Føler med deg. Jeg har nå baby2 under produksjon og har akkurat passert halvveis. Jeg kom meg gjennom fødsel nr 1, og vet det går igjen, men kjenner på mange av de samme fryktene.
Jeg var og er enda veldig redd for nåler. Har et sterkt kontrollbehov og unngår smerte så godt det lar seg gjøre. Liker ikke ukjente ting, vil ha kontroll og oversikt.
Jeg var inne på tanken på å be om planlagt keisersnitt men ble holdt igjen av meg selv pga min nåleskrekk. Man må ha to venefloner, kateter og spinal.
Skrev fødebrev ved fødsel nr1, hadde planlagt hjemmefødsel men fikk svangerskapsforgiftning så det ble innleggelse, 5 dagers induksjon, endte i keisersnitt, og det var for meg det verst tenkelige. Men baby måtte ut, og da klarer man mye rart.
Jeg gikk enn del ganger til samtaler på sykehuset, det hjalp på en måte, for jeg ble tatt seriøst. Mine mange frykter ble ikke bagatellisert eller avfeid. Men man blir ikke kurert for sykehusskrekk eller fødselsangst på noen få ganger.
Det var mye hjelp i fødebrev. Jeg følte da at jeg hadde kontroll, og de gjorde som jeg hadde bedt om. Jeg fikk ting gradvis, og info som de mente var hensiktsmessig for meg. De tok alt opp mens min partner var i rommet, så han kunne hjelpe meg med å sortere info og løpske tanker.
Vær så ærlig du kan, skriv fødebrev med preferanser fra forskjellige utfall.
Masse lykke til! Vi klarer mer enn vi tror.