Våknet ca kl 04 den 29.09. Ikke trøtt. Litt vond i ryggen, og noe nedpress. Etter 2 timer stod jeg og Alexander opp ca 06.30. Stelte oss og spiste frokost. Etter hvert syntes jeg det føltes mer og mer ut som om nedpresset kom jevnt og varte lenge. Tok på en rieteller på pc ‘en (contraction master) og tok tiden.. og jaggu meg var det ca 7 min mellom hver gang... så da konkluderte jeg med at det kanskje var rier jeg hadde fått meg. God timing det siden vi skulle på føden for overtidskontroll kl 11.
På overtidskontrollen ble jeg satt på CTG registrering. Denne registrerer kynnere/rier. Jeg ga beskjed at jeg egentlig trodde jeg hadde fått rier, og da jordmoren så tallene på den første rien som ble registrert stod hun bare å måpte for hun syntes tallet var så høyt i forhold til min reaksjon. De andre riene som ble registrert i løpet av de 20 minuttene var ikke like høye da. Hadde høy start, men roet seg ned.
Fikk så snakke med lege som sjekket babyen med ultralyd og siden jeg sa at jeg trodde jeg hadde rier sjekket hun også om de riene hadde gjort noe effektivt for meg. 2 cm åpning fant hun, og så tøyde hun litt for å få ting litt mer i gang.
Alexander ble hentet av svigermor da hun var ferdig på jobb, og så var det bare å vente. Riene holdt seg temmelig regelmessig på 7 minutter i mellom så lenge jeg satt/lå. Etter hvert tok de seg også opp i varighet, men de holdt seg på 7 minutter i mellom. Om jeg var stående kom de hyppigere, men varte da kortere. Over midnatt (30/9-12 ca kl 01) ringte jeg inn til føden for å høre hva de syntes. De mente at så lenge riene fortsatt hadde 7 minutter mellomrom var det lurt å vente med å dra inn. La meg i senga og prøvde å sove. Våknet jo for hver ri, men fikk nok sove litt innimellom – masse små powernaps. Var mange ganger på toalettet for følte hele tiden det presset på blæra mi. Et sted mellom 6 og 6.30 om morningen hørte jeg et knepp. Lå lenge og tenkte mens jeg mye kjente at riene tok seg opp. Gikk på toalettet og følte det var masse vann som kom. Riene fortsatte å ta seg opp. Hadde tatt med meg mobilen inn på badet, så jeg brukte den for å ringe og vekke Kim. Ga klar beskjed til han da han kom inn på badet at vi måtte avgårde. Han ringte sykehuset, og de ville snakke litt med meg også. De spurte Kim om vi kom til å nå frem i tide eller om de skulle sende ambulanse. Vi kjørte selv. Klokka var 7 mens vi kjørte la jeg merke til. Var ikke noe behagelig å kjøre med så sterke rier.
Oppe på fødeloftet var de klar for fødsel. Jordmoren vi fikk (Janet) spurte om jeg hadde pressetrang, det hadde jeg ikke så da ble det inn på registrering og sjekk. 5 cm åpning. Inne på føderommet ble jeg sittende på knærne og hvile overkroppen på sengen. Tok lang tid før jeg orket å komme meg opp i senga. Jordmoren spurte hvordan forrige fødsel var, og jeg fortalte om badekar og lystgass på sengen etterpå. Etter en stund spurte hun om hun skulle fylle i badekaret, men jeg sa hun kunne bare finne lystgassen. Følte ikke den gjorde meg svimmel eller ør i det hele tatt denne gangen, men den var god å ha allikevel. Ca 1 time etter vi hadde kommet inn på rommet sjekket hun status igjen og da var vi kommet til 7 cm. En knapp halvtime senere kom trykketrangen, men jeg var ikke 10 cm enda så måtte prøve mitt beste å holde tilbake. Ikke så lett når kroppen plutselig lever sitt eget liv. Gikk heldigvis ikke lenge før jeg kunne presse. Men i motsetning til forrige fødsel var det ikke befriende å presse denne gangen. Hver eneste pressrie var veldig vond syntes jeg. Jeg lå sidelengs i senga og Kim satt på en stol rett ved siden av meg og holdt meg i hendene. Jeg klaget masse. Uff så masse. «Jeg vil ikke, jeg vil ikke» «Jeg er varm!» Og når Kim fikk den lure idéen om å slippe hendene mine for å finne en kald klut til meg fikk jeg panikk «Kim, ikke gå fra meg. Ikke gå!!!» Så han var kjapt tilbake for å si det sånn og barnepleier var den som fant en våt klut. Etter 13 minutter var endelig lille Daniel ute. 3850 gram og 50 cm lang. Hodeomkrets var 36 cm.
Gratulerer så mye med lille Daniel
