Fødselsdepresjon

sas

Gift med forumet
Postet denne på Generell men poster her også i tilfelle ikke alle får lest den der.

Hei..Jeg trenger sårt deres hjelp/ERFARING. Har nettopp hatt besøk av min venninne. Hun innrømmer at hun har fødselsdepresjon og sannsynlig fikk det allerede med sitt første barn. Hun har nå to sønner hvor den eldste er 2 1/2 år og den yngste er 6 mnd.,

De siste mnd har det bare blitt verre og verre. Hun har dager hun bare brøler ut. Hun orker ikke å være mamma. Hun ser sine sønner og får vondt av dem fordi hun tenker slik. Hun vet det ikke er riktig. Hun har alltid før sett litt ned på folk med depresjoner og hennes egen mor lider av depresjon og går på piller.



MIn venninne ser nå at at hun trenger hjelp og hennes siste forsøk er nå hos legen. Så langt verger hun seg fra å gå på noe piller. Hun er også usiker på om en psykolog vil hjelpe. Hun ba meg skirve her og høre deres erfaringer, andres erfaringer.hva bør hun gjøre. hvor skal hun henvende seg



Hun har bodd i landet i kun 1 år og fire mnd. Er fra Usa. Usikker på hvordan ting fungerer her. Hun prater bra norsk. går på norskkurs hver uke. Og søker jobber som engelsk lærer samtidig. Hun har til nå skyvd depresjonen til side for å si det litt rart. Men i det siste har hun prøvd å analysere sine følelser..prøve å finne ut hva som gjør henne så trist osv..Men hun kommer ingen vei.



Så jeg setter stoooor pris på om dere kan hjelpe meg til å hjelpe henne på vei. Send gjerne PM hvis dere ikke vil at alle skal lese.
 
Hei dette er et vanskelig tema... men bruk helsesøster det gjorde jeg etter førstemann.. Ble litt deppa men ikke så galt.. Men de skal jo prøve å hjelpe deg videre vist du trenger det... Håper det ordner seg er jo ikke noe koselig å ha det sånn....
 
En  venninne av meg har også hatt det. Hun blokkerte alt og alle. Hun sluttet og svare på alle meldinger, folk som ringte eller kom på besøk. Og det angrer hun veldig på.
Hun sier at venner er så viktig i en periode som dette. La noen andre ta seg av barna så mye som mulig, slik at hun får hvilt seg og lettere klarer å komme gjennom dette. venner er viktig!
Hun må ikke stresse med å være perfekt! Hus o.l kan vente i en slik periode. Senk forventningene til seg selv og lytt til kroppen. Man må ikke stresse rundt når kroppen sier i fra om at man er helt ferdig, og bare står der og hyler over at man er så klar i kroppen! Det er ikke bare henne selv det går utover. Men resten av familien og ikke minst barna, om hun ikke tar noen grep og kommer seg gjennom dette! Hun må hvile, og samtidig komme seg ut blant venner. Det hjelper!
Ellers vil jeg vel bare si at hun må søke hjelp hos profesjonelle! lege, helsesøster, kanskje jordmor er en å prate med i slike tilfeller? 
 
Jeg fikk det selv etter jeg fikk eldste jenta mi i 09.
Det tok meg 5 mnd-er før jeg endelig tok kontakt med legen og da scorte eg ganske så høgt på den testen.
Fekk henvisning til psykolog og for meg så hjalp det VELDIG mye.

Etter 2 mnd-er hos pyskologen fikk jeg resept på piller.
Men når jeg kom hjem med pillene så sa eg strengt til meg selv!
- Nå skal du Prøve å komme deg over denne depresjonen UTEN medikanter!

1 mnd etterpå var eg  friskmeldt UTEN å gå på pillene.
Det var en av dei stolteste øyeblikkene mine når jeg kunne si til meg sjøl at eg hadde klart det helt selv! :)

Anbefaler virkelig å gå til psykolog iallefall, hos meg hjalp det virkelig!
 
Back
Topp