Fødselsangst

[babyliten]

ADVARSEL: Sippeinnlegg!!

De siste ukene nå har jeg begynt å slite skikkelig når det kommer til dette med fødsel. Nervene river meg i biter snart, og jeg ligger å tenker på natta så jeg har alt mellom 0-3 timer søvn i døgnet. Vi skal inn på st.olavs nå på torsdag for å snakke om igangsettelse av fødselen, men jeg er livredd for å få avslag Fødselen med nr. 1 var så traumatisk og endte i katastrofe keisersnitt, så jeg vil ikke gå helt til termin- noe som både lege og jordmor har støtta meg i, derfor ble de enige om å henvise meg inn for å få til en avtale. Men så virker det som det er så "lett" å få ett keisersnitt, så ser jo egentlig ikke helt at det skal være noe verre å bli satt igang.

Nå som alt nærmer seg så kjenner jeg mer og mer på at det må være fødselsangst jeg har. For ikke klarer jeg å snakke om dette til noen for jeg vil det skal fremstå som at jeg gleder meg og hipp hurra. Men innerst inne er jeg livredd ett nytt keisersnitt og ikke minst tiden etterpå. Selvfølgelig vet jeg at det ikke trenger å bli slik, men den fødselen sitter som støpt selv om det er syv år siden.

Noen som vil dele historier de har opplevd om igangsettelse?

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg har ingen erfaring med igangsettelse, men vil gjerne ønske deg lykke til ♡

 

[Maje-Mor]

Ikke akkurat det samme, heller motsatt her - jeg vil helst slippe igangsettelse. Hadde det på fødselen for 3 år siden og mesteparten av fødselsangsten min handler om igangsettelsen. Har vært til samtaler, og får lov å gå litt ekstra over denne gang hvis alt er fint på målinger. Det sagt, alle fødsler er forskjellige, og å føle seg trygg er alfa omega. Mange har jo også god erfaring med igangsetting.

 

[Everlasting]

Jeg har ikke direkte erfart det selv, men en venninne av meg ble igangsatt rundt en uke før termin fordi faren hennes døde da. Hun var ganske umoden og måtte noen runder med piller og ballong til før det startet. Husker ikke alt så godt lengre da det er ett år siden, men det var visst mye smårier og tok lang tid.

Men har også lest at det både kan gå fort og sakte med igangsetting. Tror det kommer veldig an på hvor klar kroppen er i utgangspunktet. Hvor lenge før termin kunne du tenkt deg å bli igangsatt?

 

[babyliten]

Jeg har ikke direkte erfart det selv, men en venninne av meg ble igangsatt rundt en uke før termin fordi faren hennes døde da. Hun var ganske umoden og måtte noen runder med piller og ballong til før det startet. Husker ikke alt så godt lengre da det er ett år siden, men det var visst mye smårier og tok lang tid.

Men har også lest at det både kan gå fort og sakte med igangsetting. Tror det kommer veldig an på hvor klar kroppen er i utgangspunktet. Hvor lenge før termin kunne du tenkt deg å bli igangsatt?

Jeg har lest en god del og snakket med folk rundt her som har blitt igangsatt, så jeg har begynt å skjønne at dette kan ta på tiden. Samtidig så er jeg forberedt på at det blir hardt til kroppen å gå igjennom om kroppen ikke er helt moden for fødsel enda - men jeg vil heller det enn å eventuelt igjennom det samme igjen.

Har egentlig ikke tenkt så hardt på det. Dette tenkte jeg å høre litt om nå på torsdag. Ser helst at det skjer før slutten av august, da jeg skal i en veldig krevende og påkjennende rettsak da. Men jeg har ingen erfaring rundt dette, så jeg håper de på sykehuset klarer å gi litt svar på akkurat det

 

[Lilla Gumman]

Jeg ble igangsatt med førstemann, men det var noen dager etter termin og jeg var moden, så det blir vel ikke helt det samme. Fikk innsatt sånn tablett i skjeden i 12-tiden om kvelden, ble trilla inn på fødestua i 4-tida og gutten kom til verden litt før 8 om morgenen, så det var fort gjort. Veene kom i ett uten pause mellom, noe jeg ble forklart var vanligere etter igangsetting (men jeg hadde det litt slik med nummer 2 også, så usikker på hvor mye som skyldtes igangsettingen).

 

[babyliten]

Jeg ble igangsatt med førstemann, men det var noen dager etter termin og jeg var moden, så det blir vel ikke helt det samme. Fikk innsatt sånn tablett i skjeden i 12-tiden om kvelden, ble trilla inn på fødestua i 4-tida og gutten kom til verden litt før 8 om morgenen, så det var fort gjort. Veene kom i ett uten pause mellom, noe jeg ble forklart var vanligere etter igangsetting (men jeg hadde det litt slik med nummer 2 også, så usikker på hvor mye som skyldtes igangsettingen).

Ja ser for meg det er helt annet når man er moden for det
Har snakket litt med en nabo av meg som nylig har født, og hun ble satt på drypp og hele pakka, hun fikk ungen rundt termin- og hun sa at hun hadde rier konstant da hun ble satt på drypp, så jeg er heldigvis ganske forberedt på at det kan bli knallhardt.

 

[MorSolstråle]

Jeg ble satt igang to uker før termin med mine begge! Var umoden begge gangene! Med første fikk jeg vel tre tabletter som gjorde at fødselen startet! Når riene begynte gikk fødselen veldig fort! Tok meg 20 min fra jeg fikk første rie til baby var ute! Det gikk i mine øyne litt for fort men hadde en fin fødsel selvom! Eneste var at jeg ikke fikk noen pauser mellom riene! Med andre gang ble jeg satt igang med ballong noe som var en del ubehagelig! Skulle egentlig ligge med denne et døgn ca før jeg skulle få tabletter! Men min fødsel startet av ballongen på kvelden og ballongen falt ut! 4 timer etter var baby ute! Dette var en mye bedre fødsel da jeg fikk pausene mellom hver rie! Tror det er viktig at du forklarer angsten din nøye til den jordmor som skal ta imot babyen din for veldig ofte er de flinke til å støtte deg ekstra slik at fødselen blir bra! Ønsker deg lykke til!!

 

[LilleUllsokk]

ADVARSEL: Sippeinnlegg!!

De siste ukene nå har jeg begynt å slite skikkelig når det kommer til dette med fødsel. Nervene river meg i biter snart, og jeg ligger å tenker på natta så jeg har alt mellom 0-3 timer søvn i døgnet. Vi skal inn på st.olavs nå på torsdag for å snakke om igangsettelse av fødselen, men jeg er livredd for å få avslag Fødselen med nr. 1 var så traumatisk og endte i katastrofe keisersnitt, så jeg vil ikke gå helt til termin- noe som både lege og jordmor har støtta meg i, derfor ble de enige om å henvise meg inn for å få til en avtale. Men så virker det som det er så "lett" å få ett keisersnitt, så ser jo egentlig ikke helt at det skal være noe verre å bli satt igang.

Nå som alt nærmer seg så kjenner jeg mer og mer på at det må være fødselsangst jeg har. For ikke klarer jeg å snakke om dette til noen for jeg vil det skal fremstå som at jeg gleder meg og hipp hurra. Men innerst inne er jeg livredd ett nytt keisersnitt og ikke minst tiden etterpå. Selvfølgelig vet jeg at det ikke trenger å bli slik, men den fødselen sitter som støpt selv om det er syv år siden.

Noen som vil dele historier de har opplevd om igangsettelse?

Sniker Ville bare si at jeg forstår deg og at det finnes hjelp! Be om å få time på poliklinikken for å snakke med jordmor. Dere kan lage en plan for fødselen og hva som er viktig for deg. Man kan få innvilget igangsettelse på grunnlag av fødselsangst. Og du kan argumentere med at det må være bedre at du blir innviklet igangsettelse i stedet for ks (selv om jeg skjønner at du ikke ønsker ks, så bør de jo skjønne argumentet). Ønsker deg lykke til og håper du får en fin fødsel

 

[SnøBia]

Hvordan var tiden etterpå? Komplikasjoner? Ser ut som det blir ks her. Prøver unngå tiden etterpå som jeg hadde sist. Men tenker det må være stor forskjell å oppleve hasteks i forhold til et planlagt

 

[babyliten]

Hvordan var tiden etterpå? Komplikasjoner? Ser ut som det blir ks her. Prøver unngå tiden etterpå som jeg hadde sist. Men tenker det må være stor forskjell å oppleve hasteks i forhold til et planlagt

For meg var tiden grusom. Har fortrengt det meste, men noterte masse i tiden etterpå som jeg har enda. Jeg hadde store smerter, samtidig som at det skjedde noe med nervesystemet som gjorde at jeg ikke klarte å stå oppreist uten hjelp. Såret mitt åpnet seg også etter jeg hadde fjernet stiftene, så jeg var mye syk. Men jeg var nok bare utrolig uheldig - og jeg har ikke hørt noen av de jeg kjenner som har vært igjennom ett planlagt ks har hatt komplikasjoner, så du har nok ingenting å bekymre deg for

 

[SnøBia]

Huff hørtes trist ut, og førte sikkert med seg mye vanskelig. Kan det ha vært bedøvelsen som gjorde noe med nervesystemet? Feilstikk ? Håper du får helt annen opplevelse denne gangen

 

[Karius]

Jeg ble igangsatt med første og riene kom som et smell og hadde rier konstant til han kom ut. Gutten ble også veldig stresset og jeg var et hårsbredd fra å ende opp med keisersnitt, som dessverre er en risiko ved igangsettelse. Han ble til slutt tatt med tang da fosterlyden ble borte og jeg revnet fra ende til annen. Riften sliter jeg med enda 6 år etterpå. Med nr 2 startet fødselen av seg selv og både jeg og jenta i magen fikk en mye bedre opplevelse.
Så for min del hadde jeg villet unngå igangsettelse og håper inderlig min fødsel starter før jeg skal igangsettes.

 

[babyliten]

Huff hørtes trist ut, og førte sikkert med seg mye vanskelig. Kan det ha vært bedøvelsen som gjorde noe med nervesystemet? Feilstikk ? Håper du får helt annen opplevelse denne gangen

Vet ikke helt hva det kom av. Jeg fikk aldri noe info fra sykehuset, men jeg klarte ikke å stå selv på ca 2 uker. Så var sånn passe flaut da jeg måtte ha hjelp av foreldrene mine til å dusje