Fødselsangst!!

Hot-mama

Andre møte med forumet
Hvordan går det med tankene og forberedelsene deres til fødselen??
Jeg gruer meg sååå forferdelig nå, at jeg drømmer om det hver eneste natt. [&o] Tenker på det hele tia, og blir helt dårlig av tanken på smertene og sykehus og hele pakken..[&:]Mens føler de fleste andre bare gleder seg, og ikke tenker fullt så mye på det!? Lurer på om det er noe man kan gjøre før fødselen, for at ting skal gå fortere og bedre?? Akupunktur og sånn forskjellig?!! Jeg lurer på og føde i vann.. Noen som har erfaringer og råd??[:)]



 
Har ikke født og har ikke erfaringer med det..
Men jeg fikk veldig god hjelp på helsestasjonen, for jeg har slitt mye med sykehusskrekk..
- Helsestasjonen her har egen psykolog som jobber spesiellt med mødre og fedre som er redd i forhold til fødsel og starting av ny familie og sånt..
Kansje det er lurt å nevne for jordmora/legen din hvordan du bekymrer deg?[8|]

*lykke til - det skal nok gå veldig fint!*
 
Har ikke erfaring med "fødselsangst" eller "sykehusskrekk" selv. Men jeg ville ha luftet tankene mine med jordmor på alle kontrollene fremover, de har god erfaring med slikt. Be om å få omvisning på føden, hvis du ikke har vært der. Det kan hjelpe utrolig mye og vite hva du kommer til. Få jordmor til å fortelle om hvilke tilbud de har. Et tips til, ikke samle på skrekkhistoriene!!! Mødre elsker å snakke om fødslene sine, men ingen vet hvordan akkurat din fødsel blir på forhånd. Lykke til!!!

Jeg er nok av dem som gleder meg til fødselen. Har født 2 ganger før, og hadde det slik da også. Har ikke hatt verken spesielt "harde" eller "lette" fødsler. Var nylig på besøk på føden hos ei venninne som hadde tatt keisersnitt, og jeg må bare si at jeg setter enda større pris på at jeg har fått oppleve å føde. Det er ikke slik at jeg elsker smertene, men opplevelsen er unik, spesielt det øyeblikket når du får babyen din opp på magen/brystet etter intens jobbing. Det er bare helt fantastisk!!
 
Hei på deg.
Hadde litt angst selv, men må si at når det startet så glemte jeg det. Da var det bare å få han ut som stod i tankene mine. Denne gangen har jeg flere skremmende tanker rundt dette med å føde, men vet jo hvordan det skjer og er så jeg prøver og berolige meg selv litt.
Råd til deg??? Jeg satt litt i badekar forrige gang og det hjalp syntes jeg. Helt til jeg kastet opp. Ville heller ikke ha noe smertestillende før på slutten og da fikk jeg litt morfin. Hjalp ikke veldig på riene, men sovnet nesten imellom. Merkelig opplevelse det der.

Lykke til uansett og håper du ikke tenker for mye på fødselen fremover. Det er nå en gang slik at den kommer uansett om vi vil eller ikke.
Klem
 
Hei!

Jeg skjønner godt at du tenker slik, men jeg tror at det meste går over når det virkelig nærmer seg. Da vil man bare få det overstått. Jeg hadde det i allefall slik da jeg fikk 1.mann.
Noen synes det er veldig nyttig å få vite mest mulig om hva som skjer og hvordan det skjer, men jeg ville ikke vite NOE! for jeg tror at uansett hvor mye man forbereder seg og tenker på hvordan man vil gjøre det, så blir det aldri slik. Ting skjer så fort og man er helt i en annen verden, så det er bare til å stole på dem rundt seg at de vet hva som er lurt. De har tross alt vært med på etpar fødsler.

Men for å ha sagt det, så er det en mye bedre opplevelse enn man skulle tro, de få timene det gjør veldig vondt er så sinnsykt verdt hva man får igjen!!!!
 
Hei torill

Jeg var mye redd i starten, og så har det gått litt i bølger..tenker mye på det, og drømmer om det.. Det er lurt å omgås positive mennesker som ikke skremmer deg med skrekkhistorier...det har jeg erfart!!
Husk på at kroppen din har ikke befruktet et barn og bært det fram, hvis ikke kroppen din har klart å føde..
Så vi er skapt til dette. Jeg har 5-6 uker igjen, og nå har jeg begynt å glede meg, mest for å få det overstått, og fordi jeg har stor mage, og er lei..

Var på omvisning på fødeavd. og det trygget meg veldig, så det vil jeg anbefale på det sterkeste..Har også vært på svangerskapskurs..jo mer " saklig " informasjon dess tryggere blir jeg..

Dette klarer du utmerket, får du panikk eller blir redd får du beroligende som gjør at du blir likeglad..så ikke gru deg!

Klemmer fra meg som også er/har vært og til tide er livredd for det samme som deg.

At du gjør deg masse tanker er en del av forberedelsesprosessen:-))
 
Skjønner godt at du begynner å engste deg nå når det nærmer seg fødselen. Jeg fikk mitt første barn for 6 år siden og det var setefødsel. Fødte vaginalt og fikk vite at det ble setefødsel bare to uker før, så jeg var og ganske bekymret da. Men da riene startet om natten var det som om all nervøsiteten forsvant. På sykehuset ble jeg tatt godt i mot og jeg fikk liksom aldri tid til å være redd. Kjente at angsten kom smygende et par ganger, men innstilte meg på å ta det som kom.
Jeg fikk epidural og da slappet jeg veldig av, så fødselen gikk kjempefint og smertene var faktisk ikke så ille.
Det jeg prøver å si er at du må prøve å legge frykten til side og forestille deg at dette er som et tog du bare må hoppe på, selv om du ikke vet nøyaktig hvor det fører deg. Gi deg over til det ukjente og la leger og jordmødre vise vei når den tid kommer. Det kommer nok til å gå mye bedre enn du tror, det er jeg sikker på. Tror faktisk at fødselsangst kan gjøre fødselen værre. Gled deg til riene begynner, det gjør jeg, for da vet jeg at jeg endelig får møte det lille barnet som ligger i magen min.....

Ønsker deg lykke til med fødselen!
 
Jeg tenker nesten ikke på fødselen, jeg.....!!!! Føler meg totalt unormal!!!! Jeg tar alt helt med ro, men det er kanskje ikke bra det heller..... Hvis dere ser under spør jordmor Monica, "naturlig fødsel", er spørsmålet mitt der.
Jeg har jo ikke født før, så jeg vet ikke hva jeg går til. Har flere venninner som har FLERE barn, og de har jo fortalt....

Jeg gruer meg ikke, men det kommer kanskje når det nærmer seg. Flere som har sagt til meg at de sier "de vil ikke mer" midt under fødselen... [:)] men det er fort glemt! Og da er det jo for sent! Hehe....
 
Back
Topp