Da går mitt fjerde svangerskapet mot slutten og angsten blir bare værre for kvar dag som går.... Eg har ikkje hatt fødselsangst i mine 3 andre svangerskap... Men tredje fødselen gjorde nåke med meg...
Dei to første kom riktig vei og i grei tempo, ingen komplikasjoner og va drømme fødsler. Starta med rier og jobba meg igjennom dei...
Tredje mann derimot, fant ut at han måtte snu seg i uke 39 i sete/tverrleie, bære for å visa kor sta han e.. Sia eg hadde to vanlige og fine fødsler trudde eg ikkje at dette skulle bli problem å føde i sete, litt skummelt med tanken på at det var noe nytt.. Eg blei igangsatt på føden rett etter termin, nåke som va heilt ok.. Riefremkallende og dei fekk venda han med rumpa ned i håp at han blei liggande sånn. Men tredje mann va ikkje tenkt til å komme ut frivillig, stritta i mot riene med å synke i puls og motarbeide... Jordmor stoppa heile dryppen og tok vatne under tvil for eg va nett vippa 2cm som e grensa til å ta vatne... Da va eg lagt med drypp i 4 tima og ingen framgang, jordmor tok da knusande med ro og sa ho kom tilbake etter ei stund... Gubben måtte på do så han måtte ut i gangen for å finne toalett... Lite viste eg at da va starten på helvette.. Vanne ble tatt kl 23:04 og eg var aleine på rommet 23:08... Riene begynte å rive godt sjøl under bedøvelsen tå epidural... Det ble ikkje pause mellom riene og eg trykte frebrilskt på den røde snorknappen. Inn kom jordmor i all ro og prøvde å roe meg ned.. Tok på seg hanskene i sakte film aktig og sku no skjekke meg forda eg ba ho om det... Ikkje lenge etter fekk jordmor pannik utrykk og ho trykte på nød knappen.... Inn stormet den ein etter den andre og gubben va forsatt på do...
Etter det gjekk alt fort å gale minstn va på vei ut, gubben blei funnet og kom inn og fekk sjå bein dinglende utav meg... Lille mann va ute 23:23.... Tydligvis hadde minstn hastverk med å komme seg ut når døre først sto åpent...
Etter den fødselen har eg angst for at fjerde mann skal ta ein samme vri som store bror... Jordmor er usikker på leie no når eg er 36 uker på vei og har henvist meg videre men ikkje fått time ennå... Eg kjenner at tullo ligg akkurat på samme viset som storebror og ser svart på heile fødselen alle spark og bevegelser skjer nede i bekkenet... Ingen oppe.. Angsten hjemsøker meg i drømmer, drømme eg føder aleine på badet eller at ting går heilt bananas og i bevist tilstand kommer angsten, kjenner etter alt som kan tyde på fødsel eller værre... Livredd vannet skal gå heime og eg må ta imot ungen sjøl.. Bur 1t og 30min fra sjukehuset itillegg...
Aah måtte få ut frustrasjon og redselen her siden gubben e ikkje komfortabel med å prate om dette, han har litt angst sjøl at ting skal gå gale... Håper det går fint å dele denne angsten her med dere
Dei to første kom riktig vei og i grei tempo, ingen komplikasjoner og va drømme fødsler. Starta med rier og jobba meg igjennom dei...
Tredje mann derimot, fant ut at han måtte snu seg i uke 39 i sete/tverrleie, bære for å visa kor sta han e.. Sia eg hadde to vanlige og fine fødsler trudde eg ikkje at dette skulle bli problem å føde i sete, litt skummelt med tanken på at det var noe nytt.. Eg blei igangsatt på føden rett etter termin, nåke som va heilt ok.. Riefremkallende og dei fekk venda han med rumpa ned i håp at han blei liggande sånn. Men tredje mann va ikkje tenkt til å komme ut frivillig, stritta i mot riene med å synke i puls og motarbeide... Jordmor stoppa heile dryppen og tok vatne under tvil for eg va nett vippa 2cm som e grensa til å ta vatne... Da va eg lagt med drypp i 4 tima og ingen framgang, jordmor tok da knusande med ro og sa ho kom tilbake etter ei stund... Gubben måtte på do så han måtte ut i gangen for å finne toalett... Lite viste eg at da va starten på helvette.. Vanne ble tatt kl 23:04 og eg var aleine på rommet 23:08... Riene begynte å rive godt sjøl under bedøvelsen tå epidural... Det ble ikkje pause mellom riene og eg trykte frebrilskt på den røde snorknappen. Inn kom jordmor i all ro og prøvde å roe meg ned.. Tok på seg hanskene i sakte film aktig og sku no skjekke meg forda eg ba ho om det... Ikkje lenge etter fekk jordmor pannik utrykk og ho trykte på nød knappen.... Inn stormet den ein etter den andre og gubben va forsatt på do...
Etter det gjekk alt fort å gale minstn va på vei ut, gubben blei funnet og kom inn og fekk sjå bein dinglende utav meg... Lille mann va ute 23:23.... Tydligvis hadde minstn hastverk med å komme seg ut når døre først sto åpent...
Etter den fødselen har eg angst for at fjerde mann skal ta ein samme vri som store bror... Jordmor er usikker på leie no når eg er 36 uker på vei og har henvist meg videre men ikkje fått time ennå... Eg kjenner at tullo ligg akkurat på samme viset som storebror og ser svart på heile fødselen alle spark og bevegelser skjer nede i bekkenet... Ingen oppe.. Angsten hjemsøker meg i drømmer, drømme eg føder aleine på badet eller at ting går heilt bananas og i bevist tilstand kommer angsten, kjenner etter alt som kan tyde på fødsel eller værre... Livredd vannet skal gå heime og eg må ta imot ungen sjøl.. Bur 1t og 30min fra sjukehuset itillegg...
Aah måtte få ut frustrasjon og redselen her siden gubben e ikkje komfortabel med å prate om dette, han har litt angst sjøl at ting skal gå gale... Håper det går fint å dele denne angsten her med dere
tullo her lå i sete/tverrleie i 5 dager så kjenner eg no at ho ligg meir riktig, spark oppe i siden og hikkingen e nede i bekkenet.. Men frykter forsatt at ho skal turne mer inni der... Så håper eg møter forståelige jm på fredag 