Dro inn på sykehuset om natten den 12.07 med rier som hadde vart en god stund. Jeg var ganske sliten og mange av riene var ganske så vonde.
Kom inn og ble tatt i mot av en kjempe koselig jordmor.
Ble undersøkt men desverre hadde ikke riene gjort mye nytte og jordmoren lyktes ikke en gang i å nå livmortappen (for å kunne dra den litt ned og hjelpe til med åpning). Dermed ble jeg sendt hjem med beskjed om at jeg skulle forsøke å ta noen paracet og få meg litt søvn for da kunne det hende kroppen lot riene få bedre virkning og kanskje vi sees til neste natt sa jordmoren.
Jeg gjorde som hun sa.
Forsøkte å sove stort sett hele dagen og kvelden før riene ble vondere og vondere.
De kom ikke ofte men varte stort sett ett og et halvt minutt hver gang.
Etter at vi var rundet 24 timer med rier dro vi inn til sykehuset på nytt - kl 00.30 ca ankom vi.
Da fikk jordmor tøyd meg til 3,5 og vi fikk fødestue - det var også samme jordmoren som tok oss i mot denne natten som forrige.
Jeg turna rundt inne på fødestua og prøvde alt fra sakkosekken til badekar.
Jeg hadde skrevet et langt brev om hvordan denne fødselen skulle bli - blant annet skulle jeg være tildekket hele tiden.
Men HAHA - jeg tror jeg fløy naken rundt der og hyla som en stukken gris til tiden for kjære vene jeg var varm!
Det eneste samboeren min fikk lov til var å legge kalde kluter i panna mi men stakkars han om de havnet for høyt opp eller ned i panna!
Jordmor tøyde meg en gang til fra 5-8 rundt kl 04. Da ventet vi på at vannet skulle gå.
Riene var jævlige men ingenting skjedde - ikke noe vann.
Jordmor festet elektrode på babyens hode og plutselig skulle vannet taes.
Jeg fikk ikke med meg dette men vannet var helt gult og bf skjønte at det ikke skulle være sånn - han fikk beskjed om å hente en jordmor til.
Jeg lå bøyd over sakkosekken og skreik uten å vite enten opp eller ned på meg selv.
Det kom en jordmor til og de begynte å gjøre klar fødesengen.
Jeg kjente at pressriene begynte og det føltes ut som at hele ungen skulle dette ut av meg. Fikk legge meg i senga og venta på riene.
De så hodet hans men da rien stoppet måtte jeg vente - sikkert for ikke å revne men jeg prøvde å presse for det så jordmoren måtte holde på hodet hans for at jeg ikke skulle presse han ut
Endelig kom siste trykket og han var ENDELIG ute!
Han hadde navlestrengen rundt halsen så det var litt kaos der et lite øyeblikk men jeg var så sliten at jeg ikke egentlig tok noe innover meg der og da.
Fikk han på brystet rimelig fort og han trengte massasje for å gulpe opp fostervannet stakkar.
Helt blå var han så samboeren trodde han var mørkhuda!!!
Etter at navlestrengen var klippet følte jeg meg uvel. Jeg ble kvalm og svimmel, så kom rien for å presse ut morkake. Jeg gjorde det men plutselig sprutet det blod ut av meg. Blodet hadde levret seg fordi jeg hadde hatt rier over så lang tid så maaaange ganger måtte de presse meg på magen og igjen og igjen spruta det ut...
Dette var kjempe ekkelt!
Jeg ble fulgt i dusjen men klarte ikke stå oppreist fordi jeg var så sliten, kald, varm, kvalm og generelt dårlig så jeg ble trilla inn i senga igjen.
Etter litt hvile ble jeg bedre og jeg koste med prinsen men så ble han rar. Han begynte å skjelve og var kjempe klam.
De målte blodsukkeret hans og det var kjempe lavt. De forsøkte å hjelpe meg å amme men vi fikk ikke til så jeg håndmelket og ga fra kopp.
Etter 4 rundet med kopping var blodsukkeret hans akseptabelt og vi fikk flytte til hotellet.
Der ble det styr igjen da det plutselig kom rester av både hinne og morkake ut av meg.
Blod ble gitt og jeg fikk hvile.
Vi hadde et møte på hotellet der vi ble forklart at om vi ville være lenger fikk vi flytte inn på barsel igjen fordi vi nå hadde hatt så mye komplikasjoner.
Jeg følte meg grei så vi dro heller hjem dag 2.
Jeg er fortsatt sliten men vi har det alle bra. Tror nok ikke det blir flere barn på meg nå etter 2 tøffe fødsler dvs. denne gikk jo veldig fort sammenlignet med den andre (når den først starta) men det er alt som kan oppstå underveis og som vi har møtt på som utfordringer som jeg ikke holder ut en gang til.
Man skal ikke ta noe for gitt.
Takk og pris har jeg to friske og sunne barn og vi lever alle sammen!
Kom inn og ble tatt i mot av en kjempe koselig jordmor.
Ble undersøkt men desverre hadde ikke riene gjort mye nytte og jordmoren lyktes ikke en gang i å nå livmortappen (for å kunne dra den litt ned og hjelpe til med åpning). Dermed ble jeg sendt hjem med beskjed om at jeg skulle forsøke å ta noen paracet og få meg litt søvn for da kunne det hende kroppen lot riene få bedre virkning og kanskje vi sees til neste natt sa jordmoren.
Jeg gjorde som hun sa.
Forsøkte å sove stort sett hele dagen og kvelden før riene ble vondere og vondere.
De kom ikke ofte men varte stort sett ett og et halvt minutt hver gang.
Etter at vi var rundet 24 timer med rier dro vi inn til sykehuset på nytt - kl 00.30 ca ankom vi.
Da fikk jordmor tøyd meg til 3,5 og vi fikk fødestue - det var også samme jordmoren som tok oss i mot denne natten som forrige.
Jeg turna rundt inne på fødestua og prøvde alt fra sakkosekken til badekar.
Jeg hadde skrevet et langt brev om hvordan denne fødselen skulle bli - blant annet skulle jeg være tildekket hele tiden.
Men HAHA - jeg tror jeg fløy naken rundt der og hyla som en stukken gris til tiden for kjære vene jeg var varm!
Det eneste samboeren min fikk lov til var å legge kalde kluter i panna mi men stakkars han om de havnet for høyt opp eller ned i panna!
Jordmor tøyde meg en gang til fra 5-8 rundt kl 04. Da ventet vi på at vannet skulle gå.
Riene var jævlige men ingenting skjedde - ikke noe vann.
Jordmor festet elektrode på babyens hode og plutselig skulle vannet taes.
Jeg fikk ikke med meg dette men vannet var helt gult og bf skjønte at det ikke skulle være sånn - han fikk beskjed om å hente en jordmor til.
Jeg lå bøyd over sakkosekken og skreik uten å vite enten opp eller ned på meg selv.
Det kom en jordmor til og de begynte å gjøre klar fødesengen.
Jeg kjente at pressriene begynte og det føltes ut som at hele ungen skulle dette ut av meg. Fikk legge meg i senga og venta på riene.
De så hodet hans men da rien stoppet måtte jeg vente - sikkert for ikke å revne men jeg prøvde å presse for det så jordmoren måtte holde på hodet hans for at jeg ikke skulle presse han ut
Endelig kom siste trykket og han var ENDELIG ute!
Han hadde navlestrengen rundt halsen så det var litt kaos der et lite øyeblikk men jeg var så sliten at jeg ikke egentlig tok noe innover meg der og da.
Fikk han på brystet rimelig fort og han trengte massasje for å gulpe opp fostervannet stakkar.
Helt blå var han så samboeren trodde han var mørkhuda!!!
Etter at navlestrengen var klippet følte jeg meg uvel. Jeg ble kvalm og svimmel, så kom rien for å presse ut morkake. Jeg gjorde det men plutselig sprutet det blod ut av meg. Blodet hadde levret seg fordi jeg hadde hatt rier over så lang tid så maaaange ganger måtte de presse meg på magen og igjen og igjen spruta det ut...
Dette var kjempe ekkelt!Jeg ble fulgt i dusjen men klarte ikke stå oppreist fordi jeg var så sliten, kald, varm, kvalm og generelt dårlig så jeg ble trilla inn i senga igjen.
Etter litt hvile ble jeg bedre og jeg koste med prinsen men så ble han rar. Han begynte å skjelve og var kjempe klam.
De målte blodsukkeret hans og det var kjempe lavt. De forsøkte å hjelpe meg å amme men vi fikk ikke til så jeg håndmelket og ga fra kopp.
Etter 4 rundet med kopping var blodsukkeret hans akseptabelt og vi fikk flytte til hotellet.
Der ble det styr igjen da det plutselig kom rester av både hinne og morkake ut av meg.
Blod ble gitt og jeg fikk hvile.
Vi hadde et møte på hotellet der vi ble forklart at om vi ville være lenger fikk vi flytte inn på barsel igjen fordi vi nå hadde hatt så mye komplikasjoner.
Jeg følte meg grei så vi dro heller hjem dag 2.
Jeg er fortsatt sliten men vi har det alle bra. Tror nok ikke det blir flere barn på meg nå etter 2 tøffe fødsler dvs. denne gikk jo veldig fort sammenlignet med den andre (når den først starta) men det er alt som kan oppstå underveis og som vi har møtt på som utfordringer som jeg ikke holder ut en gang til.
Man skal ikke ta noe for gitt.
Takk og pris har jeg to friske og sunne barn og vi lever alle sammen!
