*Langt*
Var på Vekstkontroll på Kalnes den 5 okt, ble estimert til 3,8-3,9kg da. Sjekket meg for modenhet og hadde da 2-3cm åpning og var ganske moden fikk jeg beskjed om. Overlegen tøyde livmoren. Fikk mye kynnere utover kvelden samt at slimproppen gikk og hadde en del tegningsblødninger.
Dro så på Kalnes på kvelden pga regelmessige kynnere, men ikke noe fremgang nedentil. Ble sendt hjem. Fre 6 okt ble vi ringt opp av overlegen med dato for igangsettelse 10 okt kl 730 [emoji1319] ventet på dato igjennom hele sv, pga forrige fødsel var heavy med skulderdystoci og baby på 4964g når han ble født.
Helgen gikk med mye nedpress og kynnere. Tok det med ro og valgte å se an.
Tirsdagen (10/10) kom, dro på Kalnes kl 730, ble møtt av en kjempekoselig jordmor. (Termin 26/10, satt i gang i uke 38+1, født 3 ganger før i uke 39+6)Fikk beskjed at legene ikke hadde visittrunde før kl 9/930, så fikk beskjed om litt venting. Ble satt i gang med ctg i 20 min for å sjekke at alt sto bra til med Casper. Kl 845 så kom jm inn igjen for å gjøre klart for legen, for hun var visst en som måtte ha ting klart på forhånd. Vi skjønte med engang hvorfor det var så viktig å gjøre [emoji23] rene nazilegen som kom [emoji85] har ikke møtt på en så streng og sur lege før [emoji23][emoji23] dyktig det skal hun ha for. Ble sjekket og hadde 2-3cm åpning fremdeles, ingen endring siden tors.
Ble deretter lagt inn på obsen og ble gjort klart for induksjon. Fikk en dose med gelé kl 9 og en ny runde med ctg på en time. Dette for å sjekke at Casper tålte gelé. Ingen problem [emoji1305] Fikk beskjed om å gå en del turer og at vi kunne leve som normalt så lenge det var innenfor sykehuset [emoji23] Måtte bare være tilbake til kl 1430. Vi gikk småturer hver time, da bekkenet mitt ikke orket mer. Tok vår siste tur ca 1330 for å være tilbake til kl 1430. Riene begynte å ta mer og mer tak fra rundt kl 13.
Ble satt i gang med ny runde med ctg på 20 min. Legen kom for å sjekke ståa for ny gelé runde. Fremdeles ikke noen endring på åpningen, men hadde 2-3 rier på 10 min. Så fikk beskjed at jeg ikke kunne få mer gelé, ellers hadde der blitt overstimulering med rier. Legen måtte forhøre seg med en annen lege for å finne ut av veien videre. Casper lå høyt med hodet i bekkenet, ingen antydning til å legge seg ned.
Legen kom tilbake ved 17 tiden. De hadde da diskutert om de skulle ta vannet mitt eller se an videre situasjonen. Det ble bestemt å ikke gjøre noe, så fikk da beskjed om å gå turer og slappe av mest mulig. De skulle komme tilbake til meg kl 8 dagen etter for å diskutere videre plan. Dette kunne ta sin tid tenkte vi og samboer gikk ut for å finne noe middagsmat. Spiste litt så gikk vi oss en ny runde. Merket at det ble tyngre og vondere å gå nedentil.
Ved kl 19 tiden så gikk vi oss en ny runde. Da var riene kommet såpass at jeg så vidt klarte å gå noen meter før jeg måtte ha pause [emoji28] Kom oss ut så jeg fikk litt frisk luft, sambo var da redd for om jeg klarte å komme meg tilbake til rommet og ville ha meg i en rullestol. Takket pent nei og bi brukte en evighet på å komme oss tilbake til rommet [emoji85][emoji23] Gikk en fast runde fra rommet og utenfor hovedinngangen for å få frisk luft hver runde, utrolig innestengt på rommet. Gikk et kvarters tid fra vi kom inn på rommet til vi tilkalte på jm, ble satt på ny runde med ctg og ble sjekket ståa nedentil. Hadde da 3-4cm åpning, så bittelitt økning. Riene var såpass tette og vonde så ble da overført til føden ved ca 2030 tiden.
Endelig fikk jeg litt for smertene. Lystgass er himmelsk altså [emoji1317][emoji7] Fikk litt akupunktur for ryggsmerter og for at jeg var engstelig og anspent. Måtte også ha intravenøst, selv om jeg drakk haugevis av litere med saft. Var så redd for å bli kvalm av lystgassen og hun ene jm sa at om jeg fikk i meg en del væske så ville det hjelpe. Jeg tok henne på ordet [emoji23] men det funket [emoji1305] Fikk også beskjed om å danse Casper ned i bekkenet for hver rie [emoji28] så der sto jeg med prekestolene og vrikka på rompa for hver rie som kom.
Etter en god del med smerter så måtte jeg si meg sliten og tapt for energi, ringte så på og spurte om jeg kunne få epidural. Ble sjekket og hadde da 4-5 cm åpning så de tilkalte på anestilegen. Tok sin tid før han kom. Da han endelig kom så begynte han å preparere og spurte om jeg visste om risken. Ja sier jeg, mens jeg lå på benken. Skulle til å sette meg opp for å få epiduralen. Da gikk vannet mitt og jm fikk jo alt over seg [emoji23][emoji23][emoji23] måtte skifte på sengen og meg så måtte da reise meg opp. Da ville jm sjekke meg en gang til, fortsatt 5 cm, men mens hun hadde hånden der så økte det til 7, så 9 cm på 5 min. Fikk beskjed om å sette meg ned på sengenkanten. Anestilegen måtte bare gå igjen. Ingen epidural denne gangen heller. 3 fødsel hvor de kommer for å sette den og de må gå like "tomhendte" ut igjen [emoji28]
I det jeg la meg ned på sengen igjen så fikk jeg skikkelig tak i ryggen, trodde det var fordi jeg ble lagt flat ned slik at ryggen strak seg ut. Pleide å få vondt da med pulserende tak i perioder hjemme. Forbandt ikke dette med fødselen så jeg ble skikkelig angstfull og redd. Hylte som en mannevond nazi sa samboer [emoji85][emoji23] nektet å ta lystgass og skjøv alle vekk fra meg. Tilslutt så "tvang" de lystgassen på og jeg begynte å niholde på den. Puster og pestet den ned, ble tilslutt helt borte og de måtte ta den vekk slik at de fikk kontakt med meg igjen. Da var det tydeligvis på tide å presse [emoji15] jeg som ikke trodde det var noe med fødselen, så var det tydeligvis bare Casper som hadde vridd seg noe voldsomt på kort tid og hadde hastverk med å komme ut. Fra vannet gikk til han var ute, gikk det 10 min. Ikke rart det gjorde vondt [emoji23]
Ut kom en nydelig liten skapning på 4338 g og 51 cm lang, 37cm rundt hodet. Endelig fikk vi en positiv fødselsendelse. Litt drama i noe få min selv om det føltes som timer [emoji23] til en lykkelig slutt hvor han ble lagt opp på brystet mitt. Alle smerter forsvant med engang. Far fikk endelig klippe navlesnoren som han ble frarøvet sist [emoji7]
Men var dessverre ikke helt slutt for min del, morkaka satt fast [emoji22]De prøvde å få meg til å få rier på nytt, jeg presset og presset men ingenting hjalp. Begynte å miste en del blod og man kunne se de ble desperate [emoji15] De tilkalte legen og da hun kom så fikk endelig en rie, da hadde det gått en halvtime. Legen sjekket og der lå morkaka i åpningen, den hadde løsnet tilslutt [emoji1317] Nesten så de sendte meg inn på operasjonsbenken [emoji15] Nysgjerrig som jeg er måtte jeg se på denne morkaka. Utrolig fascinerende og ekkel på samme tid [emoji23] Mistet litt over en liter blod, så var ikke så ille tross alt. Fikk noen tabletter for at livmoren skulle trekke seg tilbake raskere. Kom meg heldigvis raskt på bena igjen.
Så utrolig fornøyd med både leger og jordmødre igjennom dette svangerskapet. [emoji173]️ Blitt fulgt opp til de grader selv om det var litt frem og tilbake med dato for igangsettelse/ks. Og så utrolig glad jeg er for at jeg valgte å bli satt igang [emoji1317][emoji173]️ Mammahjerte visste at det ville gå bra [emoji7] var så bekymret for at jeg ikke kunne løfte på Theodor når jeg kom hjem [emoji22] (storebror på 13mnder) [emoji173]️ Alt gikk bra tilslutt [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️[emoji1305]
Var på Vekstkontroll på Kalnes den 5 okt, ble estimert til 3,8-3,9kg da. Sjekket meg for modenhet og hadde da 2-3cm åpning og var ganske moden fikk jeg beskjed om. Overlegen tøyde livmoren. Fikk mye kynnere utover kvelden samt at slimproppen gikk og hadde en del tegningsblødninger.
Dro så på Kalnes på kvelden pga regelmessige kynnere, men ikke noe fremgang nedentil. Ble sendt hjem. Fre 6 okt ble vi ringt opp av overlegen med dato for igangsettelse 10 okt kl 730 [emoji1319] ventet på dato igjennom hele sv, pga forrige fødsel var heavy med skulderdystoci og baby på 4964g når han ble født.
Helgen gikk med mye nedpress og kynnere. Tok det med ro og valgte å se an.
Tirsdagen (10/10) kom, dro på Kalnes kl 730, ble møtt av en kjempekoselig jordmor. (Termin 26/10, satt i gang i uke 38+1, født 3 ganger før i uke 39+6)Fikk beskjed at legene ikke hadde visittrunde før kl 9/930, så fikk beskjed om litt venting. Ble satt i gang med ctg i 20 min for å sjekke at alt sto bra til med Casper. Kl 845 så kom jm inn igjen for å gjøre klart for legen, for hun var visst en som måtte ha ting klart på forhånd. Vi skjønte med engang hvorfor det var så viktig å gjøre [emoji23] rene nazilegen som kom [emoji85] har ikke møtt på en så streng og sur lege før [emoji23][emoji23] dyktig det skal hun ha for. Ble sjekket og hadde 2-3cm åpning fremdeles, ingen endring siden tors.
Ble deretter lagt inn på obsen og ble gjort klart for induksjon. Fikk en dose med gelé kl 9 og en ny runde med ctg på en time. Dette for å sjekke at Casper tålte gelé. Ingen problem [emoji1305] Fikk beskjed om å gå en del turer og at vi kunne leve som normalt så lenge det var innenfor sykehuset [emoji23] Måtte bare være tilbake til kl 1430. Vi gikk småturer hver time, da bekkenet mitt ikke orket mer. Tok vår siste tur ca 1330 for å være tilbake til kl 1430. Riene begynte å ta mer og mer tak fra rundt kl 13.
Ble satt i gang med ny runde med ctg på 20 min. Legen kom for å sjekke ståa for ny gelé runde. Fremdeles ikke noen endring på åpningen, men hadde 2-3 rier på 10 min. Så fikk beskjed at jeg ikke kunne få mer gelé, ellers hadde der blitt overstimulering med rier. Legen måtte forhøre seg med en annen lege for å finne ut av veien videre. Casper lå høyt med hodet i bekkenet, ingen antydning til å legge seg ned.
Legen kom tilbake ved 17 tiden. De hadde da diskutert om de skulle ta vannet mitt eller se an videre situasjonen. Det ble bestemt å ikke gjøre noe, så fikk da beskjed om å gå turer og slappe av mest mulig. De skulle komme tilbake til meg kl 8 dagen etter for å diskutere videre plan. Dette kunne ta sin tid tenkte vi og samboer gikk ut for å finne noe middagsmat. Spiste litt så gikk vi oss en ny runde. Merket at det ble tyngre og vondere å gå nedentil.
Ved kl 19 tiden så gikk vi oss en ny runde. Da var riene kommet såpass at jeg så vidt klarte å gå noen meter før jeg måtte ha pause [emoji28] Kom oss ut så jeg fikk litt frisk luft, sambo var da redd for om jeg klarte å komme meg tilbake til rommet og ville ha meg i en rullestol. Takket pent nei og bi brukte en evighet på å komme oss tilbake til rommet [emoji85][emoji23] Gikk en fast runde fra rommet og utenfor hovedinngangen for å få frisk luft hver runde, utrolig innestengt på rommet. Gikk et kvarters tid fra vi kom inn på rommet til vi tilkalte på jm, ble satt på ny runde med ctg og ble sjekket ståa nedentil. Hadde da 3-4cm åpning, så bittelitt økning. Riene var såpass tette og vonde så ble da overført til føden ved ca 2030 tiden.
Endelig fikk jeg litt for smertene. Lystgass er himmelsk altså [emoji1317][emoji7] Fikk litt akupunktur for ryggsmerter og for at jeg var engstelig og anspent. Måtte også ha intravenøst, selv om jeg drakk haugevis av litere med saft. Var så redd for å bli kvalm av lystgassen og hun ene jm sa at om jeg fikk i meg en del væske så ville det hjelpe. Jeg tok henne på ordet [emoji23] men det funket [emoji1305] Fikk også beskjed om å danse Casper ned i bekkenet for hver rie [emoji28] så der sto jeg med prekestolene og vrikka på rompa for hver rie som kom.
Etter en god del med smerter så måtte jeg si meg sliten og tapt for energi, ringte så på og spurte om jeg kunne få epidural. Ble sjekket og hadde da 4-5 cm åpning så de tilkalte på anestilegen. Tok sin tid før han kom. Da han endelig kom så begynte han å preparere og spurte om jeg visste om risken. Ja sier jeg, mens jeg lå på benken. Skulle til å sette meg opp for å få epiduralen. Da gikk vannet mitt og jm fikk jo alt over seg [emoji23][emoji23][emoji23] måtte skifte på sengen og meg så måtte da reise meg opp. Da ville jm sjekke meg en gang til, fortsatt 5 cm, men mens hun hadde hånden der så økte det til 7, så 9 cm på 5 min. Fikk beskjed om å sette meg ned på sengenkanten. Anestilegen måtte bare gå igjen. Ingen epidural denne gangen heller. 3 fødsel hvor de kommer for å sette den og de må gå like "tomhendte" ut igjen [emoji28]
I det jeg la meg ned på sengen igjen så fikk jeg skikkelig tak i ryggen, trodde det var fordi jeg ble lagt flat ned slik at ryggen strak seg ut. Pleide å få vondt da med pulserende tak i perioder hjemme. Forbandt ikke dette med fødselen så jeg ble skikkelig angstfull og redd. Hylte som en mannevond nazi sa samboer [emoji85][emoji23] nektet å ta lystgass og skjøv alle vekk fra meg. Tilslutt så "tvang" de lystgassen på og jeg begynte å niholde på den. Puster og pestet den ned, ble tilslutt helt borte og de måtte ta den vekk slik at de fikk kontakt med meg igjen. Da var det tydeligvis på tide å presse [emoji15] jeg som ikke trodde det var noe med fødselen, så var det tydeligvis bare Casper som hadde vridd seg noe voldsomt på kort tid og hadde hastverk med å komme ut. Fra vannet gikk til han var ute, gikk det 10 min. Ikke rart det gjorde vondt [emoji23]
Ut kom en nydelig liten skapning på 4338 g og 51 cm lang, 37cm rundt hodet. Endelig fikk vi en positiv fødselsendelse. Litt drama i noe få min selv om det føltes som timer [emoji23] til en lykkelig slutt hvor han ble lagt opp på brystet mitt. Alle smerter forsvant med engang. Far fikk endelig klippe navlesnoren som han ble frarøvet sist [emoji7]
Men var dessverre ikke helt slutt for min del, morkaka satt fast [emoji22]De prøvde å få meg til å få rier på nytt, jeg presset og presset men ingenting hjalp. Begynte å miste en del blod og man kunne se de ble desperate [emoji15] De tilkalte legen og da hun kom så fikk endelig en rie, da hadde det gått en halvtime. Legen sjekket og der lå morkaka i åpningen, den hadde løsnet tilslutt [emoji1317] Nesten så de sendte meg inn på operasjonsbenken [emoji15] Nysgjerrig som jeg er måtte jeg se på denne morkaka. Utrolig fascinerende og ekkel på samme tid [emoji23] Mistet litt over en liter blod, så var ikke så ille tross alt. Fikk noen tabletter for at livmoren skulle trekke seg tilbake raskere. Kom meg heldigvis raskt på bena igjen.
Så utrolig fornøyd med både leger og jordmødre igjennom dette svangerskapet. [emoji173]️ Blitt fulgt opp til de grader selv om det var litt frem og tilbake med dato for igangsettelse/ks. Og så utrolig glad jeg er for at jeg valgte å bli satt igang [emoji1317][emoji173]️ Mammahjerte visste at det ville gå bra [emoji7] var så bekymret for at jeg ikke kunne løfte på Theodor når jeg kom hjem [emoji22] (storebror på 13mnder) [emoji173]️ Alt gikk bra tilslutt [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️[emoji1305]
