x1xnothernstar
Elsker forumet
Da Lillegutt kom til verden
Riene begynte tidlig på dagen, veldig uregelmessige og korte og mindre vonde. Altså masrier.
Utpå kvelden tok de seg opp og ble alt fra 5-10 min imellom. Ganske uregelmessig fortsatt så tenkte ikke mer over det. Så gikk slimproppen, og da skjønte jeg det var igang, ringte føden som ville jeg skulle vente til de ble mer regelmessig og kortere imellom dem. Jaja, tenkte jeg. Og prøvde å legge meg. Men nå var de begynt å gjøre ganske vondt så jeg turte ikke være hjemme lengre. Så vi kjørte til svigermor med Benji å dro til sykehuset. Fikk en koselig svensk jordmor som var der på utplassering bare. Det var hun som fulgte meg hele fødselen og tok imot lillegutt. Hun fant 5 cm åpning og rier. Så jeg fikk rom, da var klokka 00.00. La meg i badekar og det var DEILIG! Men måtte opp etter 1 time for å gå. Han ville ikke komme ned i bekkenet så måtte gå han ned. Riene var nå blitt veldig vonde men enda over 5 min imellom. Sambo strøk på meg å holdt meg i hånden og var skikkelig go å ha. JM spurte nå om jeg ville vi skulle ta vannet for å få han ned. JA sa jeg! J klokka var da 04.00. og jeg hadde 7-8 cm åpning. Etter vannet ble tatt gikk det fort. Hun sjekket på nytt og nå var det bare en kant igjen. Jeg fikk nå litt lystgass for å holde roen. Deilige rusen! Hun sjekket på nytt under en ri og fant ut at nå kunne jeg bare presse. Jeg presset 3 ganger (uten lov på de 2 siste fordi hun skulle holde hodet litt igjen pga revning), så svupp så var han ute! Guud det gjorde vondt å presse han ut denne gangen, ikke deilig som sist. Jeg fikk han opp til meg og tenkte endelig ferdig!
Men neida, da hun hadde fått morkaka ut og sto å sjekka den så ser hun meg imellom bena å ser at her kommer det masse blod. Hun andre jordmora ber henne springe etter legen fort. Jeg ser hun springer men ingen sier hva som skjer. Etterhvert sier JM at ”du blør mye, vi må hente lege” jeg blir nervøs for jeg aner jo ikke hva som skjer. Ser bort på sambo som ser kjemperedd ut og forvirret. Da kjenner jeg at jeg begynne å falle bort, blir svimmel og uvel. Samtidig som jeg prøver holde lillegutt for han lå enda opp på meg. Holdte på å miste han flere ganger før de tar han. Legen kommer inn å sjekker noe (husker lite av dette) han setter seg fremfor meg og holder på med noe inni der. Mens jordmødrene står på hver sin side av meg og klemmer, masserer og kliper alt de klarer på magen min. Følte meg skikkelig mishandla. Det gjorde så skrekkelig vondt at dere aner ikke! Samtidig som jeg fallt mer og mer bort i min egen verden. De spurte meg hele tiden om jeg var med. De satte riestimulerende drypp på meg så riene kom tilbake, dette for at livmora skulle trekke seg sammen. Jeg fikk oksygen også da for å klare å puste. Nå lå jeg bare å skreik å ba de om å slutte. Prøvde å få de til å slutte å trykke slik på magen og skjøv de unna, men de måtte jo gjøre slikt.. så fikk jeg blodoverføring og da ble det bedre. Livmora begynte å trekke seg sammen og de lot meg få fred. Fikk slappet av og kommet meg til hektene igjen. Måtte tisse på sånn bekken eller hva det heter og de måtte vaske meg nedentil og kle på meg og dette syns jeg var litt nedverdigende, menmen. Fikk en liten rift men trengte ikke sys...
Fin fødsel men det etterpå var grusomt vondt og ekkelt..
Riene begynte tidlig på dagen, veldig uregelmessige og korte og mindre vonde. Altså masrier.
Utpå kvelden tok de seg opp og ble alt fra 5-10 min imellom. Ganske uregelmessig fortsatt så tenkte ikke mer over det. Så gikk slimproppen, og da skjønte jeg det var igang, ringte føden som ville jeg skulle vente til de ble mer regelmessig og kortere imellom dem. Jaja, tenkte jeg. Og prøvde å legge meg. Men nå var de begynt å gjøre ganske vondt så jeg turte ikke være hjemme lengre. Så vi kjørte til svigermor med Benji å dro til sykehuset. Fikk en koselig svensk jordmor som var der på utplassering bare. Det var hun som fulgte meg hele fødselen og tok imot lillegutt. Hun fant 5 cm åpning og rier. Så jeg fikk rom, da var klokka 00.00. La meg i badekar og det var DEILIG! Men måtte opp etter 1 time for å gå. Han ville ikke komme ned i bekkenet så måtte gå han ned. Riene var nå blitt veldig vonde men enda over 5 min imellom. Sambo strøk på meg å holdt meg i hånden og var skikkelig go å ha. JM spurte nå om jeg ville vi skulle ta vannet for å få han ned. JA sa jeg! J klokka var da 04.00. og jeg hadde 7-8 cm åpning. Etter vannet ble tatt gikk det fort. Hun sjekket på nytt og nå var det bare en kant igjen. Jeg fikk nå litt lystgass for å holde roen. Deilige rusen! Hun sjekket på nytt under en ri og fant ut at nå kunne jeg bare presse. Jeg presset 3 ganger (uten lov på de 2 siste fordi hun skulle holde hodet litt igjen pga revning), så svupp så var han ute! Guud det gjorde vondt å presse han ut denne gangen, ikke deilig som sist. Jeg fikk han opp til meg og tenkte endelig ferdig!
Men neida, da hun hadde fått morkaka ut og sto å sjekka den så ser hun meg imellom bena å ser at her kommer det masse blod. Hun andre jordmora ber henne springe etter legen fort. Jeg ser hun springer men ingen sier hva som skjer. Etterhvert sier JM at ”du blør mye, vi må hente lege” jeg blir nervøs for jeg aner jo ikke hva som skjer. Ser bort på sambo som ser kjemperedd ut og forvirret. Da kjenner jeg at jeg begynne å falle bort, blir svimmel og uvel. Samtidig som jeg prøver holde lillegutt for han lå enda opp på meg. Holdte på å miste han flere ganger før de tar han. Legen kommer inn å sjekker noe (husker lite av dette) han setter seg fremfor meg og holder på med noe inni der. Mens jordmødrene står på hver sin side av meg og klemmer, masserer og kliper alt de klarer på magen min. Følte meg skikkelig mishandla. Det gjorde så skrekkelig vondt at dere aner ikke! Samtidig som jeg fallt mer og mer bort i min egen verden. De spurte meg hele tiden om jeg var med. De satte riestimulerende drypp på meg så riene kom tilbake, dette for at livmora skulle trekke seg sammen. Jeg fikk oksygen også da for å klare å puste. Nå lå jeg bare å skreik å ba de om å slutte. Prøvde å få de til å slutte å trykke slik på magen og skjøv de unna, men de måtte jo gjøre slikt.. så fikk jeg blodoverføring og da ble det bedre. Livmora begynte å trekke seg sammen og de lot meg få fred. Fikk slappet av og kommet meg til hektene igjen. Måtte tisse på sånn bekken eller hva det heter og de måtte vaske meg nedentil og kle på meg og dette syns jeg var litt nedverdigende, menmen. Fikk en liten rift men trengte ikke sys...
Fin fødsel men det etterpå var grusomt vondt og ekkelt..
