang
med ultralyden.. hun spør om jeg har kjent noe, å jeg sier at jeg har vel egentlig svake rier nå ganske fornøyd.
heeelt til hun utbryter at lillegutt er 4300g å for stor til å bli født vanlig, å ettersom at jeg har rier, så blir jeg
lagt inn for å ta keisersnitt. stakkars svein blir helt bleik å svett der han sitter. jordmora flyr ut å henter to
fødselsleger som skal se på størrelsen, å etter litt om og men finner de ut at han ikke er sor stor likevel.. hm..
ble temmelig skeptisk på å føde vanlig nå!!
jeg blir dratt med på et nytt rom, å en gynekolog stripper meg for å få fortgang i ting:-§ knapt 2 cm åpning.
føder jeg ikke innen fredag blir det keisersnitt for jeg vite..
blir satt på fødestue 5, å får på ctg som måler riene og bebisen.. bare så vidt riene syntes på maskina.. så springer
litt rundt omkring på sykehuset å i trappene, å det funka nok litt.. får sterkere rier.. å de gir meg smertestillende så jeg skal sove..
men det funka ikke, de kommer veldig ofte nå.. å klokka 23.30, får jeg vite at epiduralen bør settes før riene kommer for tett.. jordmor setter saltvannsdrypp på meg..
begynner å bli temmelig vondt nå, blir sjekka, å har 5 cm..
klokka 24. kommer verdens sureste anestesilege å skal sette epiduralen, han huffer å bærer seg å mister utstyret i gulvet..
å jeg som ikke grudde meg til epiduralen nok fra før!
han knøvler å dytter meg i ryggen å svein erik må holde meg fast.. så kommer lokalbedøvelsen! OMG.. kjente nåla langt
inni ryggen å at væska forsvinner nedover ene sida på ryggraden, så kommer åepiduralen.. kjenner det knaser i ryggen,
å jeg blir dårlig å besvimer nesten.. men fikk jo ikke legge meg før han var ferdig så de streva litt for å holde meg våken..
men det gikk akkuratt.. får lagt meg å får på meg ctg aparat som skal sjekke riene bebisen.. ser at jeg har rier, men kjenner ikke noe til dem.
de skrur opp epiduralen når de skjønner at riene har dabbet av, så jeg skal få sovet før siste etappe.
sover fra klokka 3-6 ca.. de er inne hele tida å sjekker da så sov ikke så bra.. har nå 7 cm åpning å finner nå ut at
epiduralen funker bare på høyre side.. begynner å få sterke smerter i ryggen på ventsre side, men de er fortsatt
overkommelige.. klokka 8 eller noe sånn er det vaktskifte, å jeg blir liggende å små duppe til neste jordmor kommer inn.
det var samme jordmora som jeg gikk til kontroll hos når jeg skulle ha michelle, så ble veldig glad over å se henne der:D
hun skrudde ned epiduralen, å jeg fikk drypp så riene skulle bli mer effektive.. nå begynner mitt lille smerte helvete.
å jeg ligger å strever med smertene i flere timer.. klokka 10-11, har jeg fortsatt 7 cm å vannet vil ikke gå, å de
kunne ikke ta det pga at det er setefødsel, jordmor har vært å strippa meg flere ganger siden klokka 6 på morgenen,
å jeg blir like fortvila hver gang å gråter mine tapre tårer på et kort tidspunkt.
riene var intense pga dryppet å jeg var sikker på å ikke klare dette! ved halv 12-12 tida ble jeg kateterisert til min
store fortvilelse! men kjente heldigvis ikke noe til det. klokka 20 over 12 ca, kom jordmora å en gynekolog inn.. de
hadde bestemt seg for å ta vannet mitt likevel.. rompa satt langt oppi enda.. så, midt i en rie tok de vannet å smertene
ble virkelig uutholdige! i løpet av 10 sekunder satt rompa helt i åpningen å pressriene kom fortløpende! jordmor tilkalte
forsterkninger, for dette kom til å gå fort, å hun begynte å finne til utstyret.. det kom inn en barnepleier, en fødselslege
som skulle forløse lille snupp, en gynekolog og en sykepleier student.. så var temmelig folksomt inne der ei stund.. svein erik hadde nå forsvunnet
fra fødestuen, blek, men fattet:p det tok 3-4 rier å få ut rompa, ble satt lokalbedøvelse og jeg ble klipt temmelig mye.
da rompa kom kjente jeg de dra ut føttene, å på neste rie vred de hele gutten for å få ut skuldrene, å vred han tilbake
på neste ri, å plopp sa det så var han her:D
fra 7 cm å fra de tok vannet å til gutten var født tok det ca 15- 20 min. det gikk så fort at jeg klarte liksom ikke skjønne noe som helst før på en lang stund
det var en av de raskeste setefødslene de hadde hatt på sykehuset, å det var første gangen jordmor hadde trengt å stresse
for å få klart alt til en setefødsel:D
mens de drev å sydde beklaget de seg for at de hadde klipt så masse, for det var visst ikke nødvendig, men jeg kunne ikke
brydd meg mindre akkuratt da! Joachim ble født 17.april(på termindato) klokka 12.43. han var 4000g å 34 cm fra rompe til
hode(kunne ikke måle hele han pga at han er født "dobbelt":p så de kan ikke strekke han) 37cm rundt hodet.
en helt fantastisk fødsel selv om det drog litt ut.. å det var absolutt vært all smerte!
å NEI, det var ikke værre enn en vanlig fødsel! bare dryppet som jeg fikk for riene.. skulle absolutt gjort det en
gang til:D
 
ORIGINAL: Mamii 25

ORIGINAL: lilleknøttene

Min fødselshistorie:[:)]

Da jeg var 36 uker på vei ...............................

Så fin historie, hørtes ut som en grei fødsel da :D må ha vært utrolig å høre at det var 8cm åpning :D

Venter på flere historier folkens [:D]


Jeg ble så lettet[;)] var sikker på å bli sent hjem[:)]
 
Storesøster:Hadde termin 14.02.06 12.02.06 var morsdag, så vi var på besøk hos svigers. Vi kjørte derifra i 10 tiden på kvelden. Min mann hadde selvsagt klart å miste lappen, så jeg måtte kjøre med den store magen. Jeg sa midt i en sving at jeg ikke trodde jeg så så godt, og d var han helt enig i, for jeg kjørte midt i vegen[&:]
Vi kom hjem og ingen av oss fikk sove. Han har søvnproblemer fra før, og jeg var egentlig bare gravid. Så vi satt oppe og så på film på en liten 14 tommers tv. Var ikke så veldig kjekt, siden synet mitt hadde svekket seg. Kan visst svekkes i svangerskap.

Kl 02.10 natt til måtte jeg på do. Jeg tisset også reiste jeg meg, og der kom d litt tiss til, trodde jeg... Men d var visst litt foster vann, men bare litt. Jeg ringte sykehuset for å høre og de sa jeg bare skulle legge meg å vente på at riene skulle begynne. Riene begynte ca 04.00. kl 0545 var d bare 5 min mellom riene (sånn ca), men siden jeg aldri hadde født før, så visste jeg ikke hvordan d skulle kjennes ut, bare at dette var vondt.

Vi måtte ringe til taxi, og han kom kl 06.00. Jeg kommer ALDRI til å glemme at sjåføren spurte; Hvor på sykehuset skal dere?? Jeg kom der full i bekkenløsning og SVÆR mage.. selvfølgelig skulle vi på føden[8D]

Ble undersøkt første gang ca kl 07.00, fikk egentlig beskjed på å reise hjem, men siden vi måtte ta taxi kunne vi bli der. Jeg fikk klyster, og la meg i badekar og ventet. Da klokken var ca 12 tror jeg fikk jeg et eget rom. Kl 13 fikk jeg epidural, og da stoppet d litt opp. Men jeg ventet og ventet til vår skjønne lille jente kom kl 19.26 samme kvelden. skjønne jenta vår var 4000 g og 52cm.

Lillesøster (snart storesøster): Termin 30.08.07.  Jeg gikk å la meg i 23 tiden 02.09.07. D blåste veldig. Vi lå og hørte på vinden også måtte jeg reise meg for å sjekke at ingenting blåste vekk utenfor, DER gikk vannet(ca 23.30), og denne gangen var d ikke lite.. Jeg sprang ut på do og min mann nærmest sprang med en mopp etter meg.. hehe.

Jeg ringte sykehuset for å informere de, og fikk time kl 09 neste dag, om ikke riene hadde begynt. Riene begynte som sist i 04 tiden på natte. Jeg ventet og ventet og slapte av mellom hver ri. kl 07 måtte jeg ringe mamma og si at vi kjørte ned, hun måtte komme å passe storesøster. De på føden sa også at jeg måtte komme siden d var andre.

Vi reiste ned ca kl 07.45, etter at mamma hadde komt. Vi kom selvsagt midt i rushtrafikken. og der følte jeg at riene rett før pressriene kom. De var så intense og me bare 1-2 min mellom. Min mann ringte poilitiet og de ga oss eskorte ned til sykehuset. Da jeg kom der og ble undersøkt kl 09 var jeg bare 2 cm. Skuffelsen var stor, og ingen trodde på meg at jeg hadde hatt så intense rier, for d stoppet selvsagt opp da jeg kom der.

Etter mange jordmødre kom endelig hun jeg skulle ha. Den søteste jordmoren jeg noen gang har møtt!!! Hun skaffet meg rom med en gang. og ikke lenge etterpå begynte d for fullt igjen. kl 13 ringte hun på en annen og spurte om hun kunne skaffe en barnepleier inn, men den andre jordmoren trodde ikke på at jeg skulle føde, så hun hadde GOD tid med å skaffe denne barnepleieren. Vakre jenta vår kom kl 13.08. Barnepleieren kom inn like etterpå. Jenta vår var 4110 g og 51cm.

Og nå gleder jeg meg bare til neste fødsel!!!!![:D]
 
Gøy å lese :D Takk for flotte bidrag :)

Håper jeg kan føde vaginalt neste gang...

Er det noen som vet ang det som sies ang at det går fortere andre gang; gjelder det meg også da, i og med at det er andre gang, men første var keisersnitt (med rier og vannavgang på forhånd altså).. Sikkert dumt spørsmål :)
 
tror d er veldig forskjellig fra person til person. Og hadde jeg tatt epidural andrea gangen, hadde d nok ikke gått så fort tror jeg. noen bruker kortere tid andre bruker like lang tid på begge. Tror kanskje du må snakke me legen din[:)]
 
Min fødselshistorie...(skrevet 12.07.2009)
Fredagskvelden den 10.7 fikk jeg noen vondter i magen... Tenkte egentlig ikke så mye på at det kunne være i gang, for kvelden før hadde jeg sammentrekninger med 15 min mellomrom, men de ga seg etter 2-2,5 time... Men det ga seg ikke denne gangen, så jeg ringte føden for å fortelle hvordan stå var. Fikk beskjed om å ta tida på riene og ringe tilbake om en time. Ringte til kjæresten min og sa at nå var vi i gang, og ikke lenge etter kom han og hentet meg og sykehusbagen! Han stresset litt med å bli ferdig med foringen av kyrne før vi evt måtte dra, og mens han løp rundt for å rekke alt, ringte jeg til føden for 2.gang. Fortalte hvordan ståa var,med 9-17 min mellom riene, og de konkluderte med at det var bare å komme innover.. DA ble kjæresten min stressa! Vi satset på å rekke siste ferja, og hadde 45 min til avgang.. For å si det mildt ble det stress de 45 min, men vi rakk ferja!!!
Kom inn til sykehuset like etter midnatt, og ble sendt opp til føden. Der satt jeg med målinger av rier og hjertelyden til frøkna.. Rieaktiviteten var visst så soms å, men etter at jm hadde kjent på åpningen, som da var 3 cm, fant hun ut at jeg fikk meg et rom første som sist!!
Vel inne på rommet gikk jeg i dusjen, og jeg har vel aldri stått så lenge i dusjen som dette! GODT for kroppen ja!!! Men det gikk ikke mange minuttene etter dusjen at det ble vondt igjen... Og en halvtime etter vi kom inn på rommet, gikk vannet.. Da var kl 01.05.. Jm kom da og kjente på åpningen igjen, og da var det 4 cm, så vi fikk komme inn på ei fødestue! fikk satt på registrering på magen igjen, og etter ei LANG stund fikk jeg prøve lystgass... HIMMEL!!! For en forskjell! Riene var ikke uovervinnelige lenger, jeg kunne faktisk greie dette!
Timene, og riene, gikk. Klokka passerte 06.00, og jeg fikk stadig større åpning.. Først nå tenkte jeg at det var noe som het EPIDURAL, men fikk beskjed om at det var altfor sent... "Du har 9 cm åpning, og nesten helt flat..." OÆHHH!!! Ingen skikkelig doping??? Jaja, vi lar det stå til, jeg hadde jo min gode venn lystgassen i hånda!!! MEN.... "Nå er du helt åpen og flat, så nå skal du presse på neste ri!" Jada, dette skulle jeg og lystgassen greie! Sammen var vi jo dynamitt!! "Nå skal du legge vekk gassen, for nå skal du ikke puste deg gjennom riene lenger, nå skal du PRESSE!" NEEEII, ikke ta fra meg gassen, da blir det jo uhyggelig vondt da jo!!! Men det var ingen bønn... På dette tidspunktet hadde jeg også fått drypp med riestimulerende middel, og nå ble dette satt på maks... Både jeg og livmora mi var veldig slitne, for riene hadde vært hyppige og sterke fra starten av, så vi måtte ha hjelp... Og det hjalp!!! Fikk etterhvert dreisen på den pressinga, og fikk høre at jm så hodet når jeg presset! "JESS, snart ferdig!", tenkte jeg da... Jeg visste jo ikke bedre! "På neste ri kommer hodet til babyen, så nå skal du presse som du aldri har presset før!" Jeg presset jeg, men fant fort ut at det hodet skulle ut gjennom en LITEN åpning!!! Det hodet var halvveis ute da rien gikk over, og fy søren så vondt!!!!! For å si det sånn så kom hodet ut rimelig kjapt på neste ri, og like etter kom kroppen! Men for en merkelig følelse det var akkurat idet kroppen GLED ut! Etter at jm hadde tørket småen litt, fikk jeg en glatt og våt kropp på brystet, og vi fikk vite at det var ei JENTE!!! Jeg hadde fått ei perfekt DATTER!!! Ble bare liggende og se på henne, hun var jo bare nydelig! Hun ble født kl 07.53, og kjæresten min klippet navlestrengen...
 
Snuppa mi var 3370 g, 52 cm og 35 cm rundt hodet!!!

Fikk vite av jm at jeg hadde fått noen rifter som måtte sys, men at jeg kom til å få bedøvelse. Men da de undersøkte hvordan de skulle sy, tøyde de der nede, og det var vondt det!!! Og da de begynte å sy, fikk de beskjed om å fylle på mer bedøvelse, for jeg kunne kjenne at de sydde!!!! Der og da fant jeg ut at piercing neddi der kommer jeg aldri til å ta....
Etter et par timer på fødestua, der vi fikk servert frokost, kom en av jm og lurte på om det var greit at jeg ble trillet tilbake til rommet, for nå kom enda en fødende, så de trengte fødestua. Greit det, jeg var interessert i å finne meg en dusj og få vekk svetten. Og den dusjen var DEILIG!!! Og det synet som møtte meg etter dusjen var enda bedre! Kjæresten min som satt og holdt datra mi!!! NYDELIG!!!!

Nå er det bare jeg og snuppa mi her, for kjæresten min måtte hjem til fjøset... Hun ligger i ei lysseng, for hun har gulsott. Hun er rimelig slapp pga dette, men matlysten er på vei opp, så det er litt bedring... Og i morgen er det sjekk av barnelege, og da får hun kanskje klippet tungebåndet (det er i strammeste laget)...
Besteforeldre, tante og gammelonkel og -tante har vært på besøk hittil, og de fleste mener hun er lik meg... Tiden vil vise, men hun får vel noe fra oss begge!

 
Back
Topp