Fødselsdepresjoner og svangerskapsforgiftning

[L-2526419]

Hei. Voksen dame med 2 prøverør barn som nå venter et mirakelbarn laget på egenhånd. Vettskremt og full av angst. Hadde depresjon å lett svangerskapsforgiftning med nr 1 og full svangerskapsforgiftning med ne 2 nesten 4 uker før termin. Har tett oppfølging av fødelege og jordmor . Har også koblet inn psykisk helsehjelp da jeg kjenner symptomene er påvei med depresjonen. Men dette er ikke enkelt. Psykisk helsen I seg selv er nesten verre en det andre da hjelpen er liten når du bor på et lite sted. Vill denne personen passe meg å min måte å være på, vill denne personen kreve det jeg forventer av h#n for å bli bedre ? Vill vi forstå hverandre? Er det flere å velge mellom? Har jeg tid til å få dette gjort?, har Max 3 mnd igjen før babyen kommer. Høyrissiko svangerskap er tungt, hvertfall i min alder som er 41 år. Noen andre som føler på dette med psykisk helsehjelp? Uansett om du er gravid eller ikke!

 

[Ciri]

Hei. Voksen dame med 2 prøverør barn som nå venter et mirakelbarn laget på egenhånd. Vettskremt og full av angst. Hadde depresjon å lett svangerskapsforgiftning med nr 1 og full svangerskapsforgiftning med ne 2 nesten 4 uker før termin. Har tett oppfølging av fødelege og jordmor . Har også koblet inn psykisk helsehjelp da jeg kjenner symptomene er påvei med depresjonen. Men dette er ikke enkelt. Psykisk helsen I seg selv er nesten verre en det andre da hjelpen er liten når du bor på et lite sted. Vill denne personen passe meg å min måte å være på, vill denne personen kreve det jeg forventer av h#n for å bli bedre ? Vill vi forstå hverandre? Er det flere å velge mellom? Har jeg tid til å få dette gjort?, har Max 3 mnd igjen før babyen kommer. Høyrissiko svangerskap er tungt, hvertfall i min alder som er 41 år. Noen andre som føler på dette med psykisk helsehjelp? Uansett om du er gravid eller ikke!

Uff, dette hørtes tungt ut! Har ikke erfaring med fødselsdepresjon, men har vært borti det uten at det var svangerskapsrelatert - så ville bare si at det er godt jobba å ta grep når man begynner å kjenne tegnene! Det er ikke bare enkelt det heller, og som du sier så er det helt naturlig å være usikker på om hjelpen faktisk vil være nok/god/trygg og om det vil fungere!
Kjenner meg godt igjen i den tanken, og har hatt varierende hell med ulike behandlere - de er jo bare mennesker de også, som oss

Men tenker at når det er 3 med igjen, så er det aller beste du kan gjøre å ta sjansen på at den du treffer potensielt kan hjelpe selv om første møte kanskje ikke er sykt lovende. Det har i alle fall tatt meg flere enn en gang før jeg skjønner «metoden» den eller den bruker og hvordan det skal hjelpe meg - og stort sett så er det jo godt å gå et sted og få sette av tid til seg selv og til å tømme hodet litt, selv om kanskje kjemien med psykologen ikke er sånn 110%! Det kan hjelpe med noen på typ 70% også, føler jeg, i alle fall hvis man ikke har så god tid eller energi til å finne den perfekte på egen hånd. Det er jo et stort steg og godt jobba bare å komme i gang og be om hjelp!

Masse lykke til