Sjokkabolla
Forelsket i forumet
Torsdag 20.06 nøyaktig kl 07.00 gikk vannet. Dvs.. det begynte å renne. (rant hele dagen) Ringte føden. De spurte om barnet lå med hodet ned og hvilken uke jeg var i. Hoden lå ned og jeg var 38+1. Da fikk jeg beskjed om å komme på kontroll kl 17.00 den ettermiddagen dersom ingenting skjedde før.
Ingenting skjedde.. ikke en kynner eller ri. Så jeg var innstilt på å bli satt igang dagen etter (etter 24 timer) akkurat som sist fødsel. MEN i heisen på sykehuset kom min første ri.. Og deretter kom de med 15 min mellomrom uten pause. Dette ble registrert på sparketesten jeg tok og de ønsket meg tilbake etter det de trodde ville ta noen timer. Dette var noen superhyggelige jordmødre. De forklarte at dersom ingenting skjedde, så ville de i morgen tidlig ta seg godt av meg, jeg kunne få akkupunktur og det jeg ville og de gledet seg sånn til å ta i mot meg!! Jeg ble veldig trygg og håpet nesten at jeg skulle få vente til neste morgen.
Riene tok seg opp i løpet av kvelden.. de kom med 5-10 minutters mellomrom og hadde skikkelige tak. Jeg pustet og stønnet meg igjennom hver eneste en!! Kl.22 sa jeg til min mann at når klokka er 24.00 er nok vi på sykehuset, for dette gjør veldig vondt!
Kl 24.00 ringte jeg føden. Fortalte at jeg hadde vondt og at riene kom med 5-10 min. mellomrom. Fikk beskjed av en frekk polakk at jeg skulle ta meg en paracett og legge meg. Hvis det ble verre, kunne jeg komme opp. Hormonell som jeg var/er, ble jeg drit sur av en slik kommentar og ble sta som en geit på at hun IKKE skulle ta imot mitt barn. Så da satt/ lå/ gikk jeg gjennom hele natten med 5 min mellom hvert helvette og nektet å reise opp på sykehuset. Tok paracett, men kunne sikkert tømt en eske uten å merke det!! Kl. 06.00 vekte jeg mannen (som sovnet i 2-3 tiden) og sa at NÅ må vi gå.. Jeg gråt og var helt totalt utslitt!!! Fikk noen rier i bilen. Det var det verste.. fytti katta! kl 06.30 ankom vi sykehuset og nytt vaktskifte. Der sto den fantastiske jordmora å tok i mot meg. Hva vil du ha?? sa hun. EPIDURAL og søvn sa jeg. Hun ville sjekke modning. Jeg sa at det trenger du ikke, det er 2 cm livmorhals og jeg er moden. sånn er det hver gang jeg føder, og det skjer ikke noe mer før jeg får epidural. Jordmora flirte, sjekket meg, og flirte igjen. Ja, du har nok rett. Du er en av de som motarbeider riene dine og trenger noe å slappe av med, slik at kroppen får jobbe. JEPP, sa jeg. Gi meg en dose klyster og epidural, så er jeg klar. Hun knipset med fingrene, og der var epiduralen.. Johoo!!! Vi ble enige om å sette en litt sterkt dose, men en dose som varte i ca 1 time. Hun slukket lyset og sa; nå får du 3 kvarter pause, så kommer jeg inn å setter drypp på deg. Og slik ble det. Riene stoppet pga epiduralen, men trengte bare ett puff av dryppet, så kjørte det på selv etterpå. Da var det rett opp i 10 cm åpning på 10 min. Denne gangen fikk jeg ikke lov å presse. (pga jeg er operert etter revning tidligere og det ble bestemt at jeg skulle klippes uansett) Jeg måtte puste dypt, sparke ifra, og presse forsiktig.. Slik kom babyen veldig sakte ut.. Hun sa til meg at hvis du gjør som jeg sier, får du ikke en skramme. Hvis du presser, klipper jeg deg!! hihi.. jeg var lydig som en hund som siklet på godbiten sin og gjorde som hun sa. Etter 20 min kansje...? kom lille prinsessen vår ut. Mor og far trodde nesten ikke sine egne øyner når det kom en jente. Men det er vi selvfølgelig veldig veldig glad for.. Og uten en skramme takker jeg jordmor for å bremse meg i pressingen.
Jeg var forberedt på å gå lenger enn 38+2, men det er nok ikke vi som bestemmer gitt. Husker at kvelden før vannet gikk svarte jeg Gizom som var så utålmodig og lei at det er bra å være lei, da er man liksom klar. Jeg er ikke lei enda osv.. hihi.. jadda. Som om jeg kunne bestemme det!?!
Når jeg tenker tilbake var jeg løs i magen ca en uke før fødsel. Babyen var også veldig mye roligere denne uken. Og jeg var en smule hissig/ hormonell. hehe.. Og ikke minst kåt!!
Men det var mer de siste 14 dagene.. Så vi hadde mye sex.. noe som sikkert hjalp på modningen. Begynte også med bringebærbladkapsler i uke 37. Ellers ingen tegn. Ikke en eneste kynner eller menssmerter.. så babyen kan komme uten dette!
Nå gleder jeg meg bare til å se dere poppe ut juli-babyer!! Men det går litt tregt synes jeg...
Heia heia, hopp i senga!!!
Ingenting skjedde.. ikke en kynner eller ri. Så jeg var innstilt på å bli satt igang dagen etter (etter 24 timer) akkurat som sist fødsel. MEN i heisen på sykehuset kom min første ri.. Og deretter kom de med 15 min mellomrom uten pause. Dette ble registrert på sparketesten jeg tok og de ønsket meg tilbake etter det de trodde ville ta noen timer. Dette var noen superhyggelige jordmødre. De forklarte at dersom ingenting skjedde, så ville de i morgen tidlig ta seg godt av meg, jeg kunne få akkupunktur og det jeg ville og de gledet seg sånn til å ta i mot meg!! Jeg ble veldig trygg og håpet nesten at jeg skulle få vente til neste morgen.
Riene tok seg opp i løpet av kvelden.. de kom med 5-10 minutters mellomrom og hadde skikkelige tak. Jeg pustet og stønnet meg igjennom hver eneste en!! Kl.22 sa jeg til min mann at når klokka er 24.00 er nok vi på sykehuset, for dette gjør veldig vondt!
Kl 24.00 ringte jeg føden. Fortalte at jeg hadde vondt og at riene kom med 5-10 min. mellomrom. Fikk beskjed av en frekk polakk at jeg skulle ta meg en paracett og legge meg. Hvis det ble verre, kunne jeg komme opp. Hormonell som jeg var/er, ble jeg drit sur av en slik kommentar og ble sta som en geit på at hun IKKE skulle ta imot mitt barn. Så da satt/ lå/ gikk jeg gjennom hele natten med 5 min mellom hvert helvette og nektet å reise opp på sykehuset. Tok paracett, men kunne sikkert tømt en eske uten å merke det!! Kl. 06.00 vekte jeg mannen (som sovnet i 2-3 tiden) og sa at NÅ må vi gå.. Jeg gråt og var helt totalt utslitt!!! Fikk noen rier i bilen. Det var det verste.. fytti katta! kl 06.30 ankom vi sykehuset og nytt vaktskifte. Der sto den fantastiske jordmora å tok i mot meg. Hva vil du ha?? sa hun. EPIDURAL og søvn sa jeg. Hun ville sjekke modning. Jeg sa at det trenger du ikke, det er 2 cm livmorhals og jeg er moden. sånn er det hver gang jeg føder, og det skjer ikke noe mer før jeg får epidural. Jordmora flirte, sjekket meg, og flirte igjen. Ja, du har nok rett. Du er en av de som motarbeider riene dine og trenger noe å slappe av med, slik at kroppen får jobbe. JEPP, sa jeg. Gi meg en dose klyster og epidural, så er jeg klar. Hun knipset med fingrene, og der var epiduralen.. Johoo!!! Vi ble enige om å sette en litt sterkt dose, men en dose som varte i ca 1 time. Hun slukket lyset og sa; nå får du 3 kvarter pause, så kommer jeg inn å setter drypp på deg. Og slik ble det. Riene stoppet pga epiduralen, men trengte bare ett puff av dryppet, så kjørte det på selv etterpå. Da var det rett opp i 10 cm åpning på 10 min. Denne gangen fikk jeg ikke lov å presse. (pga jeg er operert etter revning tidligere og det ble bestemt at jeg skulle klippes uansett) Jeg måtte puste dypt, sparke ifra, og presse forsiktig.. Slik kom babyen veldig sakte ut.. Hun sa til meg at hvis du gjør som jeg sier, får du ikke en skramme. Hvis du presser, klipper jeg deg!! hihi.. jeg var lydig som en hund som siklet på godbiten sin og gjorde som hun sa. Etter 20 min kansje...? kom lille prinsessen vår ut. Mor og far trodde nesten ikke sine egne øyner når det kom en jente. Men det er vi selvfølgelig veldig veldig glad for.. Og uten en skramme takker jeg jordmor for å bremse meg i pressingen.
Jeg var forberedt på å gå lenger enn 38+2, men det er nok ikke vi som bestemmer gitt. Husker at kvelden før vannet gikk svarte jeg Gizom som var så utålmodig og lei at det er bra å være lei, da er man liksom klar. Jeg er ikke lei enda osv.. hihi.. jadda. Som om jeg kunne bestemme det!?!
Når jeg tenker tilbake var jeg løs i magen ca en uke før fødsel. Babyen var også veldig mye roligere denne uken. Og jeg var en smule hissig/ hormonell. hehe.. Og ikke minst kåt!!
Men det var mer de siste 14 dagene.. Så vi hadde mye sex.. noe som sikkert hjalp på modningen. Begynte også med bringebærbladkapsler i uke 37. Ellers ingen tegn. Ikke en eneste kynner eller menssmerter.. så babyen kan komme uten dette!Nå gleder jeg meg bare til å se dere poppe ut juli-babyer!! Men det går litt tregt synes jeg...
Heia heia, hopp i senga!!!
