Her kan vi dele fødselshistoriene våre, på offentlig forum. 
kan lage en egen inne på skjult også.
kan lage en egen inne på skjult også.
Fødselshistorie-tråden<3
- Trådstarter ingeniørfrue
- Opprettet
Fødselshistorie - da Casper Ailo kom til verden
Hele dagen den 28 august hadde jeg følt meg fryktelig influensasliten og syk. På natten hadde jeg sovet i over 13 timer, og våknet ca 12. Hadde fryktelig vondt i brystvortene den dagen, og de var fryktelig harde og vonde. De stakk og brant, så kjørte på med litt brystpumpe, noe som lindret det litt. Bestemte meg for å legge meg litt for var så sliten, og våknet ca 17:45. Gikk på do og tisset, og satt meg i sofaen. Et par sekunder senere hørte jeg et "knepp" og jeg spratt opp foran tv-en og fostervannet fosset! Mannen spurte om jeg hadde tisset på meg eller om det var fostervannet, men det var virkelig ingen tvil. Etter ca en time var vi på vei til fødeavdelingen for registrering. Ble tatt i mot av en dansk jordmor som begynte å snakke om at jeg ble satt i gang neste dag hvis det ikke startet av seg selv. Men riene de startet under ctg-en, og jeg fikk klyster for å få fart på sakene. Blodtrykket var på 149/100 så sendt hjem ble jeg ikke. Plutselig begynte jeg å få sterke rier som ikke sa stopp. Ri etter ri uten pause, og jeg trodde dommedagen hadde kommet. Satt i dusjen og gråt og nesten skrek etter epidural. Den danske jordmoren ville helst at jeg skulle vente, men de ble ganske så stresset alle da de så at riene mine gikk i ett, og jeg kun hadde 3 cm åpning. De tilkalte anestesilegene, og englene i grønt var faktisk UTENFOR døren. Siden jeg hadde stormrier så var det en kunst å ikke bevege seg under innsett av epidural, og jordmor holdt meg fast foran slik at jeg ikke bevegde på meg, mens svettedråper rant nedover ansiktet mitt. Da epiduralen begynte å fungere hadde en fantastisk opplevelse. Jeg fikk en ny jordmor da det var vaktskifte, og mamma kom fra Kristiansand. Det var behagelig og dempet stemning, og riene kom slik at jeg kunne jobbe med dem. Satt på ball og gikk i prekestol og kl 12 hadde jeg 5 cm åpning. Jordmor ville ikke undersøke meg noe særlig igjen før kl 03:00, men plutselig begynte jeg å kjenne riene igjen i 02-tiden med et trykk i baken.. Jordmor ble litt mistenksom, og jammen var det ikke full åpning gitt! Hun skrudde opp epiduralen så Casper kunne komme seg godt ned før pressriene kom, men rundt 03:45 ba hun meg om å presse fordi han var kommet så godt nok i bekkenet. Problemet var at jeg kjente C presse, men kroppen fikk ikke pressrier, så jeg ble bedt om å presse uten at kroppen "ville presse". Det var helt forferdelig tungt, men han kom seg nedover. Plutselig var hodet ute, og kjente en forferdelig panikk, var helt "utenommegselv"-opplevelse. Men på neste rie kom han ut med et plopp, og smertene var glemt med det samme <3 måtte sys litt, men riftene var ikke av de store. Likevel var det tre jordmødre som hadde konsultasjon nedi der om hvordan det skulle sys for at jeg ikke skulle slite i etterkant. Virkelig imponerende! lagde litt action ved å besvime to ganger på toalettet av utmattelse både av å tisse, og dusje, så ble nøye overvåket av flinke jordmødre på sus! En fantastisk første fødsel som både var fin, heftig og emosjonell!
Jeg var kun i aktiv fødsel i 4 timer, noe som var veldig uvanlig for en førstegangsfødende
Hele dagen den 28 august hadde jeg følt meg fryktelig influensasliten og syk. På natten hadde jeg sovet i over 13 timer, og våknet ca 12. Hadde fryktelig vondt i brystvortene den dagen, og de var fryktelig harde og vonde. De stakk og brant, så kjørte på med litt brystpumpe, noe som lindret det litt. Bestemte meg for å legge meg litt for var så sliten, og våknet ca 17:45. Gikk på do og tisset, og satt meg i sofaen. Et par sekunder senere hørte jeg et "knepp" og jeg spratt opp foran tv-en og fostervannet fosset! Mannen spurte om jeg hadde tisset på meg eller om det var fostervannet, men det var virkelig ingen tvil. Etter ca en time var vi på vei til fødeavdelingen for registrering. Ble tatt i mot av en dansk jordmor som begynte å snakke om at jeg ble satt i gang neste dag hvis det ikke startet av seg selv. Men riene de startet under ctg-en, og jeg fikk klyster for å få fart på sakene. Blodtrykket var på 149/100 så sendt hjem ble jeg ikke. Plutselig begynte jeg å få sterke rier som ikke sa stopp. Ri etter ri uten pause, og jeg trodde dommedagen hadde kommet. Satt i dusjen og gråt og nesten skrek etter epidural. Den danske jordmoren ville helst at jeg skulle vente, men de ble ganske så stresset alle da de så at riene mine gikk i ett, og jeg kun hadde 3 cm åpning. De tilkalte anestesilegene, og englene i grønt var faktisk UTENFOR døren. Siden jeg hadde stormrier så var det en kunst å ikke bevege seg under innsett av epidural, og jordmor holdt meg fast foran slik at jeg ikke bevegde på meg, mens svettedråper rant nedover ansiktet mitt. Da epiduralen begynte å fungere hadde en fantastisk opplevelse. Jeg fikk en ny jordmor da det var vaktskifte, og mamma kom fra Kristiansand. Det var behagelig og dempet stemning, og riene kom slik at jeg kunne jobbe med dem. Satt på ball og gikk i prekestol og kl 12 hadde jeg 5 cm åpning. Jordmor ville ikke undersøke meg noe særlig igjen før kl 03:00, men plutselig begynte jeg å kjenne riene igjen i 02-tiden med et trykk i baken.. Jordmor ble litt mistenksom, og jammen var det ikke full åpning gitt! Hun skrudde opp epiduralen så Casper kunne komme seg godt ned før pressriene kom, men rundt 03:45 ba hun meg om å presse fordi han var kommet så godt nok i bekkenet. Problemet var at jeg kjente C presse, men kroppen fikk ikke pressrier, så jeg ble bedt om å presse uten at kroppen "ville presse". Det var helt forferdelig tungt, men han kom seg nedover. Plutselig var hodet ute, og kjente en forferdelig panikk, var helt "utenommegselv"-opplevelse. Men på neste rie kom han ut med et plopp, og smertene var glemt med det samme <3 måtte sys litt, men riftene var ikke av de store. Likevel var det tre jordmødre som hadde konsultasjon nedi der om hvordan det skulle sys for at jeg ikke skulle slite i etterkant. Virkelig imponerende! lagde litt action ved å besvime to ganger på toalettet av utmattelse både av å tisse, og dusje, så ble nøye overvåket av flinke jordmødre på sus! En fantastisk første fødsel som både var fin, heftig og emosjonell!
Jeg var kun i aktiv fødsel i 4 timer, noe som var veldig uvanlig for en førstegangsfødende
Her er min fødselshistorie om da vår lille Emma kom til verden ♡
Vi hadde time på Levanger sykehus den 24 august.Vi var inne til legen på vekstestimering og det ble satt opp time den 31 august som var termindatoen min.Vi dro avgårde for og ordne noe på det lokale kjøpesenteret.Plutselig kjente jeg en akutt trang til og tisse,gikk på do og det rant og rant.Tenkte ikke noe over det og gjorde mrg ferdig og gikk inn på nærmeste butikk.Plutselig begynte det og renne på nytt.Jrg sprang på do og det rant og rant igjenn.Tenkte med meg selv at det var da fryktelig så overaktiv en blære jeg hadde fått helt sånn plutselig.
Traff min mor til lunsj og spiste og kjente liksom ikke noe mer.Helt til jeg skulle på matbutikken,da rant det igjenn og jeg fikk låne toalette av de ansatte.DA begynte jeg og ane at noe kunne være på gang.Dro hjem og rett på toalette og da tingte jeg føden.Vi fikk komme inn,der jeg ble undersøkt først av jordmor som mente at dette ikke var noe.Da legen kom ble det konstatert spontan vannavgang og 4 cm åpning.Full av sommerfugler i magen og masse tanker ble vi lagt inn på sykehus.Vi ventet og ventet men ingentong skjedde.Jeg ble prøvd satt i gang med hormonpille.Etter 48 døgn fikk jeg litt rier og de oppdaget at jeg hadde misfarget fostervann.Ble satt på overvåkning og riene kom plutselig hanske tett og intens.Fødselslege ble tilkalt og jeg kan såvidt huske at de snakket med meg og ba meg puste dypt og rolig.Det eneste jeg tenkte på var:Har babyen min det bra og hvor er sambo 
Det ble tatt en avgjørelse om keisersnitt da baby var stresset og jeg fortsatt ikke hadde åpning.Vår elskede lille tulle kom til verden 26 august klokken 09.06 og var 3585 gram og 50 cm.Etter et lite opphold i kuvøse og litt trening på og lære seg og spise er vi endelig kommet hjem.Fikk en hard start på livet,men nå går alt rette veien ♡
Vi hadde time på Levanger sykehus den 24 august.Vi var inne til legen på vekstestimering og det ble satt opp time den 31 august som var termindatoen min.Vi dro avgårde for og ordne noe på det lokale kjøpesenteret.Plutselig kjente jeg en akutt trang til og tisse,gikk på do og det rant og rant.Tenkte ikke noe over det og gjorde mrg ferdig og gikk inn på nærmeste butikk.Plutselig begynte det og renne på nytt.Jrg sprang på do og det rant og rant igjenn.Tenkte med meg selv at det var da fryktelig så overaktiv en blære jeg hadde fått helt sånn plutselig.
Traff min mor til lunsj og spiste og kjente liksom ikke noe mer.Helt til jeg skulle på matbutikken,da rant det igjenn og jeg fikk låne toalette av de ansatte.DA begynte jeg og ane at noe kunne være på gang.Dro hjem og rett på toalette og da tingte jeg føden.Vi fikk komme inn,der jeg ble undersøkt først av jordmor som mente at dette ikke var noe.Da legen kom ble det konstatert spontan vannavgang og 4 cm åpning.Full av sommerfugler i magen og masse tanker ble vi lagt inn på sykehus.Vi ventet og ventet men ingentong skjedde.Jeg ble prøvd satt i gang med hormonpille.Etter 48 døgn fikk jeg litt rier og de oppdaget at jeg hadde misfarget fostervann.Ble satt på overvåkning og riene kom plutselig hanske tett og intens.Fødselslege ble tilkalt og jeg kan såvidt huske at de snakket med meg og ba meg puste dypt og rolig.Det eneste jeg tenkte på var:Har babyen min det bra og hvor er sambo Det ble tatt en avgjørelse om keisersnitt da baby var stresset og jeg fortsatt ikke hadde åpning.Vår elskede lille tulle kom til verden 26 august klokken 09.06 og var 3585 gram og 50 cm.Etter et lite opphold i kuvøse og litt trening på og lære seg og spise er vi endelig kommet hjem.Fikk en hard start på livet,men nå går alt rette veien ♡
Last edited:
Natt til fredag kl 02:30 våknet jeg av at vannet begynte å gå. Ringte føden å ble forklart at jeg måtte vente til riene tok seg opp. Utpå morgenkvisten ringte jeg inn igjen da vannet hadde gått over til en litt mer brunlig farge. Mistenkte avføring i vannet, og det stemte da vi kom inn i 8 tiden. Ble sjekket, hadde ikke mere enn 2cm åpning, og jeg var fortsatt ikke helt moden. Fikk en modningspille kl 11:00. Denne satte i gang flere rier, men åpningen var fortsatt den samme kl 14:00. Bestemte meg at denne gangen skulle jeg prøve å ikke ha epidural. Holdt ut i 5 timer før jeg var helt utslitt av 4 rier på 10 min som var så intense at de gjorde meg helt utslått. Åpningen var nå 5. Ting gikk sakte til tross for hyppige og sterke rier. Kl 19:00 ble epidural satt, og takk å lov for det. Nå kunne jeg i det minste slappe litt av tenkte jeg, men like etter startet pressrier. Åpningen hadde steget til 8 kl 21:00. Kl 23:10 kom nye jordmødre på jobb inkl lege hvor det ble bestemt at jeg skulle settes på drypp, og babyen ut med med vacum. Etter 4 pressrier kom vår lille prinsesse med sine 2700g til verden klokken 23:17. Ikke visste jeg at fødsel med andregangs skulle ta dobbelt så lang tid som med første mann. Nå er jeg sliten og skal nyte familien min ❤