Hei! Syns det er kjekt å lese andres fødselshistorie, så da kan det jo hende noen syns det er kjekt at jeg deler min med dere
Pga to kjappe fødsler bak meg, og lang reisevei, ble jeg fulgt godt opp med kontroller på slutten av svangerskapet. Mandag 11 april, 12 dager før termin, var det igjen tid for kontroll på føden. Vi møtte opp kl 10 00 og Fikk litt info om hva planen videre var. Planen var å sjekke modning og foreta en hinneløsning i håp om at ting ville sette i gang i løpet av dagen. Så skulle vi igjen møte opp å sjekke ståa kl 5 på ettermiddagen for ny vurdering.
Det første som ble gjort, var en ctg hvor de sjekket hvordan babyen hadde det, samt om det var noe rieaktivitet. Babyen hadde det strålende, og til min store forundring, hadde jeg faktisk en rie i løpet av de 20 min jeg lå med ctg. Denne kjente jeg ikke, men så jo selv at jeg hadde ri. Så var det tid for å sjekke modning. 3-4 cm, og veldig moden! Hurra! Hun ruska noe forferdelig nedi der, og ønsket oss velkommen igjen seinere på dagen. Jeg og samboer gikk hele dagen og trasket rundt på kjøpesentre, handlet storesøster og storebror presang, siste rest av fødebaggen ( jada, var litt i siste liten med den baggen
) gikk ut å spiste, kjørte tur og kosa oss egentlig hele dagen. Kjente noen tak nå og da, men ikke vonde. Kom igjen kl 5, og ble møtt av ny jordmor. Hun sjekka med igjen, og nå var det 4 cm, og så mykt og modent at hun sa hun måtte diskutere litt med de andre om hva de skulle gjøre videre. ( vi ville nemlig hjem om de ikke satte ting igang, orka ikke bo på hotell flere dager før ting starta, og det hadde også gjort at samboer sansynligvis ikke hadde rett fødselen pga lang reisevei og korte fødsler...) hun tøye igjen inni der ( VONDT!) og gikk ut for å snakke med kollegaene om hva de skulle gjøre videre. Etter litt kom hun inn igjen, og sa at de hadde bestemt at de ikke tørte sende meg hjem, og at hun var helt sikker på at jeg da kom til å føde hjemme samme natt! Så vi fikk beskjed om å gå oss en tur, og komme igjen halv 7 for å pirke hull på fosterhinnene slik at vannet skulle gå!
PLUTSELIG gikk det opp for meg at jeg snart skulle føde, og i heisen begynte jeg å gråte ble med ett veldig nære og virkelig at vi skulle få møte babyen vår
vi gikk rundt i sentrum, og jeg fikk noen vonde tak, men ikke verre enn at jeg kunne gå og le mens de kom, og etter en times tid, var det igjen tid for å møte opp på føden! Kl 18 45 kom vi inn igjen, og jordmor snakka litt og lytta på baby. Så tok hun vannet. Klokken var da litt over 19...Klart og fint, og det rant masse masse... Merkelig følelse! Husker godt de ordene hun sa når dette var gjort: Ingen vei tilbake nå!
Fikk så tildelt fødestue 5, med badekar da dette sto høyt på min ønskeliste for fødselen. Bare minutter etter vi kom inn på fødestuen, kjente jeg første ri, og den kjentes! Så kom riene på løpende bånd. Gikk rundt i rommet, men måtte stoppe opp og lene meg i vinduskarmen og puste meg gjennom når de kom. 19 30 sjekka hun åpning igjen for da var det så vondt at jeg ville i badekar. 4-5 cm åpning... På dette tidspunktet gjetta vi på når vi trodde babyen ville komme, og jeg husker jeg sa at det blir kanskje 12. April, For riene er ikke sååå vonde. Vel, den tanken varte ikke veldig lenge, og nå ville jeg i badekaret. På de 5 meterene det tok å komme seg bort, hadde jeg to rier før jeg kom meg oppi karet.
Nå gjorde riene skikkelig vondt, men var fortsatt veldig tilstede, og humøret var bra. Smilte og lo mellom riene, men når riene kom, gikk jeg helt inn i meg selv... Kl nærma seg 21, og nå kom riene uten pause. Husker jeg ropte: det gjør VOOOOONDT! Kjente så vidt trykketrangen melde seg... Med et huska jeg hvor vondt det er å trykke ut en baby av et hull som i utgangspunktet er mye mindre enn en baby er ( heldigvis for det) Tenkte shit, sånn var det ja, dette blir vondt! Holdt litt igjen... Klokka 21 00 sjekka jordmor åpning, og den var 9 cm, og baby sto fortsatt litt høyt. Barnepleier og student skulle bare ut et ærend, klokka var da 21 01... I det de går ut døren, får jeg tidenes trykketrang, og presser... Jordmor ber samboer trekke i snora for å få inn barnepleier igjen, for i det jeg trykker, ser hun hode... Hun ber meg puste meg gjennom resten av rien, men det er umulig, og 11.04 kl 21 02 er lille Eldar født i badekar i rakettfart på ei lang ri! Trodde jeg skulle revne fra navlen og bak, men fikk heller ikke denne gang så mye som et skrubbsår! Hurra for vannfødsel! Verdens nydeligste lille skatt veide 3606 gram, 50 cm og 35,5 rundt hode. Så takknemlig for nok en nydelig liten, og for en fantastisk fin fødsel hele fødselen varte 1,5 time fra riene begynte til han var ute, og med det kan jeg oppsummere at jeg har 3 barn, og tilsammen,har jeg vært i fødsel i 5,5 timer! Intenst, men veldig kjapt og greit!
Pga to kjappe fødsler bak meg, og lang reisevei, ble jeg fulgt godt opp med kontroller på slutten av svangerskapet. Mandag 11 april, 12 dager før termin, var det igjen tid for kontroll på føden. Vi møtte opp kl 10 00 og Fikk litt info om hva planen videre var. Planen var å sjekke modning og foreta en hinneløsning i håp om at ting ville sette i gang i løpet av dagen. Så skulle vi igjen møte opp å sjekke ståa kl 5 på ettermiddagen for ny vurdering.
Det første som ble gjort, var en ctg hvor de sjekket hvordan babyen hadde det, samt om det var noe rieaktivitet. Babyen hadde det strålende, og til min store forundring, hadde jeg faktisk en rie i løpet av de 20 min jeg lå med ctg. Denne kjente jeg ikke, men så jo selv at jeg hadde ri. Så var det tid for å sjekke modning. 3-4 cm, og veldig moden! Hurra! Hun ruska noe forferdelig nedi der, og ønsket oss velkommen igjen seinere på dagen. Jeg og samboer gikk hele dagen og trasket rundt på kjøpesentre, handlet storesøster og storebror presang, siste rest av fødebaggen ( jada, var litt i siste liten med den baggen
) gikk ut å spiste, kjørte tur og kosa oss egentlig hele dagen. Kjente noen tak nå og da, men ikke vonde. Kom igjen kl 5, og ble møtt av ny jordmor. Hun sjekka med igjen, og nå var det 4 cm, og så mykt og modent at hun sa hun måtte diskutere litt med de andre om hva de skulle gjøre videre. ( vi ville nemlig hjem om de ikke satte ting igang, orka ikke bo på hotell flere dager før ting starta, og det hadde også gjort at samboer sansynligvis ikke hadde rett fødselen pga lang reisevei og korte fødsler...) hun tøye igjen inni der ( VONDT!) og gikk ut for å snakke med kollegaene om hva de skulle gjøre videre. Etter litt kom hun inn igjen, og sa at de hadde bestemt at de ikke tørte sende meg hjem, og at hun var helt sikker på at jeg da kom til å føde hjemme samme natt! Så vi fikk beskjed om å gå oss en tur, og komme igjen halv 7 for å pirke hull på fosterhinnene slik at vannet skulle gå! PLUTSELIG gikk det opp for meg at jeg snart skulle føde, og i heisen begynte jeg å gråte ble med ett veldig nære og virkelig at vi skulle få møte babyen vårvi gikk rundt i sentrum, og jeg fikk noen vonde tak, men ikke verre enn at jeg kunne gå og le mens de kom, og etter en times tid, var det igjen tid for å møte opp på føden! Kl 18 45 kom vi inn igjen, og jordmor snakka litt og lytta på baby. Så tok hun vannet. Klokken var da litt over 19...Klart og fint, og det rant masse masse... Merkelig følelse! Husker godt de ordene hun sa når dette var gjort: Ingen vei tilbake nå!
Fikk så tildelt fødestue 5, med badekar da dette sto høyt på min ønskeliste for fødselen. Bare minutter etter vi kom inn på fødestuen, kjente jeg første ri, og den kjentes! Så kom riene på løpende bånd. Gikk rundt i rommet, men måtte stoppe opp og lene meg i vinduskarmen og puste meg gjennom når de kom. 19 30 sjekka hun åpning igjen for da var det så vondt at jeg ville i badekar. 4-5 cm åpning... På dette tidspunktet gjetta vi på når vi trodde babyen ville komme, og jeg husker jeg sa at det blir kanskje 12. April, For riene er ikke sååå vonde. Vel, den tanken varte ikke veldig lenge, og nå ville jeg i badekaret. På de 5 meterene det tok å komme seg bort, hadde jeg to rier før jeg kom meg oppi karet.
Nå gjorde riene skikkelig vondt, men var fortsatt veldig tilstede, og humøret var bra. Smilte og lo mellom riene, men når riene kom, gikk jeg helt inn i meg selv... Kl nærma seg 21, og nå kom riene uten pause. Husker jeg ropte: det gjør VOOOOONDT! Kjente så vidt trykketrangen melde seg... Med et huska jeg hvor vondt det er å trykke ut en baby av et hull som i utgangspunktet er mye mindre enn en baby er ( heldigvis for det
) Tenkte shit, sånn var det ja, dette blir vondt! Holdt litt igjen... Klokka 21 00 sjekka jordmor åpning, og den var 9 cm, og baby sto fortsatt litt høyt. Barnepleier og student skulle bare ut et ærend, klokka var da 21 01... I det de går ut døren, får jeg tidenes trykketrang, og presser... Jordmor ber samboer trekke i snora for å få inn barnepleier igjen, for i det jeg trykker, ser hun hode... Hun ber meg puste meg gjennom resten av rien, men det er umulig, og 11.04 kl 21 02 er lille Eldar født i badekar i rakettfart på ei lang ri! Trodde jeg skulle revne fra navlen og bak, men fikk heller ikke denne gang så mye som et skrubbsår! Hurra for vannfødsel! Verdens nydeligste lille skatt veide 3606 gram, 50 cm og 35,5 rundt hode. Så takknemlig for nok en nydelig liten, og for en fantastisk fin fødsel hele fødselen varte 1,5 time fra riene begynte til han var ute, og med det kan jeg oppsummere at jeg har 3 barn, og tilsammen,har jeg vært i fødsel i 5,5 timer! Intenst, men veldig kjapt og greit!
Gratulerer så masse med den lille og tittelen trebarnsmor
