SiljeC
Glad i forumet
Selv om jeg egentlig hører til februar-forumet nå, så er det jo liksom her jeg hører hjemme fortsatt;)
Nå er det jo litt over 4 uker siden Isak kom, og da er det jammen på tide med fødselshistorie og skrytebilder!
De to kveldene før fødselen hadde jeg enormt mye kynnere. De var der hele tiden, men de var ikke vonde. Samme greia fredag kveld, dagen før Isak kom.
Men merket som sagt ikke annet til dem, enn at magen ble hard.
Natt til lørdag gikk jeg å la meg i 11-tiden, kjempetrøtt. Våknet første gang i 3-tiden. Kjente jeg hadde litt vondt i magen, men det var svake smerter, så i halvsøvne konkluderte jeg med at det bare var litt mageknip. I ettertid ser jeg jo at jeg burde skjønt at det var fødselen som var i gang, jeg har jo aldri mageknip! Men jeg er virkelig i koma på natten, så jeg la meg bare til å sovne igjen.
Kl 05 våknet jeg på nytt, irritert over at den dumme mageknipen ikke gikk bort. Sto opp for å ta ett par paracet, og la meg på soffaen for å sove. Men klarte av en eller annen grunn ikke å sovne, så jeg skrudde på pcen og fant frem en sånn rie-teller. Da hadde jeg ca 4 minutter mellom hver ri, og dem varte i ca 30 sekunder. Jeg er som sagt virkelig ikke ved mine fulle fem på natterstid, så jeg husker jeg ble sur! Ble sur fordi jeg trodde jeg hadde kynnere som bare plaget meg. Enda mageknipen fortsatt var der, og jeg begynte å få litt vondt i korsryggen.
Så jeg gikk å tok meg en dusj i stedet, fordi jeg hadde hørt at kynnerne gikk over om man var i bevegelse, i motsetning til rier.
Riene gikk så klart ikke over, men det var godt med en dusj, da:P
Sint fordi «kynnerne» ikke ville gi seg, gikk jeg inn til Tommy og ba han holde rundt meg. Han spurte hvordan vondt i magen jeg hadde, og jeg forklarte at det bare var litt vondt i magen, og litt kynnere. Ingenting å bekymre seg over;) Jeg ville jo bare sove videre!
Tommy er litt klarer enn meg på natta, og begynte å ta tida. Da kom riene med 3 minutters mellomrom, og varte i ca 1 minutt.
Men jeg syns fortsatt ikke at det var noe spesielt vondt, og derfor skjønte jeg jo heller ikke at jeg burde fått ut fingeren og komme meg til sykehuset. Det skjønte imidlertidig Tommy, og han ba meg ringe.
Jordmora ga oss beskjed om å komme med en gang, vi hadde jo også 3 kvarters reiseveg til sykehuset. Vi reiste hjemmefra kvart på 8.
Starten på kjøreturen gikk greit, men den siste halvtimen var det jævligste noen gang! Det var det vondeste med hele fødselsopplevelsen. De siste 5 minuttene før vi kom frem kjente jeg også at han kom lengre og lengre ned, og det begynte å gå opp for meg at vi burde ha reist litt tidligere.
Halv 9 parkerte vi utenfor inngangen.
Når vi kom inn på føden, ble først tatt med inn på ett lite undersøkelsesrom. Men da de så hvor tett riene kom (Omtrent uten mellomrom!) ble jeg sendt rett inn på en fødestue. Tommy hadde gått ned igjen for å parkere bilen, og fikk seg en liten overraskelse da jeg allerede var på fødestuen når han kom opp igjen.
Kvart på 9 ble jeg undersøkt, og hadde 8 cm åpning. Fikk en liten lekse fra en streng jordmor, om at neste gang måtte jeg komme tidligere. Rakk såklart ikke noe epidural, men følte heller ikke behov for det. Men jeg fikk akupunktur, og det hjalp skikkelig:) Tok bort de værste smertene i korsryggen.
Jeg hadde veldig lyst til å prøve badekar, noe jeg også fikk. Men fikk streng beskjed om å ikke begynne å presse der. Så det ble maks 5 minutter i badekaret, før jeg ble lagd opp. Det likte morgengrettne meg svært lite! Så kl 09 var jeg oppe igjen fra karet, og inne på fødestuen.
Sto lent over en prekestol i 10-15 minutter, mens dem gjorde klart sengen min. Jeg husker jeg var kjempekald, ville dra dyna over hodet og sove. Mens jeg lå i badekaret hadde de undersøkt meg, da hadde jeg 9-10 cm åpning, bare bittelitt som manglet.
Så noe soving kunne jeg bare glemme, for kvart over 9 kom pressriene.
Syns ikke pressriene var så grusomt vonde, heller slitsomme. Men nå var jo jeg egentlig litt sur for at jeg ikke fikk sove, jeg var jo sååå trøtt!
Også ble jeg irritert på barnepleieren som skulle ha i meg husholdningssaft, jeg ville jo bare ha vann! Men neida, måtte visst ha noe med sukker i!
Til og med under fødselen er jeg morgengretten;)
Så, etter å ha startet å presse kl 09, kom Isak 09.56. Heelt perfekt!
Fra jeg sto opp den morgenen til han var ute tok det 5 timer, men fra jeg skjønte at fødselen var i gang og riene begynte å gjøre skikkelig vondt, tok det ikke mer enn 2 timer.
Jeg var veldig heldig, fikk også kun en liten rift. Måtte sy 2 pyntesting, men det gjorde heller ikke vondt.
Husker jo jeg tenkte når smertene var som værst, at jeg aldri kom til å gjøre dette igjen, men nå gleder jeg meg egentlig bare til neste gang;)
Isak var 3346 gram, og 49 cm lang. Helt perfekt<3
Skrytebilder:
Klar for shopping med mamma<3
http://img59.imageshack.us/img59/9925/046pr.jpg
Avslappet på fanget til pappa<3
http://img268.imageshack.us/img268/756/001iidn.jpg
En helt fersk Isak:
http://img534.imageshack.us/img534/7406/018nhs.jpg
Nå er det jo litt over 4 uker siden Isak kom, og da er det jammen på tide med fødselshistorie og skrytebilder!
De to kveldene før fødselen hadde jeg enormt mye kynnere. De var der hele tiden, men de var ikke vonde. Samme greia fredag kveld, dagen før Isak kom.
Men merket som sagt ikke annet til dem, enn at magen ble hard.
Natt til lørdag gikk jeg å la meg i 11-tiden, kjempetrøtt. Våknet første gang i 3-tiden. Kjente jeg hadde litt vondt i magen, men det var svake smerter, så i halvsøvne konkluderte jeg med at det bare var litt mageknip. I ettertid ser jeg jo at jeg burde skjønt at det var fødselen som var i gang, jeg har jo aldri mageknip! Men jeg er virkelig i koma på natten, så jeg la meg bare til å sovne igjen.
Kl 05 våknet jeg på nytt, irritert over at den dumme mageknipen ikke gikk bort. Sto opp for å ta ett par paracet, og la meg på soffaen for å sove. Men klarte av en eller annen grunn ikke å sovne, så jeg skrudde på pcen og fant frem en sånn rie-teller. Da hadde jeg ca 4 minutter mellom hver ri, og dem varte i ca 30 sekunder. Jeg er som sagt virkelig ikke ved mine fulle fem på natterstid, så jeg husker jeg ble sur! Ble sur fordi jeg trodde jeg hadde kynnere som bare plaget meg. Enda mageknipen fortsatt var der, og jeg begynte å få litt vondt i korsryggen.
Så jeg gikk å tok meg en dusj i stedet, fordi jeg hadde hørt at kynnerne gikk over om man var i bevegelse, i motsetning til rier.
Riene gikk så klart ikke over, men det var godt med en dusj, da:P
Sint fordi «kynnerne» ikke ville gi seg, gikk jeg inn til Tommy og ba han holde rundt meg. Han spurte hvordan vondt i magen jeg hadde, og jeg forklarte at det bare var litt vondt i magen, og litt kynnere. Ingenting å bekymre seg over;) Jeg ville jo bare sove videre!
Tommy er litt klarer enn meg på natta, og begynte å ta tida. Da kom riene med 3 minutters mellomrom, og varte i ca 1 minutt.
Men jeg syns fortsatt ikke at det var noe spesielt vondt, og derfor skjønte jeg jo heller ikke at jeg burde fått ut fingeren og komme meg til sykehuset. Det skjønte imidlertidig Tommy, og han ba meg ringe.
Jordmora ga oss beskjed om å komme med en gang, vi hadde jo også 3 kvarters reiseveg til sykehuset. Vi reiste hjemmefra kvart på 8.
Starten på kjøreturen gikk greit, men den siste halvtimen var det jævligste noen gang! Det var det vondeste med hele fødselsopplevelsen. De siste 5 minuttene før vi kom frem kjente jeg også at han kom lengre og lengre ned, og det begynte å gå opp for meg at vi burde ha reist litt tidligere.
Halv 9 parkerte vi utenfor inngangen.
Når vi kom inn på føden, ble først tatt med inn på ett lite undersøkelsesrom. Men da de så hvor tett riene kom (Omtrent uten mellomrom!) ble jeg sendt rett inn på en fødestue. Tommy hadde gått ned igjen for å parkere bilen, og fikk seg en liten overraskelse da jeg allerede var på fødestuen når han kom opp igjen.
Kvart på 9 ble jeg undersøkt, og hadde 8 cm åpning. Fikk en liten lekse fra en streng jordmor, om at neste gang måtte jeg komme tidligere. Rakk såklart ikke noe epidural, men følte heller ikke behov for det. Men jeg fikk akupunktur, og det hjalp skikkelig:) Tok bort de værste smertene i korsryggen.
Jeg hadde veldig lyst til å prøve badekar, noe jeg også fikk. Men fikk streng beskjed om å ikke begynne å presse der. Så det ble maks 5 minutter i badekaret, før jeg ble lagd opp. Det likte morgengrettne meg svært lite! Så kl 09 var jeg oppe igjen fra karet, og inne på fødestuen.
Sto lent over en prekestol i 10-15 minutter, mens dem gjorde klart sengen min. Jeg husker jeg var kjempekald, ville dra dyna over hodet og sove. Mens jeg lå i badekaret hadde de undersøkt meg, da hadde jeg 9-10 cm åpning, bare bittelitt som manglet.
Så noe soving kunne jeg bare glemme, for kvart over 9 kom pressriene.
Syns ikke pressriene var så grusomt vonde, heller slitsomme. Men nå var jo jeg egentlig litt sur for at jeg ikke fikk sove, jeg var jo sååå trøtt!
Også ble jeg irritert på barnepleieren som skulle ha i meg husholdningssaft, jeg ville jo bare ha vann! Men neida, måtte visst ha noe med sukker i!
Til og med under fødselen er jeg morgengretten;)
Så, etter å ha startet å presse kl 09, kom Isak 09.56. Heelt perfekt!
Fra jeg sto opp den morgenen til han var ute tok det 5 timer, men fra jeg skjønte at fødselen var i gang og riene begynte å gjøre skikkelig vondt, tok det ikke mer enn 2 timer.
Jeg var veldig heldig, fikk også kun en liten rift. Måtte sy 2 pyntesting, men det gjorde heller ikke vondt.
Husker jo jeg tenkte når smertene var som værst, at jeg aldri kom til å gjøre dette igjen, men nå gleder jeg meg egentlig bare til neste gang;)
Isak var 3346 gram, og 49 cm lang. Helt perfekt<3
Skrytebilder:
Klar for shopping med mamma<3
http://img59.imageshack.us/img59/9925/046pr.jpg
Avslappet på fanget til pappa<3
http://img268.imageshack.us/img268/756/001iidn.jpg
En helt fersk Isak:
http://img534.imageshack.us/img534/7406/018nhs.jpg
