Camillalille
September 2013 <3
FØDSELSHISTORIEN MIN
Den 11.12.11 kl 12 lå jeg og Jørgen fortsatt i senga, lå å skravla da det tikket inn en melding fra vennina mi
Caroline som hun spurte om det hadde skjedd noe enda, da jeg svarte at "så vidt jeg kan se så er jeg
like tjukk", "æsj, jeg som hadde på følelsen at det var noe på gang". Like etter kjente jeg at det kom litt
i trusa/innlegget, men tenkte bare at det er urinlekkasje som jeg har hatt hele svangerskapet.
Men fikk stabbla meg på beina for å begi meg ut på turen inn på badet rett over gangen:p
På veien kom det litt mer ja, men valgte å ikke si noe til Jørgen. Gikk så ned å skulle spise frokost
da jeg så vidt kom meg ned trappa før det rant mer.. Ehmm, jeg tror vannet driver å går jeg,
fikk jeg sakt i det jeg spurta inn på do. Tok vare på bindet i tilfelle jeg skulle inn på sjekk.
Var jo ikke 100% sikker enda, for det kom jo ikke akkurat noe "splash". Jeg gikk en tur til mamma (som bor rett over veien)
for å bevege mer litt mer for å se om det kom mer. Mamma har vært veldig klar
på det at hun ikke vil vite når ting skjer for da ville hun sikkert bare sitte med rier selv:p
Men sånn ble det altså ikke. Jeg kom meg inn døra i det jeg møtte mamma, jeg ble stående i gangen
med et pokerfjes jeg trodde jeg hadde, "er det noe eller?" kommer det fra mamma,
"ikke noe annet enn at vannet mitt går nå" sa jeg i det jeg ble klissvåt igjennom buksa..
"det ser jeg" sa mamma rolig........
Før hun med en ganske så hysterisk og stressende stemme sa
"kom deg hjem å ring sykehuset, så kommer jeg bort snart". hehe!!
Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Ringte Ahus å forklarte situasjonen å da ville de
at jeg skulle komme inn kl 19 i håp om at riene hadde begynt så jeg slapp å reise hjem igjen.
Jeg tok en dusj for å freshe meg opp litt da det ringer på døra, det var broren til Jørgen
som skulle komme innom på besøk. Jeg sa til Jørgen at vi ikke skulle si noe, var jo ikke sikkert han
skulle være så lenge, å jeg satt på meg to nattbind for det skulle holde tenkte jeg, heeelt til
jeg gikk ned trappa, der kom det igrunn litt mer:p Fikk brettet et håndkle mellom beina under joggebuksa.
Da var det ikke så lett å skjule noe mer nei.. Jasså så du kommer når vannet går sa jeg til lars
i det jeg kom inn i stua med et ganske forstørret underliv:p
"herregud, har vannet gått? Hva gjør VI da??" hehe.. (ler mye av den definasjonen VI).
Ta det rolig vi skal inn kl 19 sa jeg. Så kom mamma. Veldig koselig:) Vi spise litt og skravla gikk som vanlig
da jeg kjente at det kom noen tak i ryggen. Det var ikke så kraftig akkurat men jeg kjente det.
Etter hver rie begynte det å gjøre mer vondt, men de varte ikke så lenge.
Etter en liten stund ville "gjengen" at jeg skulle begynne å ta tia. Det var alt fra 6-3 min mellom hver.
Når det begynte å bli mer 3 minuttere enn 6 minuttere ville de andre jeg skulle ringe.
Se for deg tre huggerne høner som strir rundt i stua mens jeg sitter ganske så rolig i sofaen
å forlanger at jeg skal få spise opp maten min først.
Ringte inn rundt kl 17, fikk beskjed om å komme inn, å ta akuttmottak inngangen
siden det var såpass tett. Bil turen inn gikk greit, riene var overkommelige.
Men jeg husker ikke stort:p
Kl 18.30 kom vi fram. Gikk inn på mottaket hvor det var en liten resepsjon som det sto en
i luka å pratet med en annen pasient. Jeg fikk det for meg, så ordentlig som jeg liksom skal være, at jeg
måtte jo si i fra at jeg var der og spørre om det var greit at jeg gikk opp.. men i det jeg rakk opp hånda
så fikk jeg bare sakt at "ehh, jeg bare går opp jeg" hehe.. Fikk en ganske grei godkjenning på det:)
Vi fikk huka tak i en hvitkledd mann som ble med oss i heisen opp for det var sånn at man måtte
ha ansattkort for å ta heisen :/ Riene var der hele tiden!! Men holdte seg på nivået mitt!
Ble tatt i mot av en fersk og kanskje polsk JM?! Litt vanskelig å skjønne, hun prata så mange
fremmed ord som jeg aldri har hørt før.. Spurte masse spørsmål om ting som faktisk sto på
helsekortet mitt som hun sto med i hånda, sjekket åpningen som da var 3 cm.
Jeg gikk så en tur på do, da var det litt sennep farge på vannet som var i bindet mitt..
Det var litt misfarget fostervann så jeg måtte over i føde senga, fikk etter tre forsøk en elektrode
på hode til babyen. Ikke veldig godt men heller ikke veldig vondt.
. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk være i vann og at jeg ikke kunne bevege meg rundt i rommet.
Så da lå jeg lenket til føde senga!
Litt etter litt begynte riene å bli kraftigere og kraftigere.. Så kl 20 fikk jeg rier uten mellomrom, jeg trodde
virkelig jeg skulle kreppere der jeg lå på siden med en kaldt klut som tilslutt ikke var så kald lenger
klemt inn i panna, å jeg ensa ikke de som var rundt meg, svetten hagglet, lå bare i min egen verden.
Fikk prøve lystgass men jeg fikk helt hetta av den maska så den la jeg fra meg. Fant meg en veldig god
puste teknikk som innholdt ordet "off" ved hver utpust:p Stakkars JM og Jørgen, haha..
Jeg begynte etterhvert å gjespe akkurat som jeg var trøtt, men det var kroppen som
sa i fra at jeg ikke fikk nok oksygen, så da MÅTTE jeg på med maska alikevel..
Jeg fikk en stikkpille med noe smertestillende greier vi ikke fikk med oss navnet på ca kl 21, men uten bedring..
Jeg husker jeg tenkte inni meg at "takk for nå", hehe.. Det var så vondt!!!!!!
Fikk ny JM som skulle vise seg å være kjempe koselig:)
Jeg hørte i det fjerne at" nå Camilla så anbefaller vi deg epidural, så gi meg en tommel
opp hvis du synes det er greit" GREIT?? Selvfølgelig, eller skal jeg bare dø??!
(tenkte jeg, for jeg fikk jo ikke ut et kløiva ord" Fikk gjort meg forstått på at dette var helt greit:p
Så da begynte vente tiden på den gode gode engelen i grønt, som jeg følte ALDRI ble ferdig med den oprasjonen!!
Når hun tilslutt kom kl 21.30 så var jeg livredd for at jeg måtte sette meg opp, men hun fikk det gudselov
til mens jeg lå på siden. Kjente ikke noe til selve epiduralen, bare de stikkene når hun satt bedøvelsen rundt.
Å nesten med engang så kjente jeg at jeg fikk puste mer og mer.
Hadde veldig god effekt av epiduralen, kjente bare litt klem i rompa, jeg lå å tok bilder
av meg selv, å ikke minst ringte jeg mamma (noe jeg ikke husker:p).
Som Jørgen forteller så var det selve syklubben der inne på fødestua:p hehe..
Spurte JM om det var vondt med sugekopp og tang osv hvis jeg noen gang måtte ha det..
å at jeg synes det var så ekkle navn på de to utstyra der, å da sa hun at det var ingen typiske tang-leger på vakt.
Også kunne vi jo kalle sugekopp for klokke sa jeg:)
Da lo JM å sa at det er ikke alt du vil vite under en fødsel, hehe.. Sa meg igrunn enig i det.
Kl 23 fikk jeg litt drypp, for riene hadde begynt å dabbe av.
De riene som kom nå kjente jeg mer og mer, så jeg måtte puste meg igjennom.
Kl 23.30 hadde jeg 7 cm. kl. 00.15 hadde jeg 9cm.
kl.02.30 (jaaa, detta tar tid!!) Så hadde jeg 9,5 cm + en kant. Økte litt mer på dryppet.
kl.03.00 ville JM prøve å få meg opp av senga for å se om tyngdekraften ville hjelpe meg.
Sto da oppreist ved prekestolen i en halv time.
Uheldig for meg var det et spreil rett foran meg som jeg ikke fikk kommet unna
siden jeg hadde bl.trykks måler, elektrode til babyen, veneflon og epidural pumpa på meg:p
JM sa da at hvis jeg ikke hadde full åpning etter å ha stått en halv time så måtte hun tilkalle lege.
Jeg la meg så i senga igjen. klokka var jo nå 03.30 å jeg hadde nå fullåpning,
men babyen var ikke kommet noe lengere ned. ÆSJ!!!!
En hyggelig kvinnelig lege kom inn, og a Hildur (info kommer litt lengere ned:p)
som da var barnepleier av den litt eldre garden. Fikk så på fødebøylene på senga.
Da sa legen at vi skulle prøve sugekopp, for nå burde jenta komme ut. Neei sa jeg, klokka! hehe..
Nå er klokkeslettene borte.....
Fikk plassert på sugekoppen, det var vondt. Fikk beskjed om å si i fra når rien kom, så skulle hun dra og jeg presse!
Gjorde som jeg fikk bekjed om men babyen ville ikke komme lengere ned.
På andre forsøk så sto Hildur å holdte meg på magen for å kjenne når
jeg skulle presse å ikke, for jeg pressa alt jeg kunne med og uten rier:p
Men etter det andre forsøke sto bare legen å ristet på hode til JM...
Kjente kroppen fylte seg med mild panikk... Hva skjer nå?, sa jeg
, Nå kommer det en lege til som skal gjøre et tredje forsøk, sa JM. Å hvis ikke, sa jeg.
Da hvisket bare JM, keisersnitt. Ja, hver så snill sa jeg, for nå begynte jeg å bli redd for den lille i magen.
Tenkte nada på meg selv for å si det sånn..
Inn kom den andre legen som også var en kvinne, men om hun var hyggelig eller ikke veit jeg ikke.
Vi gjorde oss klare for tredje og siste forsøk med den så kalte klokka! Jeg presset og presset...
Videre nå har jeg blitt fortalt det meste..
Når det tredje forsøket var dømt misslykket så spurte JM legen "er det hast", "ja, det er hast hast" sa legen..
Jeg ble kastet over i en annen seng, og nappet av alle maskiner.
Jørgen fikk vite at jeg skulle i narkose så han fikk bare beskjed om at "du blir her", thats it! Stakkars gutt..
Jeg ble påkledd og "ordnet" på vei ned til oprasjonsstua. Jeg husker jeg bare så de
hvite veggene, grønne menneskene og sterke lamper i taket når jeg ble kjørt inn på oprasjonssalen.
Jeg hadde fått med meg en diskusjon over hode mitt på veien om at jeg skulle fylle på epiduralen istede for å sove.
Så når jeg kom inn så spurte jeg, skal jeg sove eller hva skjer? Nei, fikk jeg da beskjed om.
De hang opp en grønn duk foran meg, satt en veneflon til i andre armen. Alle de grønne presenterte seg,
men husker kun Gro, for hun holdte jeg så hardt i hånda under hele oprasjonen
. De klypte meg i magen for å se om jeg kjente noe, jeg rakk så vidt å svare "nja" før de begynte å åpne.
Jeg kjente jo alt men det var ikke direkte smertefullt (noe de tydeligvis satset på),
mest ekkelt for jeg lå jo bare å bevegde meg pga herjingen de drev med i magen..
Jørgen kom nå inn. Husker han kom men jeg holdte meg fortsatt fast i Gro:
) Spurte underveis hva de gjorde for det kom noen sug osv.. Så Gro informerte meg hele veien.
Kl. 04.29 ble verdens nydeligste jente holdt framfor meg <3 Pernille, som skrek til i det
pappan og Hildur gikk ut med henne. De kom inn igjen så jeg fikk ha henne litt foran meg:)
Jeg var helt borte og dopa så jeg forsto ikke stort av hva som skjedde.
Men at hun var min og helt utrolig nydelig fikk jeg med meg:):)
Så gikk de på føden mens jeg ble sydd igjen å kjørt på observasjon.
Da når jeg kom dit fikk jeg fryktelige skjelve anfall, men fikk beroligende så det ble bedre.
Var ufattelig sliten og trøtt der jeg lå i hjørne av et stort mørkt rom, men jeg fikk ikke sove..
Lå bare i bakrus.. Ringte mamma.. Hun skjønte ikke mye av hva jeg sa:p
Etter en stund kom lille Pernille, Jørgen og Hildur på besøk. Hun ble lagt oppå brystet mitt.
Jeg ble bare liggende å se på henne. Jørgen spurte meg om jeg skjønte hva
som hadde skjedd men det svarte jeg bare svada på. De fikk rom på barsel, så jeg skulle hvile
en stund til før jeg fikk komme inn til de. Kl 07.30 kom jeg inn på rommet som ble vårt i 4 dager.
Jeg skjønte fortsatt ikke hva som hadde skjedd.. Lå bare med telefon, for å fortelle alle
venner og familie hva som hadde skjedd. Tenkte da at er det sånn her jeg skal reagere?
skal jeg ikke gråte av glede??.. Vi sov i to timer alle tre fra kl 14-16. Når jeg våknet
da hyl grein jeg når jeg så hva som lå i sengen ved siden av meg <3
Jeg synes det var en veldig tøff fødsel. Jeg snakket med JM som vi hadde under fødselen
et par dager etter, å hun sa at det ble veldig hast for hjerterytmen til Pernille økte veldig.
Hun hadde bare stanget i bekkenet mitt, hun roterte ikke riktig. JM sa også at jeg hadde hatt to fødsler i en:p
Hun var nemlig ikke mer enn to-tre cm innenfor meg, så hun sa at jeg ville ikke merket stor
forskjell om hun hadde kommet helt ned og ut. Kjekt å vite! haha!
Hildur som tidligere nevnt ble vennina til Jørgen, hehe.. Hun lærte han så masse.
Hørte ofte fra badet på rommet, "vi får gjøre som Hildur lærte oss Pernille" hihi.. Så søte:)
Jørgen var virkelig enestående under og etter fødselen. Men han er glad jeg ikke sitter
i rullestol på hel tid:p hehe.. sokker som er vridd, og puter som ikke er riktig plassert i ryggen. Hehe..
Tiden etter barsel og fødselen er helt fantastisk! Har fått verdens snilleste lita jente:) Sover og sover:)
Pernille kom til verden 12.12.11 å var 3040 gram, 50 cm lang og 34 cm i hodeomkrets <3
