Fødselsangst

Z

Zara85

Elsker forumet
Julibarna2014
Augustmødrene 2014
Er det noen som har slitt med dette som har funnet noe som har hjulpet! :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Nei beklager. Jeg gledet meg til min første fødsel, og gleder meg til min neste. Det gjorde selvfølgelig grusomt vondt, men hele opplevelsen var fantastisk. Du kan jo få smertelinding om du ønsker. Og husk at fødselen går som regel bra :D

Om du googler litt, så finner du sikert mye nytting info på nett :D
 
Jeg sliter så vidt med det nå. Gruer meg skikkelig, skikkelig :(
 
Gruet meg første gang...gruer meg enda mer denne gangen :-(


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Off, det må være kjipt å grue seg. Hva er det dere gruer dere til?
 
Jeg grua meg veldig til fødselen sist. Og det er helt normalt å grue seg, dette er jo en helt ny opplevelse og man er jo forberedt på at det gjør vondt. Det fine er at man ikke vet helt hvordan det blir. Jeg trodde jeg skulle på totalt panikk når fødselen starta, det skjedde faktisk ikke jeg ble kjempe rolig. Så man trenger ikke bli så redd som man tror. Lykke til med fødselen og tiden frem mot den, jeg vet det er tøft, men det hjelper å snakke om det.=)
 
Ikke direkte/generell fødselsangst, men pga opplevelser ved forrige fødsel så er jeg ikke trygg. Har hatt og skal ha flere samtaler med overlege på sykehuset så vi kan legge en slags plan. Fikk også tilbud om oppfølging på rådgivningssenteret på kvinneklinikken, men takket nei da jeg tenker jeg ikke har den type angst som de kan hjelpe med...

Snakk med jordmor eller fastlege om hvilke tilbud som finnes på deres fødesteder. Det er jo ikke sånn at man skal gå å grue seg til fødsel. Husk også at det er normalt og naturlig å kjenne på spenning ifht fødsel- det trenger ikke nødvendigvis utvikle seg til angst


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Maian skrev:
Off, det må være kjipt å grue seg. Hva er det dere gruer dere til?
Klikk for å utvide …

Sist fødsel for meg var ikke traumatisk på noe vis, alt gikk ekstremt fort og fint. Hadde egentlig en drømmefødsel, vannet gikk kl 4, riene begynte så smått fra kl 17, kl 19.30 hadde jeg to cm og 22.30 var han ute etter 40 min pressing. Så det åpnet seg altfor fort for meg, fikk panikk. Huska ikke å be om smertestillende engang.. Så for meg gruer jeg meg til smerten , for den var kontinuerlig og uten pause, og panikken jeg fikk.
Jeg tror d som er aller værst er at jeg fikk et øyeblikks dødsangst midt inni der, for kroppen min gjorde hva den ville selv, uten at jeg fikk bestemme noe som helst.
Nå som jeg har muligens klart hva som skremte meg, kanskje d er lettere å forklare d til en jordmor og få lagt opp en plan utifra det.. Jeg har jo blitt gravid med vilje, så jeg visste at fødsel kom til å komme.. :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Om da e nåke trøst så grua eg meg forferdele masse før nr.1! Etter at nr 1 var ute var eg klar for nr.2 og såg fram til fødselen. Gler meg minst like mykje denne gangen - er jo kjempe spennande!!:-)
Håpa da rr litt trøst i at det plusteleg kan snu!!:-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg hadde f.angst og det hadde jeg all grunn til! Fy f....

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Jeg hadde styrtfødsel sist, og det er det jeg frykter denne gangen.

Intense, tette rier uten pause, der kroppen tar over og man selv har null kontroll.

Og så er jeg redd for å ikke rekke sykehuset...rakk det såvidt sist.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Mikatta skrev:
Jeg hadde styrtfødsel sist, og det er det jeg frykter denne gangen.

Intense, tette rier uten pause, der kroppen tar over og man selv har null kontroll.

Og så er jeg redd for å ikke rekke sykehuset...rakk det såvidt sist.


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …

Samme her.. :(


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jeg gruer meg fordi det er helt nytt for meg. Er veldig redd for hva som KAN skje.

Dessuten vet jeg ikke hvem jeg skal ha med meg. Ting er så uklart. Er ingen jeg kan tenke meg å ha der, annet enn barnefar. Men det må jo bli opp til han. Så jeg er litt redd for å bli alene. MEN, skal nok klare det også :)


Men alt som er nytt er skummelt når det gjelder graviditet og mitt barn :)


Sent from my iPhone
 
Jeg gruer meg veldig og tenker på alt som kan gå galt. Blir helt kvalm når jeg tenker på fødselen, så prøver å ikke tenke så mye på det. Man må jo igjennom det uansett.
 
Gledet meg til fødselen med førstemann. Men den fødselen ble ganske heftig. Så nå gruer jeg meg til samme opplevelse og kan faktisk begynne å grine fordi jeg gruer meg til fødselen. Mer lyst på ks enn vanlig fødsel.
 
aqe7ejej.jpg


Denne har jeg kjøpt og begynt å lese.. Er spent på om den vil hjelpe .. :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Første gang tenkte jeg "jeg kan ikke grue meg til noe jeg ikke hva er ". Jeg hadde en laaang men fin fødsel. Nå.. gleder meg til selve opplevelsen, men gruer meg til smertene.. for er jo ingen hemlighet at de er heeelt forferdelige.. og har helt hetta for om jeg må klippes og syes :) Jeg slapp unna alt sist... Så har de da fjernet bruk av lystgass ved Fredrikstad sykehus og det hjalp meg utrolig første gangen.. #Har trøsta meg med at skal jeg føde igjen, har jeg jo hvertfall lystgassen# men den gang ei...
 
Går jevnt til psykolog og har hatt samtaler med jm. Hjelper ikke betydelig. .. er ikke så redd for fødselen i seg selv, mn det å miste kontrollen og dø.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Off så mye dere gruer dere til. Jeg er så gald for at jeg gleder meg. Er så spent på hvordan det kommer til å bli denne gangen. Kommer jeg til å gå på overtid denne gangen også? Går det like tregt? osv hehe. Blir det gutt eller jente :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp