Pompel og pilt
Forelsket i forumet
Da er endelig lille tulla kommet!
onsdag morgen var vi på overtidskontroll, 6 dager over termin.
Leverte poden i bhg før vi kjørte, og fikk det vanlige spm, har du ikke tenkt å føde snart? går du her enda osv når vi sto i porten.
jeg svarte at nei, nå prøvde jeg med omvendt psykologi, og NEKTA å føde[:D]
så kjørte vi 5mil til sykehuset, og satt mamma(barnevakten) på bussen(hun skulle være borte til neste dag, noe som gikk fint siden det ikke var tegn til fødsel).
På kontrollen litt over 9 kunne legen fortelle at her var det nesten 3cm åpning, og alt lå til rette for at ting skulle skje snart. hvis han pirka litt i hinna ville vannet gå og fødselen var i gang, så jeg fikk tilbud om det. Siden han likevel trodde det ville skje av seg selv veldig snart, og vi da slapp å kjøre helt hjem igjen for å snu, takket jeg ja til det og så bar det ned på føden.
her så jeg for meg at de skulle ta vannet, og så var det å vente på rier[:D]. hvis ikke riene kom av seg selv innen ettermiddagen har vi jo alltids rier på boks sa legen[:D]
inne på fødestuen ble jeg undersøkt og vannet ble tatt ca kl9.30.(dette skjønte jeg ikke helt, for det kom aldri noe vann, men de festet en elektrode på hodet til snuppa og regnet meg da for å være i fødsel).
hvis det ikke var kommet noen rier innen den neste timen ville de sette drypp!
jeg kjente da at jeg ble litt svett, og begynte å innse at ja, det kom til å komme en baby!!! sambo kastet seg rundt for å organisere henting og pass av poden, noe som endte med at mamma hoppet av bussen og sambo dro for å hente henne. planen var at han skulle kjøre henne hjem, hente dataen min og komme tilbake(altså da 10mil + hvor det enn var mamma var kommet med bussen[:D])
imellomtiden ble ting gjort klart, det var en student med, så jeg fikk alt forklart grundig, noe som egentlig var veldig spennende. dryppet ble satt og jeg skjønte på jm at det kanskje ikke var så lurt at sambo var borte så lenge... dette tenkte nok sambo og, for plutselig sto han i døra[:D] mamma hadde fått med seg bilen og reist og godt var det!!!! rett etter at han kom inn døra smalt første ria(ca kl 11)
riene kom og gikk, og var umulig å forutse og jeg følte virkelig at dette hadde jeg ikke kontroll over. pga alt jeg var koblet til fikk jeg ikke bevege meg mye og det var rett og slett ikke noe særlig.
rundt kl 13 begynte riene virkelig å bli vonde, og jeg kjente at dette kom til å bli en lang dag!!! jeg ble kvalm og begynte å brekke meg, og det trøkka i alle ender[:D] fikk på ett tidspunkt tilbud om lystgass, noe jeg takka nei til, orket ikke fokusere på mer enn riene. rundt 14 spurte jm som hun skulle sjekke fremgangen, men jeg var redd for å bli skuffet og demotivert, så jeg ba henne vente litt med det. Jm gikk ut en tur, og rett etterpå kjente jeg at jeg virkelig måtte trøkke!!! jeg satt på sengekanten og ba sambo få jm inn med en gang, for det pressa sånn på at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg!!!!!! så kom det ett skikkelig trøkk, og jeg klarte ikke å holde igjen og begynte å småtrykke. jm og sambo fikk overtalt meg til å legge meg i senga, og jm fortalte at nå var det nesten ferdig!
jeg ble helt satt ut, det kunne da ikke være mulig???? klokken var jo ikke tre en gang???????
ting skjedde veldig fort videre, fødeseng/ikke fødeseng/sitte/ligge på sida....pga dryppet hadde jeg ingen forvarsel på når riene kom, så jeg klarte aldri å forberede meg. jeg begynte å trykke når jeg hørte at hjertelyden på lillemor var begynt å stige og så kom riene etterhvert og hjalp meg[:D]
på ett trykk var hode ute og sto i åpninga(hele hodet) og på neste ri kom resten av frøkna og jeg var blitt tobarnsmor!!!!! 3950gram, 53cm og 36rundt hodet, ei skikkelig kraftig jente med mye mørkt hår[:)]
ble litt styr etterpå, men morkake som ikke ville ut og en del blod, men nå er det endelig over[:)]
har vært i super form etterpå, og koser oss på sykehuset.[:)]
onsdag morgen var vi på overtidskontroll, 6 dager over termin.
Leverte poden i bhg før vi kjørte, og fikk det vanlige spm, har du ikke tenkt å føde snart? går du her enda osv når vi sto i porten.
jeg svarte at nei, nå prøvde jeg med omvendt psykologi, og NEKTA å føde[:D]
så kjørte vi 5mil til sykehuset, og satt mamma(barnevakten) på bussen(hun skulle være borte til neste dag, noe som gikk fint siden det ikke var tegn til fødsel).
På kontrollen litt over 9 kunne legen fortelle at her var det nesten 3cm åpning, og alt lå til rette for at ting skulle skje snart. hvis han pirka litt i hinna ville vannet gå og fødselen var i gang, så jeg fikk tilbud om det. Siden han likevel trodde det ville skje av seg selv veldig snart, og vi da slapp å kjøre helt hjem igjen for å snu, takket jeg ja til det og så bar det ned på føden.
her så jeg for meg at de skulle ta vannet, og så var det å vente på rier[:D]. hvis ikke riene kom av seg selv innen ettermiddagen har vi jo alltids rier på boks sa legen[:D]
inne på fødestuen ble jeg undersøkt og vannet ble tatt ca kl9.30.(dette skjønte jeg ikke helt, for det kom aldri noe vann, men de festet en elektrode på hodet til snuppa og regnet meg da for å være i fødsel).
hvis det ikke var kommet noen rier innen den neste timen ville de sette drypp!
jeg kjente da at jeg ble litt svett, og begynte å innse at ja, det kom til å komme en baby!!! sambo kastet seg rundt for å organisere henting og pass av poden, noe som endte med at mamma hoppet av bussen og sambo dro for å hente henne. planen var at han skulle kjøre henne hjem, hente dataen min og komme tilbake(altså da 10mil + hvor det enn var mamma var kommet med bussen[:D])
imellomtiden ble ting gjort klart, det var en student med, så jeg fikk alt forklart grundig, noe som egentlig var veldig spennende. dryppet ble satt og jeg skjønte på jm at det kanskje ikke var så lurt at sambo var borte så lenge... dette tenkte nok sambo og, for plutselig sto han i døra[:D] mamma hadde fått med seg bilen og reist og godt var det!!!! rett etter at han kom inn døra smalt første ria(ca kl 11)
riene kom og gikk, og var umulig å forutse og jeg følte virkelig at dette hadde jeg ikke kontroll over. pga alt jeg var koblet til fikk jeg ikke bevege meg mye og det var rett og slett ikke noe særlig.
rundt kl 13 begynte riene virkelig å bli vonde, og jeg kjente at dette kom til å bli en lang dag!!! jeg ble kvalm og begynte å brekke meg, og det trøkka i alle ender[:D] fikk på ett tidspunkt tilbud om lystgass, noe jeg takka nei til, orket ikke fokusere på mer enn riene. rundt 14 spurte jm som hun skulle sjekke fremgangen, men jeg var redd for å bli skuffet og demotivert, så jeg ba henne vente litt med det. Jm gikk ut en tur, og rett etterpå kjente jeg at jeg virkelig måtte trøkke!!! jeg satt på sengekanten og ba sambo få jm inn med en gang, for det pressa sånn på at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg!!!!!! så kom det ett skikkelig trøkk, og jeg klarte ikke å holde igjen og begynte å småtrykke. jm og sambo fikk overtalt meg til å legge meg i senga, og jm fortalte at nå var det nesten ferdig!
jeg ble helt satt ut, det kunne da ikke være mulig???? klokken var jo ikke tre en gang???????
ting skjedde veldig fort videre, fødeseng/ikke fødeseng/sitte/ligge på sida....pga dryppet hadde jeg ingen forvarsel på når riene kom, så jeg klarte aldri å forberede meg. jeg begynte å trykke når jeg hørte at hjertelyden på lillemor var begynt å stige og så kom riene etterhvert og hjalp meg[:D]
på ett trykk var hode ute og sto i åpninga(hele hodet) og på neste ri kom resten av frøkna og jeg var blitt tobarnsmor!!!!! 3950gram, 53cm og 36rundt hodet, ei skikkelig kraftig jente med mye mørkt hår[:)]
ble litt styr etterpå, men morkake som ikke ville ut og en del blod, men nå er det endelig over[:)]
har vært i super form etterpå, og koser oss på sykehuset.[:)]