fødselsangst

happyness

Glad i forumet
Aprillykke 2016
Noen som har fått fødsels angst?
Nå har det virkelig gått opp for meg at jeg snart skal presse ut en baby og jeg kjenner angsten.
Jeg vil jo bli ferdig og ønsker å få babyen i armene. Men har skrekk for selve fødselen og alle smertene :/
 
Har ikke direkte angst, men gleder meg ikke sånn veldig til jobben som må gjøres, nei.. Men jeg hadde angst med 2 mann. Hjalp å tenke positivt den siste tida, fødselen gikk som en drøm ☺ føler med deg og håper du får en fantastisk opplevelse ❤
 
Første gang viste jeg ikke hva jeg gikk til. Nå vet jeg hva som venter.og kjenner nervene.... humøret svinger opp og ned.
I tillegg har jeg bekkenløsning denne gang og er livredd at det vil være med på å gjøre ting vondere. Prøver å puste ut og håper egentlig den lille bare kommer nå så eg får overstått dette. Ikke kjekt for mannen med en høygravid ustabil dame
 
Har ikke hatt det før nå, men nå som jeg vet det er snakk om dager til jeg skal gjennom det så har angsten meldt seg... Er førstegangsfødende, så vet jo ikke hva jeg går til, og har lav smerteterskel. Men har minst like angst for om alt kommer til å gå bra med ungen som smertene.... Men det er vel verdt det når vi får mirakelet i armene <3
 
Har ikke direkte angst. Kanskje litt fortrengt angst? :-P Tenker skrekken kommer når dagen er der. Prøver så godt jeg kan å ikke tenke på det!

Var litt mer redd under fødsel nr 2, enn med førstemann. Rett og slett fordi jeg visste hva jeg gikk til, og når man ligger og kjenner på rier igjen får man ofte tilbake den fortrengte hukommelsen av smertene fra første gang.. Men skrekken kom ikke før dagen var der som sagt. Fortrengte tanken på fødselen under hele svangerskapet og tenkte minst mulig på det.
 
Har hatt det helt siden nr 1 :s men et par timer hos jordmor der vi fikk prata igjennom endel har hjulpet utrolig på. Men hos meg så er det nok litt i forbindelse med depresjon både før og etter sist fødsel, kanskje nå og. Kjennes ikke værre ut.
 
Jeg hadde fødselsangst fra vi stod med (etterlengtet!) positiv test, og de fire første månedene. Deretter klarte jeg roe ned og tenke på andre ting, som at: fødsel faktisk går ganske fint! At det er en naturlig prosess kroppen er designet for å tåle. At vi har et godt helse-apparat og flinke utdannede folk rundt oss ved fødselen, og at det fort kan gå veldi bra :)
 
Har ikke fødselsangst, men uroer meg litt for lengden på fødselen. Lå på føderommet i 15 timer sist og håper det går litt raskere denne gangen. Og kjenner også på at jeg bekymrer meg for når fødsel skjer i forhold til eldstemann. Rekker vi å få henne til barnepass i tide og hvordan vil det være for henne dersom jeg får mye vondt med en gang?
Ellers stoler jeg fullt og helt på de ansatte på sykehuset og tenker ikke så mye på smertene. Aner jo ikke hvordan det blir denne gangen.
 
Jeg hadde en relativt rask ukomplisert vaginal fødsel sist, har begynt å gruble litt på - tenk om det blir en sånn helt annerledes fødsel denne gangen, som bare varer og varer og diverse... Sikkert helt naturlig å gruble litt nå som det nærmer seg :-)
 
Noen som har fått fødsels angst?
Nå har det virkelig gått opp for meg at jeg snart skal presse ut en baby og jeg kjenner angsten.
Jeg vil jo bli ferdig og ønsker å få babyen i armene. Men har skrekk for selve fødselen og alle smertene :/

Jeg hadde det, men det gikk kjempefint :) Har du lest boka "en god fødsel"? Den hjalp meg veeeeldig! :) anbefaler den og å høre på lydfilen som følger med i boka :)
 
Har ikke angst, men gleder meg virkelig ikke:-/ vet hva som venter, så tenker ikke så mye på det merker jeg. Får bare ta det som det kommer når tiden er inne.
 
Jeg hadde det, men det gikk kjempefint :) Har du lest boka "en god fødsel"? Den hjalp meg veeeeldig! :) anbefaler den og å høre på lydfilen som følger med i boka :)
Nei den har eg ikke lest. Kanskje eg skal prøve den. Nærmer seg veldig nå.
En jeg kjenner som hadde termin 2 dager etter meg fødte igår. Så kan skje når som helst nå ... Wæææ. ..
 
Ingen angst her, hverken for evt keisersnitt eller vaginal fødsel. Lytter til kroppen og følger intuisjonen så går det nok bra!
Og med helsepersonell, rolig mann, og mamma som kommer og passer barna, føler jeg meg helt trygg!
Men føler med dere som har angst og håper dere klarer å tenke positivt, lytte på kroppen din og stole på deg selv! Vi er kvinner og bygd for dette så det går bra! ;)
Lykke til alle sammen:) :)
 
Back
Topp