Emba_Larsen
Forumet er livet
Bedre sent enn aldri hva?
Fødselshistorie!
Er litt ting som skjer i forkant av fødselen som jeg tar med her.
Torsdag 27. januar kl. 16.45 ringer jeg legevakta fordi jeg er tungpustet. Jeg sliter faktisk, og det gjør utrolig vondt. Har mye trykk på lungene kjennes det ut som, eneste jeg klarer å sammenligne det med er som om det sitter en elefant på lungene mine. Jeg har også en slags ilende og kald smerte oppover i venstre skulder.
Legevakta ringer til føden for å snakke litt med de, og ringer meg tilbake med beskjed om at føden vil ha meg inn for sjekk der.
Pakker med meg bagen siden jeg ikke vet om jeg blir værende der eller ikke.
Kommer inn til føden og treffer jeg ei trivelig JM som blir tydelig bekymra når hun møter meg.
Jeg blir tatt inn på ei fødestue og hun får fødselslegen til å komme å se på meg.
Jeg er kortpustet, ikke fordi jeg ikke fikk trekke pusten, men fordi det gjorde så ufattelig vondt å fylle lungene.
De har jo allerede konkludert med at det IKKE er babyen som legger press på lungene mine på denne måten, og kontakter intensiven og vil ha meg inn der. Jeg blir trilla opp dit og de begynner å ta prøver med en gang. Legger meg på registrering for metniing og EKG og sikkert enda mer som jeg ikke fikk med meg. Tempen ble tatt og den viste 38,7. CRP var på 68 men alt av reg. var fine. De lyttet på babyen og han hadde det fint. Helt normal hjerterytme og alt. Så måtte de utelukke blodpropp og jeg ble sendt i CT, ingen propp heldig vis. Så fikk jeg endelig komme på et rom, kl. var blitt 21.30 og jeg var sliten. Skulle være over natta da de ville ha hjerteovervåkning på meg. Det er ikke lett å sove når man er pakka inn i ledninger altså. [&:]
I løpet av natta hadde jeg noen tak som var såpass at jeg våkna, men de gav seg etter 2,5t.
På mårningen etter fikk jeg beskjed om at overvåkningen hadde vært helt fin og at de da skulle sende meg ned til føden igjen, slik at de skulle ta det endelige valget med hva som skulle skje videre..
Hallo??
Bare fordi jeg var gravid så var jeg føden sitt ansvar?? Dette hadde jo ikke noe med fødsel og gjøre jo.. [:'(]
Men men, mye triveligere nede på føden enn på medisinsk for å si det sånn. [:)]
Føden ville ikke gi slipp på meg siden jeg hadde hatt tak på natta og JM ville sjekke om det var noe på gang eller om jeg ble lurt. Vel, det var 1cm og hun tøyde til 2-2,5cm. Vondt, men jeg ville jo ha vondt. [8D]
Jeg hadde ikke blitt noe bedre i lungene og feberen hadde ikke gått ned. Nå var det gyn. på føden som tok affære med meg og siden CRP'en hadde økt til 97 så satte hun meg på IV. antibiotika. Hele fredagen gikk uten at jeg hadde et eneste tak.
På lørdags morgen kjente jeg at takene kom igjen. Svake, men de var der. I løpet av formiddagen så måtte jeg var de blitt vonde, og slik fortsatte de helt til kvelden. Hadde da fått hodepine og ba om paracet, noe jeg angret på senere, for takene stoppet HELT… Blæh, stakkars samboern som hadde plassert ungene hist og pist for å være klar til å komme på sykehuset med en gang. Han sov nesten ingenting på natta fordi han hele tiden sjekka tlf. slo den av og på i tilfelle jeg ikke kom gjennom og slikt. [:D]
Søndag kom. Ikke en eneste rie i det heletatt… Jeg spurte om lov til å dra hjem på perm en tur, og det var ikke noe problem, så lenge jeg var tilbake før kl. 00.00 for da skulle jeg ha ny antibiotika runde.
Så da dro jeg hjem, spiste spaghetti og kjøtteig og så dro vi for å hente Håkon som var hos svigers. Hadde på turen fått så smått nye sammentrekninger, men ikke noe å skryte av akkurat. Da vi kom hjem og ungene hadde lagt seg, så måtte vi jo teste ut litt
Merka ingentig før litt utpå natta, da begynte det faktisk å bli vondt.
Sendte meld til sambo om at han måtte få noen til å hente ungene i bhg, for nå var det i gang, det hadde jeg bestemt! :P Ca kl 11.30 ba jeg om å få en sjekk, samt badestamp. Hadde bare 2,5cm, men jeg hadde IKKE tenkt å gi meg.
Sambo kom litt over 12, da var smertene ille og kl 16.00 trygla jeg om epidural fordi riene kom i bekkenet og gjorde slik at jeg kryssa beina og krøket meg sammen. Hadde da 4cm, så anestesilegen kom og fikk satt epidural. Oppi alt dette hadde jeg begynt å supe lystgass, fantastiske greier det der. :P Haha. Jeg lo så jævlig da de satte kateteret og jeg hørte sildringa. Sambo skjemtes av meg han. :P Jeg hadde forresten en hel masse folk inne på fødestua jeg, JM, JM student, legestudent og barnepleierstudent. Vel, klokka gikk fort når smertene var nesten vekke. Sovna litt mellom riene jeg. supa lystgass hele tiden også, aldri pause.[:-] haha.
Kl. 20.00 ville de sjekke meg igjen.. Kjente jeg grua meg, med forrige epidural hadde alt stoppa opp, men denne gangen hadde det skjedd MYE. 9cm jo. Jeg var overlykkelig. Så kjente jeg at NÅ måtte jeg presse, men fikk ikke lov til det, måtte vente på den siste cm. Sånn lå jeg i 45min. [:o] fikk flashback til Håkons fødsel, og begynte å gråte. Ble nesten hysterisk, og ville kaste ut den dumme JM studenten som sto der å nekta meg å presse, hva i faen visste hun liksom?? Hun var jo ikke ferdig utanna engang!! Haha, ler litt når jeg tenker på det. [:D]
Men så skulle jeg endelig få lov, jeg pressa alt jeg makta. Så, midt i pressria så sier jm studenten stopp! [8|] WHAT?????? Hun ville jo hjelpe så jeg ikke revna, men fader… det GÅR liksom ikke å stoppe den pressinga midt i!!!! Etter et par runder til, så var han ute.[:D] kl 21.15. En utrolig flott og nydelig kropp! Helt perfekt.
3716gr 50cm og 35,5cm i HO. Så begynte min jobb igjen. Morkaka ville IKKE ut.. Supa masse lystgass og pressa alt jeg klarte, Studentene gnudde meg i magen mens JM nappa i navlestengen, men ingenting skjedde. Gikk nesten en time og JM sa at nå var det siste forsøk, kom den ikke nå, så ble det opr. [:o] Men til all hell og lykke så kom den faktisk, men dæven da var jeg sliten. [&:] Fikk sambo og lillegutt inn til meg og vi kosa oss masse før sambo dro hjem. <3
Fødselshistorie!
Er litt ting som skjer i forkant av fødselen som jeg tar med her.
Torsdag 27. januar kl. 16.45 ringer jeg legevakta fordi jeg er tungpustet. Jeg sliter faktisk, og det gjør utrolig vondt. Har mye trykk på lungene kjennes det ut som, eneste jeg klarer å sammenligne det med er som om det sitter en elefant på lungene mine. Jeg har også en slags ilende og kald smerte oppover i venstre skulder.
Legevakta ringer til føden for å snakke litt med de, og ringer meg tilbake med beskjed om at føden vil ha meg inn for sjekk der.
Pakker med meg bagen siden jeg ikke vet om jeg blir værende der eller ikke.
Kommer inn til føden og treffer jeg ei trivelig JM som blir tydelig bekymra når hun møter meg.
Jeg blir tatt inn på ei fødestue og hun får fødselslegen til å komme å se på meg.
Jeg er kortpustet, ikke fordi jeg ikke fikk trekke pusten, men fordi det gjorde så ufattelig vondt å fylle lungene.
De har jo allerede konkludert med at det IKKE er babyen som legger press på lungene mine på denne måten, og kontakter intensiven og vil ha meg inn der. Jeg blir trilla opp dit og de begynner å ta prøver med en gang. Legger meg på registrering for metniing og EKG og sikkert enda mer som jeg ikke fikk med meg. Tempen ble tatt og den viste 38,7. CRP var på 68 men alt av reg. var fine. De lyttet på babyen og han hadde det fint. Helt normal hjerterytme og alt. Så måtte de utelukke blodpropp og jeg ble sendt i CT, ingen propp heldig vis. Så fikk jeg endelig komme på et rom, kl. var blitt 21.30 og jeg var sliten. Skulle være over natta da de ville ha hjerteovervåkning på meg. Det er ikke lett å sove når man er pakka inn i ledninger altså. [&:]
I løpet av natta hadde jeg noen tak som var såpass at jeg våkna, men de gav seg etter 2,5t.
På mårningen etter fikk jeg beskjed om at overvåkningen hadde vært helt fin og at de da skulle sende meg ned til føden igjen, slik at de skulle ta det endelige valget med hva som skulle skje videre..
Hallo??
Bare fordi jeg var gravid så var jeg føden sitt ansvar?? Dette hadde jo ikke noe med fødsel og gjøre jo.. [:'(]
Men men, mye triveligere nede på føden enn på medisinsk for å si det sånn. [:)]
Føden ville ikke gi slipp på meg siden jeg hadde hatt tak på natta og JM ville sjekke om det var noe på gang eller om jeg ble lurt. Vel, det var 1cm og hun tøyde til 2-2,5cm. Vondt, men jeg ville jo ha vondt. [8D]
Jeg hadde ikke blitt noe bedre i lungene og feberen hadde ikke gått ned. Nå var det gyn. på føden som tok affære med meg og siden CRP'en hadde økt til 97 så satte hun meg på IV. antibiotika. Hele fredagen gikk uten at jeg hadde et eneste tak.
På lørdags morgen kjente jeg at takene kom igjen. Svake, men de var der. I løpet av formiddagen så måtte jeg var de blitt vonde, og slik fortsatte de helt til kvelden. Hadde da fått hodepine og ba om paracet, noe jeg angret på senere, for takene stoppet HELT… Blæh, stakkars samboern som hadde plassert ungene hist og pist for å være klar til å komme på sykehuset med en gang. Han sov nesten ingenting på natta fordi han hele tiden sjekka tlf. slo den av og på i tilfelle jeg ikke kom gjennom og slikt. [:D]
hærlig historie med nydelig utfall..