Fødselsdepresjon

[Mrs Wifey]

Vet ikke om det er barseltårene som ikke har fått falle enda, eller om det faktisk er en depresjon som sniker seg innpå. Men det føles som at jeg er skikkelig nedfor nå etter fødsel. Jeg har ingen grunn til det altså, annet enn at jeg liksom skal fullføre en bachelorgrad nå med 3 eksamener og en bacheloroppgaveinnlevering i mai. Pluss at jeg gifter meg i juni, så kan mildt sagt si at jeg har tatt meg vann over hodet.

Noen andre som føler på noe slikt? Prøver å la tårene få utslipp men sliter med å nå de så føler at det bare ligger som et press på brystet og huet.

Føler liksom at jeg har fått litt angst rundt å være alene med baby også, det føles ikke som det gjorde første gangen. Jeg føler rett og slett at jeg ikke helt klarer det alene, kanskje jeg har lent meg for mye på mannen den siste tiden? Han har hjulpet meg masse under graviditeten med vårt andre barn og stiller kjempegodt opp nå og. Jeg har ingen grunn til ikke å være lykkelig.

Har forresten lidelsen posttraumatisk stresslidelse kompleks men det har liksom vært veldig i sjakk den siste tiden.

 

[Vbt]

Stor klem, snakk med jm/hs så hår du hjelp tidlig. Enklere å ta tak i slikt om det blir gjort tidlig i forløpet.

 

[Klarforbaby]

Du har mye å tenke på, så skjønner at du er stresset! Kan du vurdere å ta permisjon fra studiet? Evt få utsette innleveringen av oppgaven?

 

[Moxie]

Jeg kjenner også mye på den følelsen, mest på ettermiddag og kveld. Har du det hele døgnet, eller er det mer på kvelden? Hvis det kommer på kvelden kan du kanskje prøve å avtale med deg selv at du skal legge bort tankene til et tidspunkt neste dag hvor du vet du er følelsesmessig mer stabil.

Prøv å lage en oversikt over hva som må gjøres til når, og hva som kan settes bort (bryllupsting) eller evt utsettes (eksamener), slik at det blir mer system og mindre kaos i hodet.

Gode klemmer herfra

 

[snippsnappsnuppa]

Sniker, men snakk med lege/jm/hs og eventuelt studieveileder så du kanskje kan utsette studier litt når du har det som du har det?

 

[Babynrto]

Sier som flere andre her: snakk med helsesøster/jordmor, og kanskje studiestedet ditt for å utsette innlevering og eksamener. Høres ut som om du har for mange baller i lufta på en gang, og det er veldig forståelig om det føles overveldende og uoverkommelig akkurat nå. Prøv å delegere bort og droppe det du kan, og snakk med noen om hvordan du har det [emoji254] Hvis det er en begynnende fødselsdepresjon er det lurt å ta tak i det s

Sender deg en klem [emoji173]️

 

[Babynrto]

lurt å ta tak i det så tidlig som mulig* [emoji173]️

 

[Sprellejenta]

Enig med andre her, snakk om det med helsesøster, lege og evt studieveileder! Og ikke minst samboeren din og evt forloveren din...
Og ikke sitt og hold det inne, min erfaring gjør at det da bare vil bygge seg opp og bli værre!

Masse lykke til og en god klem sendes din vei [emoji177]

 

[MrsWinchester]

Det kan være begynnelsen på noe ja, så jeg syns du skal snakke med lege/HS snarest [emoji173]️
Jeg hadde det med eldste, og frykten for å være alene husker jeg veldig godt.

 

[Mrs Wifey]

Jeg kjenner også mye på den følelsen, mest på ettermiddag og kveld. Har du det hele døgnet, eller er det mer på kvelden? Hvis det kommer på kvelden kan du kanskje prøve å avtale med deg selv at du skal legge bort tankene til et tidspunkt neste dag hvor du vet du er følelsesmessig mer stabil.

Prøv å lage en oversikt over hva som må gjøres til når, og hva som kan settes bort (bryllupsting) eller evt utsettes (eksamener), slik at det blir mer system og mindre kaos i hodet.

Gode klemmer herfra

Ja det er på kvelden det kommer sigende ja. Jeg får prøve på det du anbefaler

 

[Moxie]

Ja det er på kvelden det kommer sigende ja. Jeg får prøve på det du anbefaler

Det har funket til en viss grad på meg i hvert fall. Tenk at «dette er kveldshormonene som snakker», se for deg en skuff du legger tankene i, lukker, og setter en mental post-it på hvor det står «åpnes i morgen kl 10». Så åpner du den mentalt, slik du har avtalt med deg selv, neste formiddag. Kjenn etter om det hjelper på mengde opplevd stress, i så fall kan du bruke det som metode. Lykke til!

 

[Solagreen]

Jeg vet mamma hadde fødselsdepresjon med noen av oss søsken, men ikke med lillesøsteren min- selv om hun stod i en vanskelig situasjon da. Hun sa det hadde hjulpet så mye for familien hadde vært der så mye for henne og hjulpet henne så hun fikk ikke depresjon.

Føler veldig med deg, og håper du kan få hjelp til å få det bedre ! Høres ikke noe greit ut!