fødselsangst!!

ungmamma92

ungmamma92

Glad i forumet
Jeg har sykelig fødselsangst, ikke bare slik at jeg er redd for smertene, men alt. Første jeg tenkte når jeg fikk positiv test var fødselen, var nesten slik at jeg vurderte abort fordi jeg ikke tørr å føde. (Kanskje stygt av meg å si, men det er ærlig)

Jeg er ikke liten, har gode hofter og ser ikke noe problem for å få ut ungen, men jeg klarer ikke tenke på det engang. Jeg blir hysterisk. Mye av det er at jordmor har sagt jeg helt sikkert får en rask fødsel, både mormor og mamma har aldri kjent rier. De kom inn med vannavgang og 10 cm, mamma sin lengste fødsel var på 17 min (4 barn).. Hun holdt på å miste både meg og min bror pga vi sto fast, og de brakk kragebeina til min bror, og jeg ble kjørt rett på intensiven pga oksygen mangel. Jeg er så vanvittig redd for det. Eller at jeg ikke rekker og komme meg på sykehuset, om det går like fort med meg, og at sambo er på jobb.. Jordmor har prøvd og berolige meg, men det går ikke..

Så lurte jeg på en annen ting, får man ha med flere en barnefar på fødselen? Jeg vil gjerne ha med mamma, litt sært kanskje, men jeg er veldig ung og jeg vil gjerne ha henne der.. Ville føde på Storken (KK), men får ikke lov pga jeg har astma og leddgikt og det kan bli nødvendig med hastekeisersnitt om bekkenet mitt "låser" seg.

Ble langt dette her.. Er det noe jeg kan tenke for å berolige meg for fødsele? Kjenner jeg sitter å skjelver bare ved tanken.. [:(]
 
Kjære deg da.. Fødselsangst er ikke noe je har erfaring med, og skal selv ha mitt første barn.
Det er kjempe trasig når man er så redd for en ting at det står fast i hodet.
Har desverre ingen råd å gi deg siden jeg ikke er redd for fødselen, jeg gleder meg jeg faktisk. Fordi jeg vet det kommer til å gjøre kjempe vondt, men det er en opplevelse for livet som man ikke får hver dag[:)] (ikke nødvendigvis smertene som jeg gleder meg kjempe masse til, men det som kommer etterpå.. Lille<3)

Du har enda godt tid på deg, og vet det er lettere sagt enn gjort, men prøv å se positivt på det[:)]
Du får så klart lov å ha med deg mammaen din, jeg skal ha med min. Er henne jeg føler meg mest trygg med, og for deg som har angst er det viktig at du føler deg komfortabel.

Har ikke andre råd enn at du snakker godt med jordmor, og lytter godt. Ikke sett deg selv i en sånn "men jeg kan ikke bla bla bla" boks, ha et åpent sinn og la jordmor hjelpe deg[:)][:)]
Det kommer til å gå så bra så, ikke vær redd!<3
 
Jeg ville anbefalt deg å snakket med jordmor om det evt din mor hvis det går ann.... Så kansje dem kan roe deg ned litt ang. angsten din for å føde. Har selv masse tanker rundt fødselen som jeg har snakket med andre som alt har født. Kjente at det hjalpt for min del[:)]
 
Håper det ordner seg for deg!
 
Klem
 
Jeg forstaar deg saa godt. Föler akkurat som deg.Livredd. Og det plager meg hver dag og om nettene...jeg braavaakner og tenker paa födsel. Alt annet enn hyggelig. Og det sliter en ut med uro og tanker.
Jeg skal begynne i samtaler med JM paa Ahus og det skal bli godt prate.

Sender deg en varm klem.
 
Jeg har ikke noe fødselsangst selv må jeg innrømme, men jeg kan godt forstå at du har det med tanke på hva din mor og mormor har gjennomgått.
Tror nok det går grei å ha med seg din mor også på fødselen.
Jeg skal selv ha med meg mamma i tillegg til samboeren min.
Han har lett for å ville svime av, og da er det trygt å ha mamma der i tillegg [;)]
 
Er det jordmor på sykehuset du har kontakt med? Hvis ikke, ville jeg bedt om en ekstra samtale med en jordmor på sykehuset.

Og så ville jeg skrevet ned tankene og ønskene dine for fødselen ned på et ark som du kan ha med sammen med helsekortet når du skal føde. Dersom du får en slik rask fødsel som de antar så er det ikke sikkert du klarer å fortelle jordmoren som møter deg alt du ønsker/ikke vil etc.

Jeg hadde fødselsangst (og sykehusskrekk), men det gikk så raskt når det først skjedde at da klarte jeg ikke tenke og alt skjedde av seg selv. Kroppen styrer, slik at i situasjonen så lar du ting skje som det skjer..

Si fra til dem du skal ha med på fødsel at du ønsker at jordmor/barnepleier som er tilstede ved fødselen skal lese gjennom brevet ditt. Fortell dem som skal være med deg på fødselen om hvordan du tenker slik at de kan snakke for deg om du ikke klarer det selv. Da jeg fødte rakk de ikke se på helsekortet en gang, og ingen fikk fortalt dem at jeg sleit noe innmari med bekkenløsning.

Etter min erfaring fra sist skal jeg denne gangen passe på at sambo får sagt i fra om at jeg sliter veldig med bekkenløsning, at jeg ønsker bedøvelse hvis mulig (men er forberedt på at jeg ikke kommer til å rekke det nå heller..) - og at om det blir vurdert om jeg skal legges i narkose under syingen etterpå så SKAL de sende meg opp på operasjonsalen og legge meg i full narkose selv om det virker som om jeg er i sjokk og ikke har tillatt noen å ta på med under fødselen (utenom sambo såvidt..)...

Det var IKKE meningen å skremme deg nå. Jeg venter jo en til, så selv om jeg har sykehusskrekk ennå, så vet jeg at kroppen klarer å reparere seg seg selv og jeg overlevde uten bedøvelse.. (Hadde aldri i mitt liv trodd det med så lav smerteterskel som jeg har..) :)
 
Ikke noe problem å ha med mann og mamma [:)] men få deg time på sykehuset for samtale om fødselsangts, mulig dere kan bli enige om å sette igang fødselen også? så blir det mer kontrollert og du er på sykehuset når ting skjer og du kan være sikker på at du får begge to med deg inn osv[:)]
 
Det er utrolig skremmende å ikke ha kontroll på hva som skal skje. At det bare går sin gang uten at en har noen innvirkning på det selv. Kan fødselsangsten komme fra noe slikt?

Skjønner at du blir skremt av den fødselshistorien din mor har hatt, men alle fødsler er fosrskjellige, og det er ingen automatikk i at din fødsel skal vare i 17  min eller mindre. 
Jeg tror jordmor kan være en god støtte for deg, du kan få ekstra kontroller og bli fulgt nøyere opp. Hun kan sikkert komme med gode innspill. 
Om det blir for gale med angsten, er det mulig å få arrangert et KS. Du må nok gjennom en god del kranglig, og muligens dra til Voss siden de er mindre restriktive på KS der, men det skal la seg gjøre om en har ekstrem fødselsangst og det ikke hjelper med oppføgling fra JM og/eller psykolog.

Og klart mamman din får være med på føden, det er du som bestemmer :)
 
Takk for mange gode svar!

Jeg har prøvd å snakke med jordmor, men hun sier det er helt normalt og at alt vil gå bra. Klart alt vil gå bra, men jeg er jo livredd! Kanskje jeg skal spørre om å få snakke med jordmor på KK, istede for jordmoren jeg har nå.
Hadde jeg fått igangsetting så hadde jeg vært kjempe glad, for noe av det som skremmer meg mest er at jeg er alene hjemme når det skjer, at sambo er på jobb. Og det er rundt 30-35 min til sykehuset, og om jeg får en kjapp fødsel i tilegg da, så kan det bli hjemmefødsel, og slikt skremmer meg veldig.

Men tusen takk! Skal se hva jeg får gjort. Er ikke noe gøy ikke kunne glede seg over graviditeten, fordi man kun tenker på fødselen. [:(]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp