* Fødselshistorier * gamle hehe
- Trådstarter *BekkUlf*
- Opprettet
Min Fødselshistorie:
Mandag den 2. juni skulle jeg på en vanlig vekstkontroll og ctg-registrering hos legen på haukeland(pga svangerskapsforgiftning og kalk i morkaken).
Blodtrykket var blitt verre og jeg hadde fått 3+ på eggehvite i urin så jeg ble jeg innlagt på haukeland sykehus på obs-kontroll for gravide. Legene sa jeg ikke fikk dra hjem før babyen var ute og at det ikke skulle være så mange dagene til,men vi måtte se det ann dag for dag.
Dagene gikk uten at jeg fikk dra hjem. Eggehviten lå bare på 2+,men blodtrykket steg og steg.Det var så høyt at jeg svimlet ofte og så "stjerner". Det er var lite kjekt å være innlagt på obs,for de skulle ha blod,urin og ta div andre tester/prøver opptil flere ganger for dagen,og passet det best for de MIDT på natten,ja da bare tok de hånden min og stjal litt blod.
Torsdag den 5.juni var jeg litt verre,hadde menssmerter og var slapp og legene reagerte på at babyen var så utrolig sprek på sparketesten,så de vekket meg kl.00.30 den natten for å ta en ny sparketestest. Hun var da roligere.
Jeg fikk ikke sove med en gang grunnet at jeg hadde vondt i magen så jeg gikk litt rundt,gikk å tisset før jeg skulle legge meg. Da jeg satt å tisset gikk slimproppen Jeg ble litt glad for det betydde at det skjedde ting. Jeg sa ifra til jm på vakt og hun sa: jaja,det kan ta lang tid før noe skjer. Jeg la meg ned i sengen og prøvde å sove. Det gikk ikke for plutselig begynte det å renne! Fikk litt sjokk for det kjentes litt ut som om jeg tisset på meg,men hadde nettopp vært på do. Reiste meg i sengen og det rant videre. Fikk tak i jm og hun kom inn og ”stjal” lakenet mitt,var vekke 2 min og kom tilbake med bind og truse og sa: Ja,det var vannet ditt.
Hun ville ha meg på ny sparketest. Jeg gikk nedover gangen og det bare rant og rant. Da jeg satt i godstolen og tok test kjente jeg at riene kom,de var ganske sterke og jm smilte og sa at det kanskje ble baby på meg snart.
Jeg ringte Remi og han kom opp og vi ventet på at noe skulle skje.
Riene ble sterkere og sterkere men var uregelmessige og jeg hadde bare 1 cm åpning så jeg fikk beskjed om å sove,det var lettere sagt enn gjort. Fikk sovemedisin,men det hjalp ikke.
Lørdag 7.juni var riene enda verre og de kom hvert 5 min. Jeg ble skjekket og åpningen var 3 cm så jeg ble sendt på føden. Der lå jeg et par timer,men siden ingenting skjedde ble jeg sendt tilbake til obs.
De mente jeg forsatt hadde litt fostervann igjen,så de "tok" resten av vannet med en heklenål. Det kom da to-tre dråper og de hadde visst tatt feil! BOMBE!
Jeg ble så sendt inn igjen på en fødestue og Celine fikk en elektrode på hodet som skulle registrere hjertelyden.
Den var ikke enkel å feste,men de fikk den på etter tre forsøk. Riene ble verre og verre.
Jeg spydde som en gal,klarte ikke å spise noe.
Etter noen timer ble jeg endelig sendt inn på en FIN fødestue og fikk epidural,det var deilig det.
Hadde aldri klart meg uten,men smertelindringen varte ikke lenge.
Det gikk så et par timer og jeg hadde fått 5 cm åpning,men legene syns det hadde tatt lang tid så de ville ta ultralyd av babyen og det viste seg at Celine lå med ansiktet opp(+ skjevt) og ikke ned,derfor tok det så lang tid.
Legene skulle se det ann en time,mens de prøvde å snu hun med hånden,og DET var midlt sagt jævlig hehe.
Timen gikk og de kom tilbake og ingenting hadde skjedd så de satte dryppet på meg. Riene var nå skikkelig vonde og jeg spydde og spydde og fikk feber. Hjertelyden til celine sank og legene kom tilbake og sa at nå ble det keisersnitt!!!
Remi fikk utdelt legedrakt og pakket sakene mine mens jeg ble klargjort. Inne på operasjonsstuen gikk det fort i svingene,men når de skulle skjekke om epiduralen funket kjente jeg at de kuttet i meg!! Iiiik det var ubehagelig!
Fikk ny boost med epidural,men kjente det ennå. Fikk en til boost og kjente det da og,
Remi fikk beskjed om å gå ut for de måtte ta full narkose,men før de gjorde klar narkosen sa hun ene legen: test henne en gang til og da kjente jeg det ikke heldigvis.
Vet ikke hva klokken var akkurat da,men tok bare 5 min ca så var Celine ute den 08.06.08 kl.00.15. Celine og Remi gikk for å veie og stelle,mens jeg ble sydd sammen. Det var vondt,for jeg kjente at de sydde.
Fikk litt panikk der jeg lå,og fikk pustevansker. Var ganske redd der jeg lå. Så kom de inn med Celine så jeg fikk se.
Så nydelig og så utrolig liten. Hun veide 2060 gram og var 46 cm.
Jeg ble sendt vekk på observasjon mens Remi og Celine gikk for å møte mormor for første gang.
Det var noen harde timer,faktisk hele 48 timer med slit,rier og spy,men til slutt kom vår lille perfekte datter,en riktig keiserinne.
Mandag den 2. juni skulle jeg på en vanlig vekstkontroll og ctg-registrering hos legen på haukeland(pga svangerskapsforgiftning og kalk i morkaken).
Blodtrykket var blitt verre og jeg hadde fått 3+ på eggehvite i urin så jeg ble jeg innlagt på haukeland sykehus på obs-kontroll for gravide. Legene sa jeg ikke fikk dra hjem før babyen var ute og at det ikke skulle være så mange dagene til,men vi måtte se det ann dag for dag.
Dagene gikk uten at jeg fikk dra hjem. Eggehviten lå bare på 2+,men blodtrykket steg og steg.Det var så høyt at jeg svimlet ofte og så "stjerner". Det er var lite kjekt å være innlagt på obs,for de skulle ha blod,urin og ta div andre tester/prøver opptil flere ganger for dagen,og passet det best for de MIDT på natten,ja da bare tok de hånden min og stjal litt blod.
Torsdag den 5.juni var jeg litt verre,hadde menssmerter og var slapp og legene reagerte på at babyen var så utrolig sprek på sparketesten,så de vekket meg kl.00.30 den natten for å ta en ny sparketestest. Hun var da roligere.
Jeg fikk ikke sove med en gang grunnet at jeg hadde vondt i magen så jeg gikk litt rundt,gikk å tisset før jeg skulle legge meg. Da jeg satt å tisset gikk slimproppen Jeg ble litt glad for det betydde at det skjedde ting. Jeg sa ifra til jm på vakt og hun sa: jaja,det kan ta lang tid før noe skjer. Jeg la meg ned i sengen og prøvde å sove. Det gikk ikke for plutselig begynte det å renne! Fikk litt sjokk for det kjentes litt ut som om jeg tisset på meg,men hadde nettopp vært på do. Reiste meg i sengen og det rant videre. Fikk tak i jm og hun kom inn og ”stjal” lakenet mitt,var vekke 2 min og kom tilbake med bind og truse og sa: Ja,det var vannet ditt.
Hun ville ha meg på ny sparketest. Jeg gikk nedover gangen og det bare rant og rant. Da jeg satt i godstolen og tok test kjente jeg at riene kom,de var ganske sterke og jm smilte og sa at det kanskje ble baby på meg snart.
Jeg ringte Remi og han kom opp og vi ventet på at noe skulle skje.
Riene ble sterkere og sterkere men var uregelmessige og jeg hadde bare 1 cm åpning så jeg fikk beskjed om å sove,det var lettere sagt enn gjort. Fikk sovemedisin,men det hjalp ikke.
Lørdag 7.juni var riene enda verre og de kom hvert 5 min. Jeg ble skjekket og åpningen var 3 cm så jeg ble sendt på føden. Der lå jeg et par timer,men siden ingenting skjedde ble jeg sendt tilbake til obs.
De mente jeg forsatt hadde litt fostervann igjen,så de "tok" resten av vannet med en heklenål. Det kom da to-tre dråper og de hadde visst tatt feil! BOMBE!
Jeg ble så sendt inn igjen på en fødestue og Celine fikk en elektrode på hodet som skulle registrere hjertelyden.
Den var ikke enkel å feste,men de fikk den på etter tre forsøk. Riene ble verre og verre.
Jeg spydde som en gal,klarte ikke å spise noe.
Etter noen timer ble jeg endelig sendt inn på en FIN fødestue og fikk epidural,det var deilig det.
Hadde aldri klart meg uten,men smertelindringen varte ikke lenge.
Det gikk så et par timer og jeg hadde fått 5 cm åpning,men legene syns det hadde tatt lang tid så de ville ta ultralyd av babyen og det viste seg at Celine lå med ansiktet opp(+ skjevt) og ikke ned,derfor tok det så lang tid.
Legene skulle se det ann en time,mens de prøvde å snu hun med hånden,og DET var midlt sagt jævlig hehe.
Timen gikk og de kom tilbake og ingenting hadde skjedd så de satte dryppet på meg. Riene var nå skikkelig vonde og jeg spydde og spydde og fikk feber. Hjertelyden til celine sank og legene kom tilbake og sa at nå ble det keisersnitt!!!
Remi fikk utdelt legedrakt og pakket sakene mine mens jeg ble klargjort. Inne på operasjonsstuen gikk det fort i svingene,men når de skulle skjekke om epiduralen funket kjente jeg at de kuttet i meg!! Iiiik det var ubehagelig!
Fikk ny boost med epidural,men kjente det ennå. Fikk en til boost og kjente det da og,
Remi fikk beskjed om å gå ut for de måtte ta full narkose,men før de gjorde klar narkosen sa hun ene legen: test henne en gang til og da kjente jeg det ikke heldigvis.
Vet ikke hva klokken var akkurat da,men tok bare 5 min ca så var Celine ute den 08.06.08 kl.00.15. Celine og Remi gikk for å veie og stelle,mens jeg ble sydd sammen. Det var vondt,for jeg kjente at de sydde.
Fikk litt panikk der jeg lå,og fikk pustevansker. Var ganske redd der jeg lå. Så kom de inn med Celine så jeg fikk se.
Så nydelig og så utrolig liten. Hun veide 2060 gram og var 46 cm.
Jeg ble sendt vekk på observasjon mens Remi og Celine gikk for å møte mormor for første gang.
Det var noen harde timer,faktisk hele 48 timer med slit,rier og spy,men til slutt kom vår lille perfekte datter,en riktig keiserinne.
Min fødselshistorie for snart 1 år siden:
17 mars var ultralydtermin men INGENTING skjedde, va i bedre form enn på lenge! syns dette var rart å tenkte at her blir det overtid ja. 19 mars følte eg alt va annerledes, mindre aktivitet på den lille i magen o.l. fikk komme til min faste jordmor (kl 15.00) å hun fant hjertelyd med en gang. hun så i papirene at jeg va på overtid så hun ville sjekke ståa der nede, og eventuelt strippe for å hjelpe i gang.
Oi sa hun her er det ting på gang, 3 cm jo. (å eg ante fred å ingen fare) Når eg gikk fra timen hadde eg 4 cm og når eg satte meg i bilen ble det sterk mensmurring!
kom hjem og skulle spise middag kl 16 men klarte det ikke for det begynte å bli vondt.
kl 23.00 på kvelden va riene i hytt og pine, ringte til sykehuset å fikk komme inn. Riene var ikke tette nok eller kraftige nok til innleggelse men hun ville sjekke kor mange cm eg hadde.. der va det 6 cm så eg fekk komme på fødestue likevel. Riene var ikke så effektive så de tok vannet mitt (ane ikke når..) og da kom det sterke rier ja! WOW! det va som å skru på en bryter. kl 4.22 var mini ute å gråt med en gang! Vi visste ikke kjønn på forhånd men vi fikk en stor prins på 4755gr og 54 cm. (hadde akupuntur og lystgass som hjelpemiddel, og ett lite klipp)
en kjempefin opplevelse, men vond da såklart[;)][:D]
17 mars var ultralydtermin men INGENTING skjedde, va i bedre form enn på lenge! syns dette var rart å tenkte at her blir det overtid ja. 19 mars følte eg alt va annerledes, mindre aktivitet på den lille i magen o.l. fikk komme til min faste jordmor (kl 15.00) å hun fant hjertelyd med en gang. hun så i papirene at jeg va på overtid så hun ville sjekke ståa der nede, og eventuelt strippe for å hjelpe i gang.
Oi sa hun her er det ting på gang, 3 cm jo. (å eg ante fred å ingen fare) Når eg gikk fra timen hadde eg 4 cm og når eg satte meg i bilen ble det sterk mensmurring!
kom hjem og skulle spise middag kl 16 men klarte det ikke for det begynte å bli vondt.
kl 23.00 på kvelden va riene i hytt og pine, ringte til sykehuset å fikk komme inn. Riene var ikke tette nok eller kraftige nok til innleggelse men hun ville sjekke kor mange cm eg hadde.. der va det 6 cm så eg fekk komme på fødestue likevel. Riene var ikke så effektive så de tok vannet mitt (ane ikke når..) og da kom det sterke rier ja! WOW! det va som å skru på en bryter. kl 4.22 var mini ute å gråt med en gang! Vi visste ikke kjønn på forhånd men vi fikk en stor prins på 4755gr og 54 cm. (hadde akupuntur og lystgass som hjelpemiddel, og ett lite klipp)
en kjempefin opplevelse, men vond da såklart[;)][:D]
Her kommer min fødselshistorie.. Slik jeg husker den nå [:)]
To dager over termin, gikk vannet (trodde jeg) rundt midtnatt, hadde regelmessige rier med 5 minutters mellomrom som ikke var noe spesielt vondt, ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme med en gang..
Vi gjorde oss klare og kjørte til sykehuset (ca 45 minutters kjøretur), og inn og ble sjekket med en gang, joda, kunne tøye med til 1 cm!!! [&o] Meget skuffa ble jeg, men fikk tildelt fødestue og seng både jeg og sambo, og jm mente vi skulle prøve å sove litt.. Riene kom fortsatt med 5 minutters mellomrom, men neeeeeida ikke noe mer skjedde.. ble sjekket hele tiden følte jeg.. Og sov meget lite.. Når klokka var 14.00 hadde jeg 3 cm!! Jm som da sjekket meg (som også skulle til å gå av vakt) så/kjente at det lå ei vannlomme framom hodet til snuppa, og tok hull på denne rundt 15.00.. Dette kjente jeg ingenting av, men kjente bare plutselig av senga ble våt [8D]
DA ble det liv... Riene kom som kastet over meg, jeg hang over en prekestol og pustet og peset som en hund.. Greide ikke snakke eller noenting, og følte jeg mistet all kontroll av kroppen min.. Jm lurte nå på om jeg ville prøve badekar, men jeg ble ras og sa jeg skulle ha epidural NÅ.. Anestesi ble kalt, og de kom nokså snart heldigvis.. [:)] Vet ikke hvordan jeg kom meg fra prekestolen til senga, men tror sambo nesten bærte meg [8D] Jeg klarte ikke gå, for riene kom uten mellomrom.. epidural ble satt (noe som var vondt, men sikkert verdt det..)
Nå trodde jeg at det ble pause og avslapning, men neeeeeida, det fortsatte som før.. men med pressrier.. jeg hadde full åpning.. etter bare 45 minutter!! Jepp, gikk fra 3 til 10 cm på 45 minutter.. fikk beskjed om å bare presse.. dette strevde jeg litt med siden jeg hadde epidural og ikke kjente hele riene mine, men etterhvert skjønte jeg litt mer hvordan jeg skulle presse.. og etter 1,5 time med inntens pressing kom endelig gullet
Det var kjærlighet ved første blikk.. tårene rann...
Sambo og barnepleier tok med seg gullet for å kle på henne litt og veie og måle henne, mens jeg skulle bli sydd sammen.. gynekolog ble kalt, fordi jeg blødde nokså mye.. de presset nå mye på magen min for å få ut morkaka, og når endelig denne kom tok jm denne med seg for å sjekke den, manglet to-tre biter, så gynokologen måtte ta utskrapet på meg for å få ut de siste bitene.. heldigvis kunne utskrapinga foregå på fødestua siden jeg allerede hadde epidural.. Blødde tilsammen 8 dl (noe som er mye!), ble deretter sydd sammen (bare et par sting) og jm hjalp jeg og vaske meg litt..
Prøvde å reise meg opp, men alt ble svart, så jeg måtte bli liggende i senga pga blodtapet mitt.. Sambo og gullet kom inn igjen.. 3690 gr & 50 cm.. Helt perfekt selvfølgelig [:)]
To dager over termin, gikk vannet (trodde jeg) rundt midtnatt, hadde regelmessige rier med 5 minutters mellomrom som ikke var noe spesielt vondt, ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme med en gang..
Vi gjorde oss klare og kjørte til sykehuset (ca 45 minutters kjøretur), og inn og ble sjekket med en gang, joda, kunne tøye med til 1 cm!!! [&o] Meget skuffa ble jeg, men fikk tildelt fødestue og seng både jeg og sambo, og jm mente vi skulle prøve å sove litt.. Riene kom fortsatt med 5 minutters mellomrom, men neeeeeida ikke noe mer skjedde.. ble sjekket hele tiden følte jeg.. Og sov meget lite.. Når klokka var 14.00 hadde jeg 3 cm!! Jm som da sjekket meg (som også skulle til å gå av vakt) så/kjente at det lå ei vannlomme framom hodet til snuppa, og tok hull på denne rundt 15.00.. Dette kjente jeg ingenting av, men kjente bare plutselig av senga ble våt [8D]
DA ble det liv... Riene kom som kastet over meg, jeg hang over en prekestol og pustet og peset som en hund.. Greide ikke snakke eller noenting, og følte jeg mistet all kontroll av kroppen min.. Jm lurte nå på om jeg ville prøve badekar, men jeg ble ras og sa jeg skulle ha epidural NÅ.. Anestesi ble kalt, og de kom nokså snart heldigvis.. [:)] Vet ikke hvordan jeg kom meg fra prekestolen til senga, men tror sambo nesten bærte meg [8D] Jeg klarte ikke gå, for riene kom uten mellomrom.. epidural ble satt (noe som var vondt, men sikkert verdt det..)
Nå trodde jeg at det ble pause og avslapning, men neeeeeida, det fortsatte som før.. men med pressrier.. jeg hadde full åpning.. etter bare 45 minutter!! Jepp, gikk fra 3 til 10 cm på 45 minutter.. fikk beskjed om å bare presse.. dette strevde jeg litt med siden jeg hadde epidural og ikke kjente hele riene mine, men etterhvert skjønte jeg litt mer hvordan jeg skulle presse.. og etter 1,5 time med inntens pressing kom endelig gullet
Det var kjærlighet ved første blikk.. tårene rann... Sambo og barnepleier tok med seg gullet for å kle på henne litt og veie og måle henne, mens jeg skulle bli sydd sammen.. gynekolog ble kalt, fordi jeg blødde nokså mye.. de presset nå mye på magen min for å få ut morkaka, og når endelig denne kom tok jm denne med seg for å sjekke den, manglet to-tre biter, så gynokologen måtte ta utskrapet på meg for å få ut de siste bitene.. heldigvis kunne utskrapinga foregå på fødestua siden jeg allerede hadde epidural.. Blødde tilsammen 8 dl (noe som er mye!), ble deretter sydd sammen (bare et par sting) og jm hjalp jeg og vaske meg litt..
Prøvde å reise meg opp, men alt ble svart, så jeg måtte bli liggende i senga pga blodtapet mitt.. Sambo og gullet kom inn igjen.. 3690 gr & 50 cm.. Helt perfekt selvfølgelig [:)]