Hadde time på sykehuset fredag 1 oktober(dagen før termin) da magemålene mine har vært høye gjennom hele svangerskapet. Hadde vært på kontroll 2 uker før å fått konstatert at det var en stor baby(over 4 kg uke 38+6) og endel forstervann.
På kontrollen viste det seg at snuppa i magen var rundt 4,5 kg og jeg hadde fått mere fostervann. Ungen lå enda høyt oppe og var langt fra festet. Legene var redd jeg skulle få spontan vannavgang og at navelsnora skulle komme i klem så det ble besluttet at jeg skulle settes igang for at de skulle kunne kontrollere fødselen så godt som mulig.
Fikk 1 tab fredag som ga litt rier på kvelden. Lå i mange timer med ctg for å se hvordan babyen reagerte på dette(legene hadde lest papirene mine og ville ikke ta noen unødige sjanser pga vår historie). Det skjedde ikke så mye mer på fredag,siden jeg allerede hadde fått rier så ville de ikke gi meg flere tab i frykt for å overstimulere.
På kvelden fikk jeg noe å sove på og sov faktisk godt den natta(for første gang på måneder)
Det ble tatt en avgjørelse om at vannet skulle tas helt kontrollert kl 11,lørdag. Men siden de måtte ha operasjonstua klar i tillfelle navelsnora kom med så ble dette utsatt til kl 12 pga en annen operasjon.
Nøyaktig kl 12 ble vannet tatt,de tømte litt etter litt. Å det var maaaaaaaaaaaaange liter. Babyen ramla ned å det var ikke lengere fare for at navelsnora skulle komme i klem.
Det gikk ca 2 timer så kom riene. Disse tok seg opp og rundt kl 15 ba jeg om lystgass. Da var det begynt å gjøre riemlig vondt ja. Det var vaktskifte og inn kom verdens beste JM.
Kl 16.15 var jeg meeeeeget klar for epidural,hadde da 4-5 cm åpning. Når jeg fikk epiduralen satte de meg på forsiktig drypp. Når epiduralen begynte å virke så sendte jeg alle ut,JM var bare innom å sjekka fosterlyden,skrudde opp dryppet og sjekka om jeg trengte noe. Trengte ikke lystgassen mer så den heiv jeg. Lå da i 2 timer og sov mellom riene. Jobba meg bare godt igjennom hver rie før jeg sovna igjen
Kl 19 var det tid for en sjekk igjen. Da hadde jeg full åpning og hodet var nesten helt nede. Var oppe på føttene litt får å få hode helt ned. Hadde reine skjære turnoppvisninga inne på fødestua får å få hode helt ned,hehehehehe. For et syn det måtte vært.
Epiduralen ble skrudd av så jeg skulle kjenne pressriene men det gjorde jeg aldri.
19.30 fikk jeg lov å begynne å presse men pga av magel på rier måtte jeg presse henne ut på egen vilje. Det var tungt,men med en vilje av stål så gikk det på et vis
19.55 kom verdens fineste Andrine til verden,på termindatoen 02.10.2010.
4495g og 53 lang. 38 cm i hodeomkrets. Ei stooooooor frøken.
Nå er vi hjemme. Koser oss med de 2 flotte barna våre og jeg er i kjempe form. Ingen vondter og mye melk.
På kontrollen viste det seg at snuppa i magen var rundt 4,5 kg og jeg hadde fått mere fostervann. Ungen lå enda høyt oppe og var langt fra festet. Legene var redd jeg skulle få spontan vannavgang og at navelsnora skulle komme i klem så det ble besluttet at jeg skulle settes igang for at de skulle kunne kontrollere fødselen så godt som mulig.
Fikk 1 tab fredag som ga litt rier på kvelden. Lå i mange timer med ctg for å se hvordan babyen reagerte på dette(legene hadde lest papirene mine og ville ikke ta noen unødige sjanser pga vår historie). Det skjedde ikke så mye mer på fredag,siden jeg allerede hadde fått rier så ville de ikke gi meg flere tab i frykt for å overstimulere.
På kvelden fikk jeg noe å sove på og sov faktisk godt den natta(for første gang på måneder)
Det ble tatt en avgjørelse om at vannet skulle tas helt kontrollert kl 11,lørdag. Men siden de måtte ha operasjonstua klar i tillfelle navelsnora kom med så ble dette utsatt til kl 12 pga en annen operasjon.
Nøyaktig kl 12 ble vannet tatt,de tømte litt etter litt. Å det var maaaaaaaaaaaaange liter. Babyen ramla ned å det var ikke lengere fare for at navelsnora skulle komme i klem.
Det gikk ca 2 timer så kom riene. Disse tok seg opp og rundt kl 15 ba jeg om lystgass. Da var det begynt å gjøre riemlig vondt ja. Det var vaktskifte og inn kom verdens beste JM.
Kl 16.15 var jeg meeeeeget klar for epidural,hadde da 4-5 cm åpning. Når jeg fikk epiduralen satte de meg på forsiktig drypp. Når epiduralen begynte å virke så sendte jeg alle ut,JM var bare innom å sjekka fosterlyden,skrudde opp dryppet og sjekka om jeg trengte noe. Trengte ikke lystgassen mer så den heiv jeg. Lå da i 2 timer og sov mellom riene. Jobba meg bare godt igjennom hver rie før jeg sovna igjen
Kl 19 var det tid for en sjekk igjen. Da hadde jeg full åpning og hodet var nesten helt nede. Var oppe på føttene litt får å få hode helt ned. Hadde reine skjære turnoppvisninga inne på fødestua får å få hode helt ned,hehehehehe. For et syn det måtte vært.
Epiduralen ble skrudd av så jeg skulle kjenne pressriene men det gjorde jeg aldri.
19.30 fikk jeg lov å begynne å presse men pga av magel på rier måtte jeg presse henne ut på egen vilje. Det var tungt,men med en vilje av stål så gikk det på et vis
19.55 kom verdens fineste Andrine til verden,på termindatoen 02.10.2010.
4495g og 53 lang. 38 cm i hodeomkrets. Ei stooooooor frøken.
Nå er vi hjemme. Koser oss med de 2 flotte barna våre og jeg er i kjempe form. Ingen vondter og mye melk.
