toffen
Forumet er livet
Har skrevet ned det som skjedde da vår sønn nr to kom til verden 9.september :)
Til evt snikere fra okt 2010, dere leser på eget ansvar!!! [8D]
Altså, jeg hadde jo time til igangsetting 7.september pga antistoffer i blodet. Men på ul dagen før så la de merke til at babyen hadde så høy puls. Jeg ble derfor innlagt på obs posten mandag morgen. De hadde satt i gang så mange den dagen, at jeg fikk beskjed om at de ikke ville gjøre noe før tirsdag morgen. Da satte de inn ballong kateter, og det var IKKE noe behagelig å gå med [:'(]
Onsdag morgen fjernet de ballongen og satte første modningspille. Ingenting skjedde, annet enn at jeg holdt på å kjede meg halvt i hjel [8D] På ettermiddagen hadde jeg 2 cm åpning, og fikk pille nr 2. Gikk en tur for å se om noe skjedde, og fikk litt murringer bare. Kl 20 fikk jeg klyster for å se om det hjalp, og halleluja for en reaksjon kroppen fikk........
Riene haglet på, var ikke forberedt i det hele tatt!
Pustet og peste som bare det, var rett på rier som varte 1 min, og kom med 2 min mellomrom. Kjente de veldig godt i ryggen denne gangen, var ubeskrivelig vondt. De fikk litt panikk når de sjekket meg og fant 7-8 cm, da bar det fort inn på fødestuen. Men først bommet de ett par ganger med veneflonen, og prøvde seg på å si at det var for sent for epidural.
Men jordmoren på fødestuen sa jeg hadde 5-6 cm og bestillte epidural med en gang[:)] Da de skulle sette den, utbrøt anestesilegen"Shit".......... og jeg tenkte at nå blir jeg lam[:-] men så ille var det ikke, og hun traff andre gangen.
Legen kom og tok vannet mitt, da de mente det var det som presset sånn på i ryggen.
Var vel i himmelen i ti min ca, før riene igjen haglet på og gjorde veldig vondt. Ikke så rart sa jordmor, her er det full åpning her! Jeg som aldri har presset før, slet litt med å finne teknikken. Og ut fra intet kom det tre leger som stod med dumme glis og så på...Skjønte jo at noe var galt, men hadde ikke energi til annet enn å presse når jeg skulle.
"Litt til" hørte jeg legene si til hverandre, men fremdeles ingen forklaring.
Etter noen min sier ene legen at han må hjelpe til med tang, og der og da var jeg bare glad for hjelp. Men så plutselig får de litt sånn panikk der inne, og bare roper at babyen må ut. Så uten pressrie drar legen hele ungen ut med tang...
AU AU AU AU sier jeg bare... Revnet fra midten og bakover, skikkelig og [:(]
Stakkar gutten hadde navlestrengen to ganger rundt hodet og
Didrik kom til verden kl 03.08 og var 3320g, 49 cm og 36 rundt hodet
Fikk lille gutten på brystet, og deretter en forklaring på hva som hadde skjedd. Babyen fikk ikke oksygen, og haste ks ville tatt for lang tid. Så derfor måtte de bare ta han ut. Legen beklaget seg, og sa han og kollegaene skulle sy meg så godt sammen at jeg ikke skulle få problemer i ettertid, selv om noen muskler og fibre rundt analåpningen hadde løsnet.. Kjente jeg ble svimmel og kvalm altså!! Mistet en god del blod oppi alt dette og, men det er noe med det at når babyen ligger der på brystet ditt så finnes det kun dere to i hele verden
Desverre måtte jeg ligge der i to timer og vente på å bli sydd, siden de måtte være to stk for å gjøre det. Temmelig lei når de endelig kom ja. Da tok sambo Didrik på brystet sitt og sovnet i en lenestol........ For en sympati jeg fikk der jeg lå og ble sydd sammen på kryss og tvers nedi der [:@]
Som om ikke alt dette var nok, så oppdaget de at lillegullet pustet veldig tungt og ble litt blå på leppene. Barnelegen kom, og bestemte at han måtte legges inn på barneklinikken. Sambo fikk være med i ambulansen. Jeg var endelig ferdig sydd og skulle egentlig bli flyttet til barsel, da jeg plutselig besvimte... Våknet fort til, men var helt ute. Fikk væske intravenøst. Og da jordmoren skulle flytte litt på beina mine, kjente jeg at noe var galt. Ene foten kunne jeg ikke bevege på. Helt uvirkelig følelse! Så da fikk jeg jo ikke flytte på barsel før følelsen i foten kom tilbake, og kroppen hadde fått nok væske. Etter 7 timer på fødestuen ble jeg endelig trillet inn på barsel.
Hadde sykt vondt i stingene de første dagene, men jeg måtte jo sitte borte på nyfødt intensiven og følge med på Didrik. Han lå på cpap noen dager, hadde mye fostervann i lungene sine. Kom seg sakte men sikkert, og var klar på hjemreise etter 9 dager.
Mange detaljer inni her som jeg sikkert har glemt og fortrengt, men denne opplevelsen tror jeg vi skal legge i glemmeboken så lenge som mulig...... Sambo sier at han aldri mer setter sine ben i en fødestue, hadde jo drama og action i første fødselen og. [:(]
Var godt å få skrevet alt ned, takk til dere som har lest alt!!
Til evt snikere fra okt 2010, dere leser på eget ansvar!!! [8D]
Altså, jeg hadde jo time til igangsetting 7.september pga antistoffer i blodet. Men på ul dagen før så la de merke til at babyen hadde så høy puls. Jeg ble derfor innlagt på obs posten mandag morgen. De hadde satt i gang så mange den dagen, at jeg fikk beskjed om at de ikke ville gjøre noe før tirsdag morgen. Da satte de inn ballong kateter, og det var IKKE noe behagelig å gå med [:'(]
Onsdag morgen fjernet de ballongen og satte første modningspille. Ingenting skjedde, annet enn at jeg holdt på å kjede meg halvt i hjel [8D] På ettermiddagen hadde jeg 2 cm åpning, og fikk pille nr 2. Gikk en tur for å se om noe skjedde, og fikk litt murringer bare. Kl 20 fikk jeg klyster for å se om det hjalp, og halleluja for en reaksjon kroppen fikk........
Riene haglet på, var ikke forberedt i det hele tatt!
Pustet og peste som bare det, var rett på rier som varte 1 min, og kom med 2 min mellomrom. Kjente de veldig godt i ryggen denne gangen, var ubeskrivelig vondt. De fikk litt panikk når de sjekket meg og fant 7-8 cm, da bar det fort inn på fødestuen. Men først bommet de ett par ganger med veneflonen, og prøvde seg på å si at det var for sent for epidural.
Men jordmoren på fødestuen sa jeg hadde 5-6 cm og bestillte epidural med en gang[:)] Da de skulle sette den, utbrøt anestesilegen"Shit".......... og jeg tenkte at nå blir jeg lam[:-] men så ille var det ikke, og hun traff andre gangen.
Legen kom og tok vannet mitt, da de mente det var det som presset sånn på i ryggen.
Var vel i himmelen i ti min ca, før riene igjen haglet på og gjorde veldig vondt. Ikke så rart sa jordmor, her er det full åpning her! Jeg som aldri har presset før, slet litt med å finne teknikken. Og ut fra intet kom det tre leger som stod med dumme glis og så på...Skjønte jo at noe var galt, men hadde ikke energi til annet enn å presse når jeg skulle.
"Litt til" hørte jeg legene si til hverandre, men fremdeles ingen forklaring.
Etter noen min sier ene legen at han må hjelpe til med tang, og der og da var jeg bare glad for hjelp. Men så plutselig får de litt sånn panikk der inne, og bare roper at babyen må ut. Så uten pressrie drar legen hele ungen ut med tang...
AU AU AU AU sier jeg bare... Revnet fra midten og bakover, skikkelig og [:(]
Stakkar gutten hadde navlestrengen to ganger rundt hodet og
Didrik kom til verden kl 03.08 og var 3320g, 49 cm og 36 rundt hodet
Fikk lille gutten på brystet, og deretter en forklaring på hva som hadde skjedd. Babyen fikk ikke oksygen, og haste ks ville tatt for lang tid. Så derfor måtte de bare ta han ut. Legen beklaget seg, og sa han og kollegaene skulle sy meg så godt sammen at jeg ikke skulle få problemer i ettertid, selv om noen muskler og fibre rundt analåpningen hadde løsnet.. Kjente jeg ble svimmel og kvalm altså!! Mistet en god del blod oppi alt dette og, men det er noe med det at når babyen ligger der på brystet ditt så finnes det kun dere to i hele verden
Desverre måtte jeg ligge der i to timer og vente på å bli sydd, siden de måtte være to stk for å gjøre det. Temmelig lei når de endelig kom ja. Da tok sambo Didrik på brystet sitt og sovnet i en lenestol........ For en sympati jeg fikk der jeg lå og ble sydd sammen på kryss og tvers nedi der [:@]
Som om ikke alt dette var nok, så oppdaget de at lillegullet pustet veldig tungt og ble litt blå på leppene. Barnelegen kom, og bestemte at han måtte legges inn på barneklinikken. Sambo fikk være med i ambulansen. Jeg var endelig ferdig sydd og skulle egentlig bli flyttet til barsel, da jeg plutselig besvimte... Våknet fort til, men var helt ute. Fikk væske intravenøst. Og da jordmoren skulle flytte litt på beina mine, kjente jeg at noe var galt. Ene foten kunne jeg ikke bevege på. Helt uvirkelig følelse! Så da fikk jeg jo ikke flytte på barsel før følelsen i foten kom tilbake, og kroppen hadde fått nok væske. Etter 7 timer på fødestuen ble jeg endelig trillet inn på barsel.
Hadde sykt vondt i stingene de første dagene, men jeg måtte jo sitte borte på nyfødt intensiven og følge med på Didrik. Han lå på cpap noen dager, hadde mye fostervann i lungene sine. Kom seg sakte men sikkert, og var klar på hjemreise etter 9 dager.
Mange detaljer inni her som jeg sikkert har glemt og fortrengt, men denne opplevelsen tror jeg vi skal legge i glemmeboken så lenge som mulig...... Sambo sier at han aldri mer setter sine ben i en fødestue, hadde jo drama og action i første fødselen og. [:(]
Var godt å få skrevet alt ned, takk til dere som har lest alt!!
