Jeg har gått med regelmessige kynnere i flere uker men de har ikke påvirket tappen på noen måte, men jeg har vært inne på føden flere ganger for kontroller og fått bricanyl så jeg skal få slippe litt. Men i onsdag så gikk plutselig slimproppen og jeg fikk plutselig veldig "mensensmerter". Dro inn for kontroll på torsdag og de satt bare mer bricanyl for å stoppe kynnerne og nektet å undersøke meg. Jeg mistenkte at noe var på gang så jeg dro hjem fra sykehuset veldig skuffet og følte ikke at jeg ble tatt på alvor...
Fredagen gikk som vanlig, mensensmertene hadde faktisk blitt noe bedre så jeg pustet lettet ut og tenkte at han holder seg inne litt til, men plutselig kl 21.55 så går vannet [emoji97]
Vi fikser oss litt, gjør i stand storesøster, og ringer barnevakt og drar avgårde og er fremme i 23-tiden og på det tidspunktet klarer jeg fortsatt å prate meg helt fint gjennom riene. Blir undersøkt ca23.30 og er da 2-3 cm og får beskjed om at jeg får bli igjen der.
Jeg hadde ekstremt vonde men korte rier (varte ikke mer enn 30 sekunder) så jeg trodde ikke at de var så effektive men det var de... 1 time senere var jeg 8 cm og 00.50 ble han født [emoji170]
Han ville ikke begynne å gråte så han fikk bare ligge på brystet mitt i 1 minutt før de klippet navlestrengen og løp avgårde med han [emoji17] fikk han litt inn til meg før han ble flyttet til neo der han ble koblet til cpap mens jeg måtte ligge igjen på føden en god stund til...
Etter to timer fikk jeg endelig komme inn til han, men ikke holde han eller noe sånt... natten var fyllt med masse undersøkelser og ting virket litt mørkt før det plutselig snudde ut av det blå og han ble bedre og sterkere i rakettfart [emoji170]
Nå ligger han uten cpap og uten syre og klarer seg helt fint på egenhånd! Nå skal han bare lære seg å spise så skal vi få dra hjem om noen dager [emoji7]
Vår sterke lille Elliot, 2380g, født i uke 35+0 [emoji170]
PS! Barnevakten rakk ikke frem så storesøster på 1 år sov seg gjennom hele fødselen i vogna si [emoji28]
Fredagen gikk som vanlig, mensensmertene hadde faktisk blitt noe bedre så jeg pustet lettet ut og tenkte at han holder seg inne litt til, men plutselig kl 21.55 så går vannet [emoji97]
Vi fikser oss litt, gjør i stand storesøster, og ringer barnevakt og drar avgårde og er fremme i 23-tiden og på det tidspunktet klarer jeg fortsatt å prate meg helt fint gjennom riene. Blir undersøkt ca23.30 og er da 2-3 cm og får beskjed om at jeg får bli igjen der.
Jeg hadde ekstremt vonde men korte rier (varte ikke mer enn 30 sekunder) så jeg trodde ikke at de var så effektive men det var de... 1 time senere var jeg 8 cm og 00.50 ble han født [emoji170]
Han ville ikke begynne å gråte så han fikk bare ligge på brystet mitt i 1 minutt før de klippet navlestrengen og løp avgårde med han [emoji17] fikk han litt inn til meg før han ble flyttet til neo der han ble koblet til cpap mens jeg måtte ligge igjen på føden en god stund til...
Etter to timer fikk jeg endelig komme inn til han, men ikke holde han eller noe sånt... natten var fyllt med masse undersøkelser og ting virket litt mørkt før det plutselig snudde ut av det blå og han ble bedre og sterkere i rakettfart [emoji170]
Nå ligger han uten cpap og uten syre og klarer seg helt fint på egenhånd! Nå skal han bare lære seg å spise så skal vi få dra hjem om noen dager [emoji7]
Vår sterke lille Elliot, 2380g, født i uke 35+0 [emoji170]
PS! Barnevakten rakk ikke frem så storesøster på 1 år sov seg gjennom hele fødselen i vogna si [emoji28]
Last edited:
GRATULERER så mye! Han var superfin 
)
