Fødselsangst

[Klo]

«Kvinnen som satt foran meg på poliklinikken, bare gråt. Hun visste ikke helt hvorfor...»

Leste nettopp denne artikkelen i Foreldre&barn: https://www.klikk.no/foreldre/slik-kan-du-takle-fodselsangst-6975414. Jeg kjente meg så utrolig godt igjen!

På tirsdag var jeg på Rådgivningssenteret for å snakke gjennom forrige fødsel og for å planlegge kommende fødsel. Gråt meg gjennom hele samtalen på 90 minutter. Og lurer nå på hvorfor ingen har fortalt meg at jeg har fødselsangst? Jeg ble henvist av jordmor som raskt oppdaget at det var vanskelig for meg å snakke om forrige fødsel, men hun har aldri nevnt ordet fødselsangst! Og om fødselsangst er slik som beskrevet i artikkelen er det ingen tvil om at jeg har det...

Andre med fødselsangst? Hvordan følges dere opp?

 

[Mia_mini]

Jeg har det. Har alltid hatt det.
Løsningen for min del er å få keisersnitt. Så ingen oppfølging er nødvendig.
Men jeg har fått inntrykk av at det blir tatt på alvor og at man får tettere oppfølging om man ønsker å prøve vaginal fødsel igjen.

 

[Gossow]

Her har det blitt verre for hver fødsel.
Med første hadde jeg ingen angst, men visste jo at det skulle bli tøft. Med nummer 2 gruet jeg meg mer, men vil nok ikke klassifisere det som angst. Men nesten. Opplevelsen var fryktelig tøff, selv om alt gikk veldig fint.

Denne gangen er det derimot mye skumlere. Er så kort tid siden sist. Minste er 1,5 år. Har vært på sykehuset til samtale 1 - 2 ganger per måned. Skrevet fødebrev i journalen min på sykehuset sammen med jordmor, gått gjennom muligheter sammen med både jordmor og gynekolog.

Har heldigvis blitt beroliget en del med at jeg ikke skal oppleve det samme som sist (livmorhalsen min var full av arrvev som måtte åpnes med tang, deretter styrtfødsel). Blir satt igang (det har jeg blitt med alle) innlagt Epidural før evt rie drypp startes (ikke rukket epidural med de andre to). Får også modningsakupunktur og stripping i forkant for å forhåpentligvis gjøre en igangsettelse lettere.

Første 20 ukene av graviditeten, som forøvrig ikke var planlagt, var det det eneste jeg tenkte på. Gledet meg lite over det for frykten overskygget alt.. Men, med all hjelpen jeg har fått, og planene som er lagt, så gleder jeg meg nå veldig over lillemor som skal komme. Gruer meg helt forferdelig fortsatt, men det er ikke en angst som tar over hverdagen for meg lengre.

 

[Februarbaby2021]

Jeg har fødselsangst og har hatt det lenge før jeg ble gravid med første. Ingenting ble gjort da, annet enn at jeg leste kun om positive fødsler og hva jeg kunne gjøre for en positiv fødsel. Dessverre fikk jeg en traumatisk fødsel. Denne gangen har jeg hatt samtale med sykehuset, de vet hvilken feil de gjorde sist og kan derfor gjøre det anerledes denne gangen, det vil forhåpentligvis gjøre at jeg får en bedre opplevelse for fødselen. Jeg skrev fødebrev første gangen og skal gjøre det denne gangen også, da får jordmor som har ansvaret med seg hva som er store frykter og hva jeg ønsker uten at jeg må gjenta meg selv, for jeg vet at jeg ikke blir så god på å formulere meg når jeg er der da jeg lider av sykehusskrekk/ legeskrekk osv.

jeg gruer meg veldig, og tenker minst mulig på det. Men etter denne samtalen så ser jeg litt mer lyst på det.

håper du får den hjelpen du trenger! Sender deg en styrkeklem!

 

[Klo]

Jeg har det. Har alltid hatt det.
Løsningen for min del er å få keisersnitt. Så ingen oppfølging er nødvendig.
Men jeg har fått inntrykk av at det blir tatt på alvor og at man får tettere oppfølging om man ønsker å prøve vaginal fødsel igjen.

Så bra at du får keisersnitt! Og at du er fulgt opp

Det endte med keisersnitt med førstemann, og jeg ønsker vaginal fødsel denne gangen (som jeg også ønsket første gang). Vet jeg får en time til med samtale hos jordmor på sykehuset.

 

[Klo]

Her har det blitt verre for hver fødsel.
Med første hadde jeg ingen angst, men visste jo at det skulle bli tøft. Med nummer 2 gruet jeg meg mer, men vil nok ikke klassifisere det som angst. Men nesten. Opplevelsen var fryktelig tøff, selv om alt gikk veldig fint.

Denne gangen er det derimot mye skumlere. Er så kort tid siden sist. Minste er 1,5 år. Har vært på sykehuset til samtale 1 - 2 ganger per måned. Skrevet fødebrev i journalen min på sykehuset sammen med jordmor, gått gjennom muligheter sammen med både jordmor og gynekolog.

Har heldigvis blitt beroliget en del med at jeg ikke skal oppleve det samme som sist (livmorhalsen min var full av arrvev som måtte åpnes med tang, deretter styrtfødsel). Blir satt igang (det har jeg blitt med alle) innlagt Epidural før evt rie drypp startes (ikke rukket epidural med de andre to). Får også modningsakupunktur og stripping i forkant for å forhåpentligvis gjøre en igangsettelse lettere.

Første 20 ukene av graviditeten, som forøvrig ikke var planlagt, var det det eneste jeg tenkte på. Gledet meg lite over det for frykten overskygget alt.. Men, med all hjelpen jeg har fått, og planene som er lagt, så gleder jeg meg nå veldig over lillemor som skal komme. Gruer meg helt forferdelig fortsatt, men det er ikke en angst som tar over hverdagen for meg lengre.

Etter å ha lest mer om fødselsangst så har jeg nok en mild versjon. Kommer mest når jeg snakker med helsepersonell... Kjenner meg igjen i fryktelig tøff opplevelse.

Så godt at du også har fått skrevet fødebrev i journalen din! Det har i hvert fall gjort meg litt roligere. Og at graviditetsgleden er tilbake

 

[Klo]

Jeg har fødselsangst og har hatt det lenge før jeg ble gravid med første. Ingenting ble gjort da, annet enn at jeg leste kun om positive fødsler og hva jeg kunne gjøre for en positiv fødsel. Dessverre fikk jeg en traumatisk fødsel. Denne gangen har jeg hatt samtale med sykehuset, de vet hvilken feil de gjorde sist og kan derfor gjøre det anerledes denne gangen, det vil forhåpentligvis gjøre at jeg får en bedre opplevelse for fødselen. Jeg skrev fødebrev første gangen og skal gjøre det denne gangen også, da får jordmor som har ansvaret med seg hva som er store frykter og hva jeg ønsker uten at jeg må gjenta meg selv, for jeg vet at jeg ikke blir så god på å formulere meg når jeg er der da jeg lider av sykehusskrekk/ legeskrekk osv.

jeg gruer meg veldig, og tenker minst mulig på det. Men etter denne samtalen så ser jeg litt mer lyst på det.

håper du får den hjelpen du trenger! Sender deg en styrkeklem!

Godt å høre at du er i samtale med sykehuset allerede! Har de lagt fødebrevet ditt inn i journalen?
Rett før eller under fødsel er ikke det beste tidspunktet for å formulere seg

Jeg merker også at jeg ser lysere på det etter samtalen på sykehuset. Skulle gjerne ønske at den kom i etterkant av første fødsel! Så kanskje noen av de følelsene jeg har nå kunne vært unngått!

Styrkeklem tilbake!

 

[Neidajoda]

Jeg synes det er rart man ikke prater mer om fødselen i tiden rett etter den, når alle følelsene er fersk. Jeg trodde virkelig man skulle det, både på utskrivningssamtalen på sykehuset, og på 6-ukerskontrollen. På utskrivningssamtalen sa bare jordmoren "Ja, og så gikk fødselen bra seg jeg", og så skyntet hun seg videre. Fikk ikke pratet om den i det hele tatt. Samme hos legen, legen bare konstanterte at "alt gikk bra, ja", og skuflet meg ut døren så fort hun kunne.

Så da brant jeg inne med masse jeg gjerne skulle snakket med noen om.

Jeg har ikke angst for selve fødselen, for den druknet i det negative som skjedde på barsel etter fødselen, da.. Jordmoren skulle nå henvise meg til samtale på sykehuset for å prate om omstendighetene rundt det, så håper jeg får komme til, nå i kononatider.

 

[Februarbaby2021]

Godt å høre at du er i samtale med sykehuset allerede! Har de lagt fødebrevet ditt inn i journalen?
Rett før eller under fødsel er ikke det beste tidspunktet for å formulere seg

Jeg merker også at jeg ser lysere på det etter samtalen på sykehuset. Skulle gjerne ønske at den kom i etterkant av første fødsel! Så kanskje noen av de følelsene jeg har nå kunne vært unngått!

Styrkeklem tilbake!

ikke lagt fødebrevet mitt med i journalen enda, da jeg ikke har skrevet det enda. Så tar det med når jeg er fødende.

jeg skulle også ønske det var en samtale etter fødsel, det hadde nok hjulpet meg mye. Mest for å få vite hva som gikk galt, da hadde jeg kanskje ikke brukt 2,5 år på å tro at jeg gjorde en elendig jobb og at kroppen min ikke funker til føding. Da det viser seg at det var en liten feil gjort av jordmor som kunne vært gjort anerledes... noe som både er vondt og godt å vite nå.

Håper du får en god fødsel og at du får den hjelpen du trenger når du er under fødsel

 

[Mario]

Jeg har ikke fødselsangst, og skal ikke late som at jeg vet noe om hvordan det oppleves. Men vil bare tipse om et fødselskurs jeg var på nå nylig. Der var det to jenter som hadde fødselsangst, og etter endt kurs begynte begge å kjenne på en viss grad av trygghet og mestringstro, som de ikke hadde hatt tidligere.

For min egen del (førstegangs) så ga kurset meg så mye utrolig god informasjon om kropp og hva jeg helt konkret kan gjøre selv for at fødselen skal gå best mulig, at jeg gleder meg skikkelig.

Kurset heter Smertefri Fødsel.