Tenkte å dele med dere hvordan det hele skjedde i 2008,så dere kan kansje forstå hvorfor jeg velger ks.
Dagen etter termin ble jeg satt igang med et ballong kateter,dro hjem og fikk rier rimelig kjapt,de var vonde og inntense men så falt ballongen ut og det hele stoppet.
Dagen etter ga de meg en modningspille,men skjedde ikke stort hadde kansje en ri eller noe... så fikk jeg en til og en til ingen ting skjedde.
Men ca 2 timer etter pille nr 4 på dag 3,så kom riene rimelig inntense og vonde.Jeg hadde akkurat sendt gubben hjem for å sove litt,klokken var ca 22.00 på kvelden.Jeg og en utrolig flott jordmor ble enige om å la han sove litt.Riene mine ble mer og mer inntense,men ingen åpning.Fikk akkupunktur mot smerte og det tok de værste høydene iallefall nok til at jeg sovnet imellom hver ri.Så sov vel i en times tid totalt før smertene var tilbake.Jeg brukte varme,gikk rundt,fikk massasje men ingen ting hjalp.Hadde nå en åpning på ca 2 cm.Klokken var nå blitt ca 7 om morgenen og det ble bestilt epedural.Jeg hadde nå så vondt at jeg kastet meg rundt i smerte,skulle til å ringe gubben men da kom han gitt.Og rimelig sjokkert stakars,pynta seg hadde han også
Så kom epiduralen,dette skulle bli godt og jeg skulle få sove litt.Jeg kjente at den virket og hørte de sa at nå sovner hun,digg digg tenkte jeg som var nesten smerte fri.Klokken var rundt 08.00
Så våknet jeg igjen til smerter inntense jævelige smerter.Men jeg har iallefall sovet sa jeg,og snudde meg mot klokka...joda hele 15 min hadde jeg sovet.De lovet at det kom til å virke og skrudde opp styrken men hjalp ikke,hadde nå 2 cm åpning og de tok vannet.Jeg kasta opp å dekorere hele gubben med spy!!
smertene var like inntense og den nye jordmoren var litt oppgitt over at jeg ropete og skrek av smerte.Itilegg til reine hvert 5 min.så hadde jeg en konstant smerte i høyre side av magen og jeg var helt desperat.De satte meg på drypp for å få enda bedre rier.Da ble det enda værre,klokken var nå rundt 12.00 på dagen og jeg hadde 3 cm åpning og hylte av smerte.Truet med å drepe meg selv,ba de ringe en taxi så jeg kunne komme meg til et annet sykehus hvor det faktisk var hjelp å få! Ble da bedt om å roe meg ned og slappe av.Jeg så plutselig min bestefar og i følge gubben snakket jeg med han....bare det at han hadde da vært død i 14 år!
Vel jeg kjempet med og imot smertene til vakt skifte,kom en ny jordmor og lege og sjekket meg hadde nå 5 cm og det var fremgang.Men jeg hylte og trygla og ba om hjelp,gubben var helt fra seg av redsel.Så husket jeg en drøm tidligere i svangerskapet hvor babyen døde fordi den ikke kom fort nok ut!Så ropte jeg han kommer til å dø hvis dere ikke hjelper oss.Det kom en ny lege for å ta en ultralyd av meg,så sjekket hun meg og sa til hun andre - Hvor mange cm sa du det var?5 svarte hun,nei nei sa hun nye jeg får så vidt 3 cm!!!Her blir det ks,hvis det er greit for deg sa hun til meg.Magiske ord,de gjorde meg klar,jeg orket ikke kle av meg blonde toppen min så jeg sa-bare klipp den av være så snill.....
Endelig på opperasjonsbordet,men de fikk ikke bedøvet meg så det ble med full narkose.Akkurat da gav jeg f i om jeg var våken eller hva
Våknet opp på oppvåkningen og fikk en sliten og medtatt litenstor gutt i armene,lykken var fullkommen.Så trykket de på magen osv for å se at livmoren trakk seg godt sammen,det gjorde den da ikke og jeg ba de slutte for det gjorde vondt og jeg trodde jeg tisset på meg.Men nei,jeg blødde og mistet ca 2,5 liter blod og måtte opereres igjen for å stoppe blødningene.
Men alt i alt vi overlevde,og det var tøft.Men det som gikk mest innpå meg var de timene hvor jeg måtte trygle og be!
Takk for at du leste ble laaaaaangt dette her.
Dagen etter termin ble jeg satt igang med et ballong kateter,dro hjem og fikk rier rimelig kjapt,de var vonde og inntense men så falt ballongen ut og det hele stoppet.
Dagen etter ga de meg en modningspille,men skjedde ikke stort hadde kansje en ri eller noe... så fikk jeg en til og en til ingen ting skjedde.
Men ca 2 timer etter pille nr 4 på dag 3,så kom riene rimelig inntense og vonde.Jeg hadde akkurat sendt gubben hjem for å sove litt,klokken var ca 22.00 på kvelden.Jeg og en utrolig flott jordmor ble enige om å la han sove litt.Riene mine ble mer og mer inntense,men ingen åpning.Fikk akkupunktur mot smerte og det tok de værste høydene iallefall nok til at jeg sovnet imellom hver ri.Så sov vel i en times tid totalt før smertene var tilbake.Jeg brukte varme,gikk rundt,fikk massasje men ingen ting hjalp.Hadde nå en åpning på ca 2 cm.Klokken var nå blitt ca 7 om morgenen og det ble bestilt epedural.Jeg hadde nå så vondt at jeg kastet meg rundt i smerte,skulle til å ringe gubben men da kom han gitt.Og rimelig sjokkert stakars,pynta seg hadde han også
Så kom epiduralen,dette skulle bli godt og jeg skulle få sove litt.Jeg kjente at den virket og hørte de sa at nå sovner hun,digg digg tenkte jeg som var nesten smerte fri.Klokken var rundt 08.00
Så våknet jeg igjen til smerter inntense jævelige smerter.Men jeg har iallefall sovet sa jeg,og snudde meg mot klokka...joda hele 15 min hadde jeg sovet.De lovet at det kom til å virke og skrudde opp styrken men hjalp ikke,hadde nå 2 cm åpning og de tok vannet.Jeg kasta opp å dekorere hele gubben med spy!!
smertene var like inntense og den nye jordmoren var litt oppgitt over at jeg ropete og skrek av smerte.Itilegg til reine hvert 5 min.så hadde jeg en konstant smerte i høyre side av magen og jeg var helt desperat.De satte meg på drypp for å få enda bedre rier.Da ble det enda værre,klokken var nå rundt 12.00 på dagen og jeg hadde 3 cm åpning og hylte av smerte.Truet med å drepe meg selv,ba de ringe en taxi så jeg kunne komme meg til et annet sykehus hvor det faktisk var hjelp å få! Ble da bedt om å roe meg ned og slappe av.Jeg så plutselig min bestefar og i følge gubben snakket jeg med han....bare det at han hadde da vært død i 14 år!
Vel jeg kjempet med og imot smertene til vakt skifte,kom en ny jordmor og lege og sjekket meg hadde nå 5 cm og det var fremgang.Men jeg hylte og trygla og ba om hjelp,gubben var helt fra seg av redsel.Så husket jeg en drøm tidligere i svangerskapet hvor babyen døde fordi den ikke kom fort nok ut!Så ropte jeg han kommer til å dø hvis dere ikke hjelper oss.Det kom en ny lege for å ta en ultralyd av meg,så sjekket hun meg og sa til hun andre - Hvor mange cm sa du det var?5 svarte hun,nei nei sa hun nye jeg får så vidt 3 cm!!!Her blir det ks,hvis det er greit for deg sa hun til meg.Magiske ord,de gjorde meg klar,jeg orket ikke kle av meg blonde toppen min så jeg sa-bare klipp den av være så snill.....
Endelig på opperasjonsbordet,men de fikk ikke bedøvet meg så det ble med full narkose.Akkurat da gav jeg f i om jeg var våken eller hva
Våknet opp på oppvåkningen og fikk en sliten og medtatt litenstor gutt i armene,lykken var fullkommen.Så trykket de på magen osv for å se at livmoren trakk seg godt sammen,det gjorde den da ikke og jeg ba de slutte for det gjorde vondt og jeg trodde jeg tisset på meg.Men nei,jeg blødde og mistet ca 2,5 liter blod og måtte opereres igjen for å stoppe blødningene.
Men alt i alt vi overlevde,og det var tøft.Men det som gikk mest innpå meg var de timene hvor jeg måtte trygle og be!
Takk for at du leste ble laaaaaangt dette her.
Håper du får en drømmefødsel med keisersnitt denne gangen 
