Fødselsdepresjon...

[Benta81]

Når eg sitter å leser deres tanker og følelser, så kjenner eg en enorm takknemmelighet for de vennene og familien min som har tatt vare på meg den siste mnd. Ikke har eg hatt depresjoner, men det kan eg nok takke alle rundt meg for!!
Eg er glad at eg klarer å sette ord på mine følelser og tanker og at eg er så heldig at noen orker å høre på meg!
Derfor mener eg at mann har en enorm resurs i de rundt seg, om man bare tørr og åpne seg!
Uansett så har eg STOR respekt for dere som kommer dere på beina etter en depresjon! Dere kan være stolt av dere selv!!!!! Og eg ønsker dere av hele mitt hjerte lykke til og det finnes ikke et snev av tvil i mitt hjerte at dere kommer til/er fantastiske foreldre!!

 

[[*Fio*]]

Uff, Hanne, det var trist å høre[:(]
sender en klem til deg

Selv har jeg i dag vert hos en psykolog på helsestasjonen og snakket med dem om min sykehus-angst..
Får heldigvis ekstra god oppfølging på grunn av dette, og skal tilbake å snakke med henne allerede om en uke, så jeg håper at dette også kan være med å forebygge depresjoner i etterkant av fødselen.

Viktig å ta kontakt med noen om dere er bekymret for noe i svangerskapet!
Alle de ukjendte hormonene og den store omveltningen der er å skulle bli mamma (kansje spesiellt for førstegangsfødende) er ikke noe som bare går av seg selv slik det fysiske i svangerskapet gjør, det psykiske må en arbeide med, og det er da viktig å ta det opp med noen som KAN og VIL hjelpe. Prat gjerne med jordmor og be om henvisning til evt psykolog e.l. Det er ikke flaut å gå til psykologen for å få bukt med problemer før de blir for store![:)]

 

[x1xiza]

hei[:)]
det er trist å lese at så mangen har hatt det vondt[&o]
men me må stå sammen. kanskje lære av andres erfaringer også, lære å tenke nytt. Eg er blitt veldig mykje meir positiv siste tida, sjølv om me sliter med å bli gravid, og den dagen eg hadde i går ( og har idag ) så alikevel føler eg at eg takkler det, og er faktisk litt stolt av meg sjølv.
Eg klarer å tenke framover, ikkje gi opp, og finne gleden i andre ting, huske å vera takknemelig for ting ein ofte glemmer. [:)]

eg går til terapi no, og eg føler også at eg er så klar som eg kan få blitt til å bli gravid, eg blir så trist når psykologen og legen gjenntra det spørsmålet, om eg er klar[&o]

Eg er også heilt sikker på at den gleden som det blir å bli gravid, det vil stå så sterkt at livet vil sjå veldig mykje lysere ut! og eg veit at eg vil bli ei kjempe god mamma ein dag[:)]