Alk84
Gift med forumet
prøver igjen jeg 
det hele startet dagen før den store dagen hvor jeg måtte ringe til føden for og høre når jeg skulle komme... for det fikk jeg beskjed om og gjøre når vi var på den forberedende timen... så jeg ringte og fikk beskjed om og komme inn klokk 07.00 for ks var satt opp til klokka 08.15 og det var litt forberedning før jeg skulle bli trillet opp tenkte det var flott... slipper gå sulten lenge og grue seg hele dagen 
vi sto opp 05.30, onsdag 27. mars og kledde på oss... sambo fikk tatt seg litt frokost mens jeg satt og så på med sikkel nedover kinnet
mener, jeg hadde jo vært sulten siden rundt 4 tia, for og sove i natt var noe jeg hadde funnet vanskelig noen nerver som løp rundt i kroppen
vi kom til sykehuset og ble vist inn på fødestuen... det var nemlig ingen ledige rom enda... flott da.. skal jeg ligge på gangen da eller?? (slapp heldigvis det da flere hadde dratt hjem når jeg var ferdig) det var to litt eldre jordmødre på jobb når jeg kom og de skulle gjøre meg klar først skulle ho ene sette kanyle så jeg skulle få litt intravenøst... ho bommet jo selvfølgelig 
flott... er jo så deilig og bli stukket med dette og nå skulle jeg få et stikk til ho andre tok seg av det og heldigvis så traff ho meget fornøyd he he... de satt kateter og jeg må si at jeg syntes det var utrolig ubehagelig det og... for baby presset jo fortsatt på blæra og nå kjentes det ut som jeg hadde fått skikkelig uvi men men... tenkte snart er det over... nå skulle han snart ut...
jeg ble trillet opp en etasje og inn på et rom for de som skulle inn til operasjon... der lå det så mangt fra brekte armer til hjertepasient... jordmor gikk og snakket med de og selvfølgelig så hadde det skjedd en glipp og de vill trille meg tilbake til avdelingen kom tilbake klokka 14.00?? hva??? skal jeg ligge så lenge??? nå begynte nemlig nervene og ta helt av.. jeg gruet meg jo veldig til spinalbedøvelsen og nå skulle jeg vente mange timer nei... heldigvis ringte de til noen og fikk omrokert litt på lista så jeg fikk vente bare en time de satt en kanyle til, men den var ikke like vond, men nå hadde han her kanskje gjort det litt mer 
nå skulle jeg inn
klokka var 09.15 sånn ca... jeg ble flyttet over på operasjonsbordet og nå tok nervene overhånd tårene kom ukontrollert... nå skulle jeg gjennom det jeg gruet meg mest til.. stikket i ryggen jeg har mange timer med nål-jobb på kroppen i form av tattoeringer, men et stikk skal jeg liksom være så redd for det var en gammel mann som kom inn... tipper han var nærme pensjonsalder og tenkte han ser vel ikke hvor han stikker, men han er jo sikkert den som er flinkest av alle, for dette har han gjort i alle år... og må si jeg så vidt kjente det stikket utrolig deilig og slippe mange bom som sist gang kjente varmen i bena og det begynte prikke det var kroppen min borte et godt tegn
de begynte med ks og det tok lang tid... det var visst masse arrvev de skulle gjennom i livmoren... arret på utsiden derimot fant de nesten ikke men inni var det verre... de måtte jobbe seg pent igjennom og de måtte ta seg god til... det tok evigheter... men plutselig hørte vi babygråt den beste følelsen som fins baby ble tatt med for veiing og pappa ble med der... for nå skulle den lange veien for og bli sydd igjen begynne... og det tok enda lenger tid enn før de beklaget hele tide på at det tok lang tid, men pga det trange vevet så måtte de jobbelitt ekstra... jaja, sa jeg jeg skal ikke gå noe sted der fikk de seg en latter etter en god stund så spurte jeg om de var ferdig for det kjentes sånn ut, men da hadde de kun lagt på plass livmora ??? åh hjelp...bli ferdig tenkte jeg og de kom til "stiftene".... vi har litt tekniske problemer sier de?? joda... stiftemaskin virket ikke, så de måtte finne en ny ja ja... endelig ferdig... den halvtime lange operasjonen hadde tatt en drøy time i stedet
jeg kom til oppvåkningen og der lå jeg ikke lenger enn ti minutter før jeg begynte kjenne prikkingen igjen en halvtime gikk og pappa og baby kom noe positivt kom det ut av at ks tok så lang tid han hadde noen "kloremerker på siden av hode og fikk vite at de hadde tatt han med tang... hæ?? ks og tang??? ja det var første gang jordmor hadde opplevd også men det var pga den trange livmora da ut kom han og det er det viktigste to timer til sammen lå jeg på oppvåkning før jeg kom til rommet det var godt endelig skulle jeg få være sammen med baby'n min
to dager etterpå var jeg hjemme Stian var drøye to døgn gammel før jeg satt hjemme i godstolen og slappet av jeg har ikke sluppet billig unna med smerter, for jeg fikk rimelig mye "juling under den lange operasjonen men selve såret har ikke vært til bry før nå når det klør en del, men det er jo bare et godt tegn, for det betyr at det gror men muskler og mye innvendig er sårt hatt en del ette-rier som de så pant kaller det... det er utrolig vonde... jeg kaller det ekstreme mens smerter... men med paracet så klarer jeg holde de på avstand
nå er vi hjemme og har vært det siden fredag vi koser oss masse og kan ikke si han maser ille... noe gråt i ny og ne og litt luft i magen, men ikke noe farlig, for det kommer ut det ble mye og lese, men for de som har lest ferdig, her hadde dere min opplevelse jeg føler jeg hadde en god opplevelse selv den lange tiden det tok
det hele startet dagen før den store dagen hvor jeg måtte ringe til føden for og høre når jeg skulle komme... for det fikk jeg beskjed om og gjøre når vi var på den forberedende timen... så jeg ringte og fikk beskjed om og komme inn klokk 07.00 for ks var satt opp til klokka 08.15 og det var litt forberedning før jeg skulle bli trillet opp
tenkte det var flott... slipper gå sulten lenge og grue seg hele dagen vi sto opp 05.30, onsdag 27. mars og kledde på oss... sambo fikk tatt seg litt frokost mens jeg satt og så på med sikkel nedover kinnet
mener, jeg hadde jo vært sulten siden rundt 4 tia, for og sove i natt var noe jeg hadde funnet vanskelig noen nerver som løp rundt i kroppen vi kom til sykehuset og ble vist inn på fødestuen... det var nemlig ingen ledige rom enda... flott da.. skal jeg ligge på gangen da eller?? (slapp heldigvis det da flere hadde dratt hjem når jeg var ferdig
) det var to litt eldre jordmødre på jobb når jeg kom og de skulle gjøre meg klar først skulle ho ene sette kanyle så jeg skulle få litt intravenøst... ho bommet jo selvfølgelig flott... er jo så deilig og bli stukket med dette og nå skulle jeg få et stikk til ho andre tok seg av det og heldigvis så traff ho meget fornøyd he he... de satt kateter og jeg må si at jeg syntes det var utrolig ubehagelig det og... for baby presset jo fortsatt på blæra og nå kjentes det ut som jeg hadde fått skikkelig uvi men men... tenkte snart er det over... nå skulle han snart ut...jeg ble trillet opp en etasje og inn på et rom for de som skulle inn til operasjon... der lå det så mangt fra brekte armer til hjertepasient... jordmor gikk og snakket med de og selvfølgelig så hadde det skjedd en glipp og de vill trille meg tilbake til avdelingen
kom tilbake klokka 14.00?? hva??? skal jeg ligge så lenge??? nå begynte nemlig nervene og ta helt av.. jeg gruet meg jo veldig til spinalbedøvelsen og nå skulle jeg vente mange timer nei... heldigvis ringte de til noen og fikk omrokert litt på lista så jeg fikk vente bare en time de satt en kanyle til, men den var ikke like vond, men nå hadde han her kanskje gjort det litt mer nå skulle jeg inn
klokka var 09.15 sånn ca... jeg ble flyttet over på operasjonsbordet og nå tok nervene overhånd tårene kom ukontrollert... nå skulle jeg gjennom det jeg gruet meg mest til.. stikket i ryggen jeg har mange timer med nål-jobb på kroppen i form av tattoeringer, men et stikk skal jeg liksom være så redd for det var en gammel mann som kom inn... tipper han var nærme pensjonsalder og tenkte han ser vel ikke hvor han stikker, men han er jo sikkert den som er flinkest av alle, for dette har han gjort i alle år... og må si jeg så vidt kjente det stikket utrolig deilig og slippe mange bom som sist gang kjente varmen i bena og det begynte prikke det var kroppen min borte et godt tegn de begynte med ks og det tok lang tid... det var visst masse arrvev de skulle gjennom i livmoren... arret på utsiden derimot fant de nesten ikke
men inni var det verre... de måtte jobbe seg pent igjennom og de måtte ta seg god til... det tok evigheter... men plutselig hørte vi babygråt den beste følelsen som fins baby ble tatt med for veiing og pappa ble med der... for nå skulle den lange veien for og bli sydd igjen begynne... og det tok enda lenger tid enn før de beklaget hele tide på at det tok lang tid, men pga det trange vevet så måtte de jobbelitt ekstra... jaja, sa jeg jeg skal ikke gå noe sted der fikk de seg en latter etter en god stund så spurte jeg om de var ferdig for det kjentes sånn ut, men da hadde de kun lagt på plass livmora ??? åh hjelp...bli ferdig tenkte jeg og de kom til "stiftene".... vi har litt tekniske problemer sier de?? joda... stiftemaskin virket ikke, så de måtte finne en ny ja ja... endelig ferdig... den halvtime lange operasjonen hadde tatt en drøy time i stedet jeg kom til oppvåkningen og der lå jeg ikke lenger enn ti minutter før jeg begynte kjenne prikkingen igjen
en halvtime gikk og pappa og baby kom noe positivt kom det ut av at ks tok så lang tid han hadde noen "kloremerker på siden av hode og fikk vite at de hadde tatt han med tang... hæ?? ks og tang??? ja det var første gang jordmor hadde opplevd også men det var pga den trange livmora da ut kom han og det er det viktigste to timer til sammen lå jeg på oppvåkning før jeg kom til rommet det var godt endelig skulle jeg få være sammen med baby'n min to dager etterpå var jeg hjemme
Stian var drøye to døgn gammel før jeg satt hjemme i godstolen og slappet av jeg har ikke sluppet billig unna med smerter, for jeg fikk rimelig mye "juling under den lange operasjonen men selve såret har ikke vært til bry før nå når det klør en del, men det er jo bare et godt tegn, for det betyr at det gror men muskler og mye innvendig er sårt hatt en del ette-rier som de så pant kaller det... det er utrolig vonde... jeg kaller det ekstreme mens smerter... men med paracet så klarer jeg holde de på avstand nå er vi hjemme og har vært det siden fredag
vi koser oss masse og kan ikke si han maser ille... noe gråt i ny og ne og litt luft i magen, men ikke noe farlig, for det kommer ut det ble mye og lese, men for de som har lest ferdig, her hadde dere min opplevelse jeg føler jeg hadde en god opplevelse selv den lange tiden det tok 
