Fødselsangst

[Treningsfreak]

Hei!

Er det noen andre her med fødselsangst? Føler meg så alene og rar, og litt lei av de som svarer meg med at: jammen det går fint, du får det jo til!

For jeg får helt panikk av å tenke på at jeg skal igjennom en fødsel. Har fått panikkanfall ved noen tidligere anledninger og får det nå av å tenke på fødsel. Noen andre som også har dette?

Noen som vurderes til keisersnitt? Jeg har fått tilbud og tror jeg bør takke ja..

 

[HildeFraNordSør]

Jeg har/hadde også fødselsangst. I litt mindre grad nå enn før første, men det forsvinner ikke helt.
Ikke greit av andre å avfeie redselen på den måten. Men de prøver vel bare å trøste eller motivere.
Det er jo veldig bra at du kan velge. Og hvis du ikke har bestemt deg 100 %, kan du jo reflektere litt over det, og kanskje gå til samtaler hos jordmor. Hvis du forestiller deg hver situasjon, hvilken føles tryggest?

 

[mymy]

Har du fått samtale med jordmor om det eventuelt henvisning til pyskolog via helsestasjonen? En samtale på rådgivningsenteret på kk?
Tenker du må velge det som kjennes tryggest ut for deg. Om det er keisersnitt så gjør du det. Kanskje ting endrer seg etterhvert for deg da kan du ombestemme deg i såfall.
Er nok flere om kjenner på det men gjerne ikke snakker høyt om det pga det standardiserte svaret man oftest får. Du fikser det..
Velg det som føles tryggest så ikke angsten blir alt du tenker på i graviditeten!

 

[Bosslady92]

Jeg må helt ærlig si at jeg har fått mer fødselsangst for hver unge. Ikke fordi jeg har hatt vanskelige fødsler - faktisk har jeg to styrtfødsler uten noen komplikasjoner bak meg og forventer det med tredjemann også. Men fordi jeg ikke takler å miste kontrollen.. At det går så fort forsterker det hele, så forrige fødsel var sånn sett enda verre (raskere) enn første.. Med forrige hadde jeg nok glemt mye fra første og det gikk helt fint, hadde heller ikke spesielt store bekymringer i svangerskapet, frem til pressriene var igang og da fikk jeg panikkanfall. Nå husker jeg det, så denne gangen er jeg livredd på forhånd.

Tror jeg har like mye angst for angsten, som for selve fødselen. Er en del skam også, at jeg som har "så raske, lette fødsler" ikke takler det, ikke klarer ta meg sammen etc men heller skriker ukontrollert og hyperventilerer... prøvde nevne det for jordmor men det ble avfeid gitt, nettopp fordi det gikk "fint" de to andre gangene ("SÅ ille kan det ikke ha vært")..

 

[HildeFraNordSør]

prøvde nevne det for jordmor men det ble avfeid gitt, nettopp fordi det gikk "fint" de to andre gangene ("SÅ ille kan det ikke ha vært")..

Det er det verste jeg har hørt! Kommunejordmor? Ville bedt om (henvisning til) samtale om fødselsangst med jm på sykehuset.

 

[Treningsfreak]

Har du fått samtale med jordmor om det eventuelt henvisning til pyskolog via helsestasjonen? En samtale på rådgivningsenteret på kk?
Tenker du må velge det som kjennes tryggest ut for deg. Om det er keisersnitt så gjør du det. Kanskje ting endrer seg etterhvert for deg da kan du ombestemme deg i såfall.
Er nok flere om kjenner på det men gjerne ikke snakker høyt om det pga det standardiserte svaret man oftest får. Du fikser det..
Velg det som føles tryggest så ikke angsten blir alt du tenker på i graviditeten!

Jeg har/hadde også fødselsangst. I litt mindre grad nå enn før første, men det forsvinner ikke helt.
Ikke greit av andre å avfeie redselen på den måten. Men de prøver vel bare å trøste eller motivere.
Det er jo veldig bra at du kan velge. Og hvis du ikke har bestemt deg 100 %, kan du jo reflektere litt over det, og kanskje gå til samtaler hos jordmor. Hvis du forestiller deg hver situasjon, hvilken føles tryggest?

Kommer rett fra samtale med psykologen på helsestasjonen, og skal tilbake om noen uker! Var veldig fint å bli kjent med henne og få snakket litt om hvordan jeg føler det rundt den panikkangsten jeg opplever når jeg tenker på fødsel. Var så fint, og gleder meg (selvom jeg gråt masse) til å snakke videre med henne og med jordmor. Har heldigvis begge disse som svarer meg med trygghet og ja, sier ting jeg føler jeg trenger å høre. Som at det er mye mer normalt enn man skulle trodd. Fordi ja, de fleste ikke vil snakke høyt om det, og det normaliseres i samfunnet at «alle får det til» og «når man skal føde så blir man klar». Jeg er på ingen måte der at jeg gleder meg til fødsel. Jeg gleder meg sååå mye til å utvide familien, men selve fødselen er noe som holder meg våken om natta, stressa gjennom dagen og ja. Tanken på keisersnitt gjør meg så mye roligere. Har ikke bestemt meg, for vil ikke ta noen forhastede avgjørelser, så blir veldig godt å få snakket mer med psykologen, jordmor og de på sykehuset der jeg skal føde.

Dette forumet er så godt å ha! Så deilig å ha noen støttende ord, og ikke bare den vanlige: «men det går fint, det takler du nok så bra så. Vent og se.»

Ikke at det er noe greit å lese at fler sliter med det, men det at man har en gjeng der man kan snakke om alt, støtte hverandre og vise både omsorg, medfølelse og forståelse for kjipe, uvanlige, vanlige, vanskelige og egentlig alleslags situasjoner

 

[Vetlespire]

Jeg hadde voldsomt til fødselsangst med første. Syntes alt med det bare virket så fryktelig ulogisk, og hvordan et barn skulle få til å komme ut osv. Mye var nok rett og slett fordi jeg ikke hadde opplevd en fødsel tidligere. Når det er sagt så skrev jeg et godt fødebrev, snakket mye med jordmor og fikk ha med moren min under fødsel. Dette hjalp veldig. Resultatet var at jeg hadde en drømmefødsel fra start til slutt. Fra vannet gikk og til babyen var ute så tok det 24 timer, men jeg syns det var en god erfaring å ha med, samt at det dempet frykten for å føde igjen veldig. Jeg reflekterte over mine tryggheten og hva jeg ønsket å ha med under fødsel og dette trornjeg har hjulpet meg veldig, det sammen med fødekurs fra positivfødsel

 

[Bosslady92]

Det er det verste jeg har hørt! Kommunejordmor? Ville bedt om (henvisning til) samtale om fødselsangst med jm på sykehuset.

Kommunejordmor ja. Jeg har vurdert å be om å bytte jordmor (ikke pga dét, men fordi hun jeg har fått denne gangen er en nær venninne av ekskona til mannen min, og selv om mannen og eksen har et bra forhold så er det likevel en anelse rart for meg.. kanskje det også påvirker hvor tydelig jeg klarer være på hvor redd jeg faktisk er, men samtidig syns jeg min ærlige beskrivelse av panikkanfallene under de to andre fødslene burde si litt..), men så er jeg så redd det blir skikkelig pinlig (mest for meg sannsynligvis, antar alle jordmødrene har opplevd at folk har byttet før..... ) hvis jeg da møter på henne i graviditetssammenheng igjen... Jeg må ha ambulanse med jordmorfølge når fødselen starter og da er det omtrent 33% sjanse for at det er hun som har vakt

 

[Eds:)]

Jeg må helt ærlig si at jeg har fått mer fødselsangst for hver unge. Ikke fordi jeg har hatt vanskelige fødsler - faktisk har jeg to styrtfødsler uten noen komplikasjoner bak meg og forventer det med tredjemann også. Men fordi jeg ikke takler å miste kontrollen.. At det går så fort forsterker det hele, så forrige fødsel var sånn sett enda verre (raskere) enn første.. Med forrige hadde jeg nok glemt mye fra første og det gikk helt fint, hadde heller ikke spesielt store bekymringer i svangerskapet, frem til pressriene var igang og da fikk jeg panikkanfall. Nå husker jeg det, så denne gangen er jeg livredd på forhånd.

Tror jeg har like mye angst for angsten, som for selve fødselen. Er en del skam også, at jeg som har "så raske, lette fødsler" ikke takler det, ikke klarer ta meg sammen etc men heller skriker ukontrollert og hyperventilerer... prøvde nevne det for jordmor men det ble avfeid gitt, nettopp fordi det gikk "fint" de to andre gangene ("SÅ ille kan det ikke ha vært")..

Jeg er enig med deg, den følelsen av å miste kontroll. Det skjedde med nr 2, og det gjør at jeg ska be om utskrift av fødselsjournal og lese meg opp for å prøve å få kontroll/huske hva som skjedde.